Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
261 treff
Bokmålsordboka
81
oppslagsord
møkkrenne
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
renne
(
1
I
, 1)
i fjøsgulvet til å samle møkk i
;
gjødselrenne
,
skantil
Artikkelside
hode
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫfuð
Betydning og bruk
kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
Eksempel
få en snøball i
hodet
;
ha vondt i
hodet
;
slå noen i
hodet
;
et troll med tre
hoder
person
,
individ
Eksempel
pålegge befolkningen skatt per
hode
;
det blir 500 kroner per hode
som etterledd i ord som
hengehode
overhode
rotehode
åndsevne
,
forstand
(1)
;
tanker
(
1
I)
Eksempel
ha
hodet
fullt av planer
;
det er bare sport som står i
hodet
på dem
;
ikke være helt riktig i
hodet
;
fordreie
hodet
på noen
;
kunne noe i hodet
øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et
hode
(1)
Eksempel
en fele med utskåret
hode
som etterledd i ord som
brevhode
kålhode
rivehode
salathode
Faste uttrykk
bli rød i hodet
bli opphisset
bruke hodet
tenke klokt
nå må du bruke hodet her
bry hodet sitt med noe
spekulere på eller gruble over noe vanskelig
dette trenger du ikke bry hodet ditt med
bøye hodet
vise tegn på ydmykhet, skam
eller
sorg
følge sitt eget hode
ikke bry seg om råd fra andre
få noe inn i hodet på noen
få noen til å forstå eller lære noe
læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
gjøre et hode kortere
henrette ved å hogge hodet av
gå på hodet
falle forover
gå til hodet på
bli ør eller beruset
vinen gikk rett til hodet på meg
bli overmodig
suksessen gikk til
hodet
på henne
ha et godt hode
være intelligent
hun har et godt hode
ha stort hode og lite vett
være dum
ha tak over hodet
ha husrom
ha/holde hodet over vannet
så vidt greie seg
det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
henge med hodet
være motløs eller nedtrykt
holde hodet høyt
vise tegn på stolthet eller selvfølelse
holde hodet kaldt
bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
hull i hodet
dumt, vanvittig,
bort i natta
;
høl i huet
klø seg i hodet
vise tegn på rådvillhet
kreve noens hode på et fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet
;
forlange noen ofret som syndebukk
la hodene rulle
begå massehenrettelse
nådeløst avsette eller dømme ledende personer
legge hodet i bløt
spekulere grundig over noe
lyst hode
flink og intelligent person
han er klassens lyse
hode
med hodet i hendene
initiativløs
;
uten å gjøre noe
med hodet under armen
uten å tenke
;
ikke bruke hodet
med løftet hode
med stolthet
;
med selvtillit
miste hodet
miste fatningen
;
bli rådvill
han mister hodet når han blir stresset
over hodet på noen
ligge på for høyt nivå for målgruppen
forelesningen gikk over hodet på studentene
ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
beslutningen ble tatt over
hodet
på de ansatte
regne i hodet
regne i tankene, uten oppskrevne tall
riste på hodet
gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
sette seg noe i hodet
være fast bestemt på å gjennomføre noe
;
få en fiks idé som en ikke vil forandre på
sette/stille saken på hodet
snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
stange/renne hodet mot veggen
møte uovervinnelige hindringer
stikke hodene sammen
legge hemmelige planer
eller lignende
stikke hodet fram
våge å tre fram eller vise seg
hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
stikke hodet i sanden
ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
stå på hodet
stå opp ned
være endevendt eller i vill uorden
hele huset sto på hodet etter festen
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
vokse en over hodet
vinne over en
;
ta makten fra en
alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet
Artikkelside
not
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
gammelhøytysk
nouen
‘føye sammen’
Betydning og bruk
renne langs smalsiden av en planke
eller
et bord som et utspring (en fjær) på en annen planke
eller
et annet bord kan føyes inn i
;
jamfør
fjær
(3)
Artikkelside
løpegang
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
renne eller kanal til å træ noe igjennom,
for eksempel
smal fald for strikk på klær
Artikkelside
løype
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hleypa
‘få til å løpe’, kausativ av av
hlaupa
‘løpe’
Betydning og bruk
få til å gli
eller
renne (nedover)
Eksempel
løype
tømmeret ned til elva
få melk til å
oste seg
;
breste
(
2
II
, 2)
Eksempel
løype
melk
få til å løsne
;
rive av
;
flekke bark av
Eksempel
løype
never
;
løype
bjørk
Artikkelside
løpe
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hlaupa
Betydning og bruk
bevege seg raskt framover på føttene
;
springe
(2)
,
renne
(
3
III
, 1)
;
til forskjell fra
gå
(1)
Eksempel
løpe fort
;
de løper om kapp
;
han har løpt fra meg
;
hun løp forbi alle
;
løpe
maraton
;
løpe
ærend
fly omkring
;
reke rundt
Eksempel
løpe rundt med sladder
dra vekk
;
rømme
;
gå fra
Eksempel
løpe
sin vei
;
løpe
fra ansvaret sitt
;
tiden løp fra henne
om ting, sak, forestilling
eller lignende
: være i bevegelse
;
endre form
;
gå
Eksempel
jorda
løper
rundt sola
;
elva
løper
ut i havet
;
veien
løper
langs sjøen
;
la tankene
løpe
regnes fra
;
gjelde fra
Eksempel
husleien
løper
fra nyttår
om hunndyr, særlig ku: vise brunst (og pare seg)
om melk: bli tykk
;
oste seg
Faste uttrykk
løpe ut
nå endepunktet
;
gå ut
fristen løp ut ved midnatt
Artikkelside
løp
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hlaup
Betydning og bruk
det å
løpe
(1)
Eksempel
veksle mellom gange og
løp
;
løp
, hopp og kast
i idrett: konkurranse der deltakerne skal bevege seg en viss distanse på kortest mulig tid
Eksempel
fullføre
løpet
;
tredje
løp
ble vunnet av Kleppesvarten
;
de norske deltakerne gikk brukbare
løp
som etterledd i ord som
billøp
hekkeløp
kunstløp
terrengløp
travløp
det å være i bevegelse langs en bane eller lei
Eksempel
jordas
løp
rundt sola
;
virtuose triller og
løp
som etterledd i ord som
kretsløp
omløp
om tid: det å gå
;
forløp
(1)
;
jamfør
i løpet av
Eksempel
i tidens løp
;
huset ble påbygd flere ganger i årenes løp
som etterledd i ord som
livsløp
skoleløp
studieløp
det å strømme
eller
renne
Eksempel
blokkere vannets løp
;
gi følelsene fritt
løp
rør, renne, kanal
eller lignende
som noe kan passere gjennom eller bevege seg langs
Eksempel
en tunnel med to
løp
;
elva skiftet
løp
som etterledd i ord som
innløp
skredløp
utløp
pipe
eller
rør på skytevåpen der prosjektilet skytes ut
Eksempel
en hagle med to løp
som etterledd i ord som
børseløp
geværløp
kanonløp
Faste uttrykk
dødt løp
uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
det var dødt løp mellom kandidatene
i det lange løp
på lang sikt
;
i lengden
i det lange
løp
lønner det seg å kjøpe kvalitetsvarer
kjøre sitt eget løp
gjøre som en selv vil, uansett hva andre gjør
eller
mener
løpet er kjørt
det er for sent å gjøre noe (med saken eller situasjonen)
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
Artikkelside
munne
verb
Vis bøyning
Opphav
av
munn
Faste uttrykk
munne ut i
renne ut i
elva munner ut i havet
ende med
talen munnet ut i en appell om samhold
Artikkelside
munne ut i
Betydning og bruk
Se:
munne
renne ut i
Eksempel
elva munner ut i havet
ende med
Eksempel
talen munnet ut i en appell om samhold
Artikkelside
gyte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gjóta
Betydning og bruk
helle
(
2
II
, 1)
,
renne
(
3
III
, 4)
;
jamfør
utgyte
Eksempel
gyte
olje på ilden
om fisk: legge rogn, sprøyte ut melke
Artikkelside
Nynorskordboka
180
oppslagsord
overrisling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å la vatn eller anna væske renne, risle eller tyte i ein tynn straum ut over noko
Artikkelside
overløp
,
overlaup
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at væske renn over (ein kant)
Døme
det var litt
overløp
i magasinet
stad der væske renn
eller
kan renne over
;
avløpsinnretning i vassbehaldarar
eller liknande
som hindrar at vatnet når over ei viss høgd
Artikkelside
pil
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
píla
;
frå
latin
‘kastespyd’
Tyding og bruk
tynn pinne med skarp spiss til å skyte ut med
boge
(3)
eller
armbrøst
Døme
skyte med pil og boge
ting
eller
figur som liknar på ei
pil
(
1
I
, 1)
Døme
pila syner køyreretninga
Faste uttrykk
bli treft av amors piler
bli forelska
dei blei begge trefte av amors piler då dei såg kvarandre
fare som ei pil
renne fort av stad
;
fyke
han fer som ei pil på sykkelen
Artikkelside
pire
4
IV
pira
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
spire
(
2
II)
Tyding og bruk
piple fram
;
renne ut
;
leke (i ein tynn stråle)
Døme
vatnet pirte ut av kjeret
vekse fram i ein grann spiss
Døme
kornet pirer fram
;
skogen pirer opp
Artikkelside
dør
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dyr
(
r
)
fleirtal
Tyding og bruk
rørleg plate til å opne og stengje ein inngang til eit skap, eit rom eller eit hus
Døme
ringje på døra
;
opne døra
;
late att døra til klesskapet
;
kan du lukke døra etter deg?
hugs å låse døra når du går!
opning i vegg for gjennomgang
;
døropning
Døme
gå ut gjennom døra
;
stå i døra
;
gå ut i døra
Faste uttrykk
feie for eiga dør
ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg
;
fei for di eiga dør!
for lukka dører
utan tilgjenge for publikum
møtet gjekk for lukka dører
for opne dører
med tilgjenge for publikum
rettssaka gjekk for opne dører
gå frå dør til dør
gå frå hus til hus
dei gjekk frå dør til dør og samla inn pengar
gå stilt i dørene
fare varsamt fram
;
teie
her er det best å gå stilt i dørene
halde døra open
la ei moglegheit vere open
dei held døra open for å ta opp att samarbeidet seinare
ikkje gje ved dørene
ikkje la nokon kome lett til noko
laget har ikkje tenkt å gje ved dørene i den viktige kampen
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressa vart kasta på dør da møtet tok til
kroken på døra
slutten på noko
;
det å avslutte ei verksemd
avgifta vart kroken på døra for verksemda
;
setje kroken på døra av økonomiske årsaker
møte seg sjølv i døra
seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
renne ned dørene hos
plage med stadige besøk
naboungane renner ned dørene hos oss
setje stolen for døra
gje ultimatum
ho sette han stolen for døra
slå inn opne dører
kjempe for noko det alt er semje om
partiet slår inn opne dører med dette framlegget
stryke på dør
springe ut av huset
ho kledde raskt på seg og strauk på dør
stå for døra
vere i kjømda
snart står påska for døra
vise nokon døra
sende ut
;
jage vekk
sjefen viste han døra etter å ha oppdaga underslaget
Artikkelside
gøyse
2
II
gøysa
verb
Vis bøying
Uttale
jøiˋse
Opphav
norrønt
geysa
;
samanheng
med
gyse
(
1
I)
og
gause
Tyding og bruk
strøyme,
velle
(
1
I)
, sprute,
syde
(1)
, renne (over);
jamfør
geysir
Døme
blodet gøyser ut
;
vatnet gøyser fram
;
gryta gøyser over
overdrive
;
skrøne
(
2
II)
;
slarve, spreie rykte
Artikkelside
møkrenne
,
møkkrenne
,
møkarenne
,
møkkarenne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
renne
(
1
I
, 1)
i fjøsgolvet til å samle møk i
;
gjødselrenne
,
skantil
Artikkelside
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
not
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng med
gammalhøgtysk
nouen
‘føye saman’
Tyding og bruk
renne i smalsida på eit
bord
(
2
II
, 2)
som fjøra på eit anna bord kan fellast inn i
;
jamfør
fjør
(3)
Artikkelside
konvergere
konvergera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘halle, nærme seg’
Tyding og bruk
nærme seg kvarandre
;
renne saman
;
falle saman
;
nærme seg ei fast og endeleg grense
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 18
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100