Bokmålsordboka
breke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å breke | breker | breka | har breka | brek! |
| breket | har breket | |||
| brekte | har brekt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| breka + substantiv | breka + substantiv | den/det breka + substantiv | breka + substantiv | brekende |
| breket + substantiv | breket + substantiv | den/det brekede + substantiv | brekede + substantiv | |
| den/det brekete + substantiv | brekete + substantiv | |||
| brekt + substantiv | brekt + substantiv | den/det brekte + substantiv | brekte + substantiv | |
Opphav
lydordBetydning og bruk
frambringe langtrukken lyd med korte støt som særlig er karakteristisk for sauer
Eksempel
- sauene breker;
- geitene breker oppe i fjellsiden