Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
117 treff
Bokmålsordboka
64
oppslagsord
klynge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
klunger
og
klenge
(
2
II)
Betydning og bruk
holde seg tett inntil noe eller noen
;
klenge
(
2
II)
Eksempel
klynge
seg til noe
;
folkene
klynget
seg sammen
Faste uttrykk
klynge opp
henrette ved hengning
klynge opp forbrytere i nærmeste tre
Artikkelside
kloss
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
engelsk
,
fra
fransk
,
av
latin
‘stengt’
;
jamfør
klosett
Betydning og bruk
nær
(
1
I
, 1)
brukt som adverb: like ved,
nært
(
2
II)
stå kloss oppi noen
;
bo
kloss
inntil veien
Faste uttrykk
på kloss hold
på eller innenfor kort avstand
komme på kloss hold
;
bli skutt på kloss hold
Artikkelside
klistre
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet med
kline
Betydning og bruk
feste med klister
eller
lim
;
feste seg
Eksempel
klistre
opp en plakat
;
klistre
frimerker
;
de våte klærne
klistret
seg til kroppen
i overført betydning
: være sterkt opptatt av noe eller fysisk nært knyttet til noe
Eksempel
klistre seg inntil fjellveggen
;
folk satt
klistret
til radioapparatene
;
blikket deres var klistret mot skjermen
Artikkelside
kramme
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kremja
;
beslektet
med
kram
(
2
II)
Betydning og bruk
presse
(
2
II)
,
knuge
Eksempel
kramme
noen inntil seg
;
kramme
sammen et papir
Artikkelside
klem
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å klemme kinnet sitt inntil en annens kinn som kjærtegn
Eksempel
gi en god
klem
;
få en
klem
press
(
2
II
, 1)
,
trykk
(
4
IV
, 1)
Eksempel
ha
klem
for brystet
kraft
(
1
I
, 1)
,
drag
(2)
Eksempel
få
klem
på noe
liten åpning
;
gløtt
(1)
Faste uttrykk
på klem
om dør, vindu eller lignende: litt åpen
;
på gløtt
døra stod på
klem
Artikkelside
kassakreditt
,
kassekreditt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bankkreditt
som gir en kunde adgang til å låne inntil et visst avtalt beløp
Artikkelside
knuge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
knoka
‘slå med knokene’
Betydning og bruk
klemme eller presse kraftig
;
jamfør
knugende
(1)
Eksempel
knuge
noe i hånden
;
knuge
sine hender i fortvilelse
;
hun knuger seg inntil ham
ligge trykkende over
;
jamfør
knugende
(2)
Eksempel
være
knuget
av skyldfølelse
Artikkelside
ettersittende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som sitter tett inntil kroppen
Eksempel
være kledd i en ettersittende kjole
;
har dere en mindre ettersittende modell?
Artikkelside
kabbe
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
norrønt
kafli
‘rundt trestykke’
Betydning og bruk
kubbe
(
1
I)
,
kabb
i seiling: liten
blokk
(6)
med tau for å holde seilet inntil masta
Artikkelside
innpå
preposisjon
Betydning og bruk
inn på
Eksempel
komme innpå veien
;
kjøre innpå rampen
brukt som
adverb
tre biler slipper innpå ved grønt lys
inne på
Eksempel
myra lå langt innpå vidda
;
ligge
innpå
åsen på tømmerhogst
;
i talen kom han innpå det som hadde skjedd
brukt som
adverb
jeg har appen, men er ikke så ofte innpå
opp til, inntil, like ved, nær
Eksempel
innpå 30 personer var innom
;
skogen lå like
innpå
husene
;
vi kom helt
innpå
elgen
;
ha noen tett
innpå
livet
brukt som
adverb
komme så nær innpå som mulig
;
ha gjenboere tett innpå
Faste uttrykk
dra innpå
minske et forsprang
dra
innpå konkurrentene
gå innpå noen
om sak, hendelse
eller lignende
: gjøre noen trist og nedtrykt
kritikken gikk innpå henne
hale innpå
ta innpå
;
nærme seg
konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
helle innpå
drikke, særlig alkohol, i store mengder
hive innpå
spise eller drikke fort og mye
komme innpå noen
bli godt kjent med noen
det var vanskelig å komme innpå ham
legge innpå
spise mye
snakke innpå om
ymte om, nevne
;
snakke frampå om
ta innpå
minske et forsprang
;
nærme seg
konkurrentene tok
innpå
Artikkelside
Nynorskordboka
53
oppslagsord
ettersitjande
,
ettersittande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som sit tett inntil kroppen
Døme
ha på seg ein
ettersitjande
genser
;
buksa skal vere ettersitjande rundt midja
Artikkelside
innpå
preposisjon
Tyding og bruk
inn på
Døme
leggje meir innpå peisen
;
få eit rusk innpå auget
;
dra ein tur innpå setra
brukt som
adverb
opne grinda og sleppe kyra innpå
inne på
Døme
han er innpå fjellet
;
liggje innpå åsen
;
ho var innpå mangt i foredraget sitt
brukt som
adverb
vere innpå med fingrane
;
han åtte tømmerskog og dreiv stordrift innpå der
opp til, inntil, like ved, nær
Døme
det kan vere innpå 100 år sidan
;
leve tett innpå kvarandre
;
dei kom for nær innpå han
;
sleppe nokon innpå seg
brukt som
adverb
skogen et seg stendig innpå
;
kome så nær innpå som mogleg
Faste uttrykk
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
gå innpå nokon
om sak, hending
eller liknande
: gjere nokon lei og nedtrykt
kritikken gjekk innpå han
hale innpå
ta innpå
;
nærme seg
konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
helle innpå
drikke, særleg alkohol, i store mengder
hive innpå
ete eller drikke fort og mykje
kome innpå nokon
bli godt kjend med
det var vanskeleg å kome innpå henne
leggje innpå
ete mykje
snakke innpå om
ymte om, nemne
;
snakke frampå om
ta innpå
gjere avstand mindre
;
nærme seg
konkurrentane tok innpå
Artikkelside
inn til
Tyding og bruk
tett på
;
jamfør
inntil
(
2
II
, 1)
;
Sjå:
inn
Døme
han pressa ho inn til seg
Artikkelside
inn
2
II
adverb
Opphav
norrønt
inn
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje rørsle til det indre av noko
Døme
kom inn!
puste inn
;
fare inn til byen
;
skipet dreiv inn mot kysten
;
sende inn eit bidrag til konkurransen
brukt for å uttrykkje at noko blir heilt omslutta, dekt eller liknande
Døme
pakke inn pakka
;
gjerde inn eigedomen
brukt for å uttrykkje at noko kjem med i ei avis, bok eller liknande
Døme
redaktøren tok inn artikkelen
brukt for å uttrykkje at noko får eit mindre romfang
Døme
koke inn
;
tørke inn
brukt for å uttrykkje at nokon kjem med i ein viss krins, ei gruppe eller liknande
Døme
melde seg inn i laget
;
gå inn som eigar i selskapet
brukt for å uttrykkje at nokon får tak i noko
Døme
krevje inn pengar
;
hale inn ein fisk
brukt for å uttrykkje ei innleiing eller byrjing
Døme
ringje inn helga
;
august gjekk inn med regn
brukt for å uttrykkje at noko blir gjennomtrengt eller dekt med noko
Døme
smøre inn kroppen med solkrem
brukt for å uttrykkje at noko eller nokon oppnår ein viss tilstand, dugleik eller liknande
Døme
køyre inn ein hest
;
øve inn ei rolle
;
kome inn i arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Døme
eit stykke inn på 1950-talet
;
til langt inn i tjueåra
brukt som
preposisjon
: innover
;
innanfor
Døme
båten kom inn fjorden
;
kome inn døra
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge
;
støtt
gå inn på
ta (nærare) for seg
dette problemet skal eg ikkje gå inn på no
samtykkje i
gå inn på ei avtale
gå ut og inn hos
vere stadig gjest hos (nokon)
inn i
med retning innover
dei gjekk inn i huset
;
fleire bilar køyrde inn i kvarandre
;
spikaren gjekk inn i foten
inn på
i retning mot
;
jamfør
innpå
(3)
dei trengde seg inn på hennar einemerke
inn til
tett på
;
jamfør
inntil
(
2
II
, 1)
han pressa ho inn til seg
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
setje inn
plassere under tak
setje
inn sykkelen
fengsle
han vart sett inn for fyll og bråk
plassere, montere
han skal setje inn videokamera i butikken
;
nye vindauge vart sette inn
plassere på konto
setje inn pengar i banken
la kome på trykk
setje inn ein annonse i avisa
gni, få til å blande seg
setje inn lêret med feitt
ta til med stor kraft eller intensitet
uvêret set inn
bidra med
;
gjere ein ekstra innsats
setje inn alle krefter
;
ikkje ha maktmiddel å setje inn
lage mål
setje inn ei skåring
setje seg inn i noko
orientere seg om noko
han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
sirkle inn
setje ein sirkel rundt
fange, avsløre
tre personar vart sirkla inn av politiet
avgrense, skildre
prøve å sirkle inn eit miljø
slå inn opne dører
kjempe for noko det alt er semje om
partiet slår inn opne dører med dette framlegget
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
sovne inn
falle i søvn
døy
ta noko inn over seg
ta på alvor
;
ta noko tungt
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
lett flugevekt
Tyding og bruk
vektklasse i boksing (inntil 48 kg)
;
Sjå:
flugevekt
Artikkelside
enn så lenge
Tyding og bruk
inntil vidare
;
førebels
;
Sjå:
enn
Døme
enn så lenge har han arbeidsoppgåver nok
Artikkelside
butt i butt
Tyding og bruk
med endane inntil kvarandre
;
Sjå:
butt
Artikkelside
bjørnemose
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
inntil 0,5 m høg mose i
rekkja
(
1
I)
bladmoser
;
Polytrichum
Artikkelside
gaupne
2
II
gaupna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
ause med
eller
fylle eine handa
eller
begge hendene inntil kvarandre
Døme
gaupne opp mjøl
samle grådig
;
krafse
Døme
gaupne saman
;
gaupne til seg
ete grådig
Døme
gaupne i seg maten
Artikkelside
gaupn
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gaupn
,
opphavleg
‘noko bøygd’
Tyding og bruk
innbøygd rom
eller
klype som ein lagar med ei handflate
eller
med begge handflatene inntil kvarandre
Døme
ta noko i gaupna
;
ta gaupna full
mengd som rømmest i ei
eller
to hender
;
handfull
,
neve
(
1
I
, 2)
Døme
ei gaupn mjøl
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100