Avansert søk

52 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

røske

verb

Opphav

norrønt ryskja; samme opprinnelse som ruske (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • røske av noe;
  • røske opp med rota

rund

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; av latin rotundus, av rota ‘hjul’

Betydning og bruk

  1. sirkel-, sylinder- eller kuleformet
    Eksempel
    • rund som en kule;
    • en rund bordplate;
    • store, runde øyne
    • krum
      • være rund i ryggen
  2. Eksempel
    • ha trinne, runde armer
  3. Eksempel
    • med rund hånd
  4. Eksempel
    • en rund fyr;
    • han er like rundlike glad
  5. Eksempel
    • vinen er rund i smaken
  6. omtrentlig, avrundet
    Eksempel
    • runde talemåter;
    • runde summer, tallsom er delelig med 10 eller 100
  7. som adverb: med fulle klær
    Eksempel
    • ligge rund

Faste uttrykk

  • rund fisk
    usløyd
  • rundt regnet
    omtrent

rotvekst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plante som dyrkes på grunn av rota

rotskudd, rotskott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skudd som en plante skyter direkte fra rota

rotfylling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å rotfylle
  2. fylling lagt i rota på en tann

rotfylle

verb

Betydning og bruk

plombere rota på en tann

rotere

verb

Opphav

fra latin av rota ‘hjul’

Betydning og bruk

  1. dreie seg (om sin akse eller et sentrum)
    Eksempel
    • jorden roterer om sin akse
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • roterende snøplog
  2. gå på omgang
    Eksempel
    • formannskapet roterer mellom medlemslandene

apikal 2

adjektiv

Uttale

apikaˊl

Opphav

av latin apex ‘topp, spiss’

Betydning og bruk

  1. som gjelder, hører til spissen, enden av noe
    Eksempel
    • palmer vokser med apikal dominans
  2. i språkvitenskap: som blir artikulert med tungespissen
    Eksempel
    • ‘t’ og ‘d’ er apikale språklyder

Faste uttrykk

  • apikal vekst
    i botanikk: vekst ut fra spissen av stengelen, rota (1

Nynorskordboka 34 oppslagsord

jark

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jarki; jamfør jar

Tyding og bruk

  1. kant av fotbladet, særleg der det er breiast;
    fotblad ved rota av tærne
  2. knute i huda;
    tjukk og hard klump i ein lêrlapp

ilk, ilke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ilki; av il (2

Tyding og bruk

  1. muskel på undersida av foten ved rota av stortåa
  2. træl under foten

apikal vekst

Tyding og bruk

botanikk: vekst ut frå spissen av stengelen, rota (1;
Sjå: apikal

buske seg

Tyding og bruk

om plante: skyte fleire spirer frå same rota;
vekse som ein busk;
bli buskete;
Sjå: buske
Døme
  • rugen har lett for å buske seg

søte 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǿta ‘søtleik’

Tyding og bruk

  1. noko søtt;
    noko som gjer godt
  2. etterledd i namn på visse planter i søterotfamilien;
    nytta ironisk mot den beiske smaken på rota

rotugras

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fleirårig ugras som økslar og spreier seg både med utløparar frå rota og med frø eller sporar

vor 2, vòr 2, vorr 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫr f ‘kjølvatn, åretak’ og vǫrr m ‘åretak, bølgje’

Tyding og bruk

  1. rørsle i vassloket etter noko, til dømes ein båt, fisk, fugl, eit åretak eller liknande;
    krusing, straumkvervel, straumstripe
    Døme
    • dei rodde i vòrane etter oss;
    • vòren etter størja;
    • vòrane nedanfor fossen
  2. stykke ein båt sig fram for kvart åretak
    Døme
    • dei rodde alle vòraneheile vegen utan å få segle
  3. Døme
    • dei hadde gjort gilde vòrarrota fælt

tåg 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tág; samanheng med tagl, tæ

Tyding og bruk

  1. grein av rota på tre eller plante
    Døme
    • planta har lange tæger;
    • binde, flette korger av tæger;
    • tåga på orvettil å feste ljåen med
  2. trevl, fiber, streng, særleg i muskel
    Døme
    • skjelve i kvar tåg i kroppen;
    • kvar tåg skalv i han

stengel

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk; tysk eigenleg ‘lita stong’

Tyding og bruk

del over rota på høgareståande planter som ber knoppar, greiner, blad og blomstrar

stamme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

lågtysk; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. del av eit tre som bind saman rota og greinene;
    Døme
    • trestamme;
    • ei tjukk stamme
  2. i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;
  3. Døme
    • byggje opp ei stamme av dugande fagfolk;
    • desse spelarane er stamma i laget
  4. Døme
    • germanske stammar
  5. (fast, opphavleg) bestand av ei dyre- eller planteart