Bokmålsordboka
empiri
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en empiri | empirien | empirier | empiriene |
Opphav
av gresk empeiria, av peira ‘forsøk’Betydning og bruk
- metode eller kunnskap som er bygd på observasjoner og erfaringer
- materiale (2) av observasjoner eller erfaringer brukt som grunnlag for forskning
Eksempel
- det fins ingen empiri om dette;
- det bør skaffes empiri før en uttaler seg sikkert