Avansert søk

47 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

brek

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å breke, særlig en enkelt gang
Eksempel
  • vi hørte bjelleklang og brek fra sauer

Nynorskordboka 26 oppslagsord

saueklippar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som klipper sauer

sauebjølle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bjølle som sauer ber

flokk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flokkr; samanheng med fly (10 , opphavleg ‘flygande sverm’

Tyding og bruk

  1. samling av dyr eller menneske;
    Døme
    • treffe ein flokk sauer på fjellet;
    • flokken løyste seg opp;
    • samle seg i store flokkar
  2. gruppe der medlemene er tilhengjarar av same idé eller person;
    Døme
    • Hansen og flokken hans
  3. norrønt skaldekvad utan stev (1);
    til skilnad frå dråpe (1

Faste uttrykk

  • i flokk og følgje
    mange saman, i ein hop; i store mengder
  • i flokk
    i større mengder;
    saman
    • reise i flokk
  • lyfte i flokk
    gjere ei oppgåve saman;
    dele ei byrd

dukknakka

adjektiv

Opphav

av dukke og -nakka

Tyding og bruk

  1. lut (3 i nakken
    Døme
    • dukknakka sauer;
    • eldre og dukknakka
  2. i overført tyding: audmjuka eller resignert
    Døme
    • dukknakka medarbeidarar
    • brukt som adverb
      • gå dukknakka ned i garderoben

 2

interjeksjon

Tyding og bruk

  1. lydord for brekinga til sauer og geiter
    Døme
    • ‘bæ-bæ!’ høyrde dei frå sauefjøset
  2. brukt (saman med fingerpeik) til å uttrykkje skadefryd
    Døme
    • bæ, der kan du ha det så godt!

breke, brekte

breka, brekta

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

gje frå seg langdregen lyd med korte støytar som er særmerkt for sauer og visse andre dyr
Døme
  • sauene breker;
  • ei lita geit brekte oppe i lia