Avansert søk

38 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

Nynorskordboka 35 oppslagsord

emne 2

emna

verb

Opphav

norrønt efna

Tyding og bruk

  1. arbeide på;
    lage, forme
    Døme
    • emne ei skei;
    • emne til eit skaft
  2. ha i sinne;
    byrje på, førebu
    Døme
    • emne på eit arbeid;
    • han emnar på ein tur;
    • setje i verk planen dei i lang tid hadde emna på

Faste uttrykk

  • emne seg til
    utvikle seg, lage seg;
    teikne til
    • barnet emnar seg godt til;
    • almeskogen emna seg til att

emne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt efni; same opphav som evne (1

Tyding og bruk

  1. naturleg eller grovt utforma stykke til å lage noko av;
    Døme
    • del deigen opp i høvelege emne til flatbrødleivar;
    • ho øksa emne til ei skei
  2. fysisk materiale;
    Døme
    • faste emne;
    • vatn er eit flytande emne
  3. sak som ein tek for seg;
    del av eit fag
    Døme
    • eit viktig emne;
    • drøfte eit emne;
    • saka vart eit emne for debatt;
    • ta munnleg eksamen i emnet
  4. det som noko utviklar seg av;
    Døme
    • dette er emne til noko stort
  5. person som er eigna eller etla til å bli noko særskilt
    Døme
    • han er eit godt emne

grautskei

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skei til å ete graut med

tette 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tette (2

Tyding og bruk

  1. bakteriekultur som gjer mjølk tjukkare
    Døme
    • bruke ei skei sur mjølk til tette

teskei

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. lita skei (mindre enn ei barneskei), eigenleg til å røre i te eller kaffi med
    Døme
    • sølvteskei
  2. innhald i ei teskei (1);
    liten dose
    Døme
    • ei teskei salt
    • òg i overført tyding:
      • gje ein noko inn med teskeimåtte forklare ein noko på ein (altfor) nøyen og omstendeleg måte;
      • få noko inn med teskei

sølvskei, sylvskei

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skei (1) av sølvlegering

suppeskei

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skei til å ete suppe med

støypeskei

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lita skei for materiale som skal støypast;
i overført tyding:

Faste uttrykk

  • vere i støypeskeia
    bli heilt omforma

stryke

stryka

verb

Opphav

norrønt strjúka

Tyding og bruk

  1. fare lausleg over med handa;
    gni lett
    Døme
    • stryke ein over håret;
    • stryke seg over munnen (med handbaken);
    • katten strauk seg rundt føtene mine
  2. Døme
    • stryke laken, skjorter
  3. føre bogen over strengene på eit strykeinstrument
    Døme
    • ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
  4. streke over, slette ut
    Døme
    • heile kapitalen vart stroken;
    • skrive, stryke ut og skrive på nytt
    • sløyfe, la gå ut
      • stryke som medlem;
      • stryke seg av lista
    • ikkje (la) greie
      • fem kandidatar strauk til eksamen;
      • stryke ein kandidat til eksamen
  5. Døme
    • stryke flagget
  6. fare snøgt
    Døme
    • flya strauk like over hustaka;
    • stryke sin kosforsvinne;
    • stryke av garde;
    • skuta strauk ut fjorden med god bør;
    • stryke på dør
    • i presens partisipp:
      • gå strykandegå feiande, snøgt

Faste uttrykk

  • stryke med
    gå tapt; setje livet til
  • stryke opp
    spele opp (ein springar)

ss

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for stor skei (som måleining)