Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
54 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

jordeple

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

øye 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk øje; norrønt auga

Betydning og bruk

  1. sanseorgan for syn, særlig brukt om den fremre, synlige delen
    Eksempel
    • ha vondt i øyet;
    • åpne øynene;
    • ha rødsprengte øyne;
    • få tårer i øynene;
    • være blind på det ene øyet;
    • hun hadde store, brune øyne
  2. synsevne, synssans
    Eksempel
    • ha gode, dårlige øyne
  3. uttrykk i øynene
    Eksempel
    • melankolske øyne;
    • livlige øyne;
    • en artist med glimt i øyet;
    • han har så snille øyne
  4. Eksempel
    • så langt øyet kan nå;
    • ikke få øynene fra;
    • deres øyne møttes
  5. oppfatning, synsmåte
    Eksempel
    • være viktig i egne øyne;
    • en viktig sak i noens øyne;
    • et positivt resultat sett med norske øyne;
    • se en sak med nye øyne
  6. merke eller flekk som ligner et øye (1, 1);
    jamfør smørøye
    Eksempel
    • øynene på en potet;
    • terningen viste fem øyne
  7. jamfør nåløye og kuøye
    Eksempel
    • en nål med stort øye;
    • øyet på en kvernstein;
    • stormens øye

Faste uttrykk

  • blått øye
    blått merke rundt øyet (etter slag eller lignende)
  • det onde øyet
    blikk som sies å ha kraft til å skade mennesker eller dyr
    • beskytte seg mot det onde øyet;
    • kaste det onde øyet på noen
  • falle i øynene
    være påfallende
  • få øye på
    oppdage, se
  • få øynene opp for
    bli klar over
  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • ha et godt øye til
    ha positive følelser for;
    like (noen) svært godt
  • ha for øye
    ha planer om;
    ha til hensikt;
    være bevisst på
    • bare ha ett mål for øye;
    • ha barnets beste for øye
  • ha øye for
    ha sans for;
    ha oppmerksomheten rettet mot
  • ha øynene med seg
    være årvåken
  • holde øye med
    passe på;
    følge med på
    • holde øye med bagasjen;
    • holde øye med hva som skjer
  • ikke noe for øyet
    lite pen
  • ikke tro sine egne øyne
    være svært overrasket
  • ikke ville se for sine øyne
    ikke ville møte
  • kaste et øye på
    se kjapt og overflatisk på
    • kaste et øye på dokumentet
  • kaste øynene på
    bli interessert i
    • han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet;
    • turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
  • lukke øynene for
    late som en ikke ser eller merker (noe)
    • lukke øynene for problemene
  • med åpne øyne
    med bevissthet om hva man gjør
    • begå lovbrudd med åpne øyne;
    • gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
  • se noe i øynene
    være forberedt på noe;
    innse
    • se nederlaget i øynene
  • se noen i øynene
    møte en annens blikk uten dårlig samvittighet eller skam
    • ikke våge å se folk i øynene
  • springe i øynene
    være lett å legge merke til
    • en løsning som umiddelbart springer i øynene;
    • språket i romanen springer oss i øynene
  • ta til seg øynene
    flytte blikket bort fra (noe)
  • under fire øyne
    på tomannshånd
    • en samtale under fire øyne
  • øye for øye, tann for tann
    (etter 2. Mos 21,24) hevnprinsipp som uttrykker at noen skal straffes med en skade som tilsvarer den skaden han eller hun har påført andre
Artikkelside

matpotet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

potet(sort) som egner seg til koking;
til forskjell fra settepotet
Artikkelside

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Betydning og bruk

  1. som gir varme;
    som har høy temperatur
    Eksempel
    • varmt og kaldt vann;
    • rykende varm suppe;
    • servere noe varmt til aftens;
    • ovnen var gloende varm;
    • maskinen gikk (seg) varm – ble overopphetet;
    • varmt i været;
    • reise til varme land – reise til Syden;
    • være svett og varm;
    • en varm genser
    • i overført betydning:
      • rødt og gult er varme farger;
      • holde en sak varm – holde interessen for en sak levende;
      • smi mens jernet er varmt – se smi
    • i overført betydning: et ømtålig spørsmål
  2. Eksempel
    • gå varmt for seg;
    • fienden fikk en varm mottakelse
  3. Eksempel
    • en varm takk;
    • et varmt smil;
    • varme øyne, ord;
    • en varm kvinne – omsorgsfull; lidenskapelig

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    bli vant, kjent med forholdene
  • bli varm om hjertet
    bli svært glad, rørt
  • en varm potet
    (etter engelsk hot potato) sak som vanskelig å håndtere
Artikkelside

søtvierfamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form: plantefamilien Solanaceae
Eksempel
  • tobakk, potet og tomat hører til søtvierfamilien
Artikkelside

stengelknoll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

oppsvulmet del av stengel som inneholder opplagsnæring, for eksempel hos reddik, kålrot og potet
Artikkelside

skurv

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med skarv (3

Betydning og bruk

  1. hudsykdom i hårbunnen med skorpedannelse
  2. sykdom i skallet på frukt og potet
Artikkelside

settepotet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

potet som skal settes
Artikkelside

potetål

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rundmark som lever i røttene på potet og tomat og hindrer opptak av næring
Eksempel
  • gul potetål;
  • hvit potetål
Artikkelside

potetskurv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse på forskjellige parasittskader på skallet av potet
Artikkelside

Nynorskordboka 30 oppslagsord

entrecôte, entrecote

substantiv hankjønn

Uttale

angtrekåtˊt

Opphav

frå fransk, av entre ‘mellom’ og côte ‘ribbein’

Tyding og bruk

stykke storfekjøt frå mellom ribbeina;
kotelett av okse
Døme
  • entrecôte med bakt potet
Artikkelside

ei varm potet

Tyding og bruk

ei vanskeleg sak, eit ømtolig spørsmål;
Sjå: potet
Artikkelside

jordeple

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

auge 1, auga

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt auga

Tyding og bruk

  1. sanseorgan for syn, særleg brukt om den fremre, synlege delen
    Døme
    • to øyre og to auge;
    • ha vondt i auga;
    • opne auga;
    • halde seg for auga;
    • ha blå eller brune auge;
    • ha tårer i auga
  2. synsevne, synssans
    Døme
    • ha gode, dårlege auge
  3. uttrykk i auga;
    Døme
    • ha kvasse auge;
    • eit lurt glimt i auga;
    • ei gammal dame med milde auge
  4. Døme
    • så langt auget rekk;
    • ikkje få auga frå;
    • auga deira møttest
  5. oppfatning, synsmåte
    Døme
    • vere viktig i eigne auge;
    • sjå saka med norske auge;
    • ho er ein helt i mine auge;
    • sjå ei sak med nye auge
  6. merke eller flekk som liknar eit auge (1, 1); jamfør smørauge
    Døme
    • auga på ei potet;
    • terningen viste seks auge
  7. opning (2), hol; jamfør nålauge
    Døme
    • auget på ei nål;
    • auget i orkanen

Faste uttrykk

  • auge for auge, tann for tann
    (etter 2. Mos 21,24) hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
  • blått auge
    blåmerke (av bløding under huda) rundt auga
  • det vonde auget
    blikk som seiest ha kraft til å skade menneske eller dyr
    • bli råka av det vonde auget
  • falle i auga
    vere påfallande
  • få auga opp for
    bli medviten om
  • få auge på
    oppdage, sjå
  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • ha auga med seg
    følgje nøye med;
    vere årvak
  • ha auge for
    ha sans for;
    ha merksemda retta mot
  • ha eit godt auge til
    ha positive kjensler for;
    like (nokon) svært godt
  • ha noko for auge
    ha planar om;
    ha som formål;
    vere medviten om
    • berre ha eitt mål for auge;
    • ha bumiljøet for auge
  • halde auge med
    passe på;
    følgje med på;
    sjå etter
    • halde auge med barna;
    • halde auge med utviklinga
  • ikkje noko for auget
    lite pen
  • ikkje tru sine eigne auge
    vere svært overraska
  • ikkje vilje sjå for sine auge
    ikkje vilje møte
  • kaste auga på
    bli interessert i
    • investorane har kasta auga på Golsfjellet;
    • han kasta auga sine på mediebransjen
  • kaste eit auge på
    sjå snøgt og overflatisk på
    • han kasta eit auge på fotografiet
  • late att auga for
    låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
    • late att auga for realitetane
  • lukke auga for
    låst som ein ikkje ser eller ansar (noko);
    late att auga for
    • lukke auga for problema
  • med opne auge
    medviten om kva ein gjer
    • feil som er gjort med opne auge;
    • gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
  • sjå noko i auga
    vere budd på;
    innsjå;
    godta
    • sjå sanninga i auga
  • sjå nokon i auga
    møte ein annans blikk utan dårleg samvit eller skam
    • ikkje tore å sjå folk i auga
  • springe i auga
    vere lett å leggje merke til
    • sanninga sprang i auga på meg;
    • det første som spring i auga, er …
  • ta til seg auga
    flytte blikket bort frå (noko)
  • under fire auge
    på tomannshand;
    toeine
    • ei samtale under fire auge
Artikkelside

potetball

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ball (1, 3) laga med potet
Artikkelside

turrote, turr-ròte, turr-rote, turròte, tørr-ròte, tørr-rote, tørròte, tørrote

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rote (utan væske) på potet eller agurk, framkalla av algesopp
Artikkelside

tidlegpotet

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

(potet)sort som blir mogen før andre
Artikkelside

søtvierfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: plantefamilien Solanaceae
Døme
  • tobakk, potet og tomat høyrer til søtvierfamilien
Artikkelside

stengelknoll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

overjordisk (til dømes hos kålrot) eller underjordisk (til dømes hos potet) svollen del av stengelen som inneheld opplagsnæring
Artikkelside

skurvete

adjektiv

Tyding og bruk

som har skurv eller skurver
Døme
  • ei skurvete potet
Artikkelside
Side 2 av 3