Avansert søk

77 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

lys 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk lys; norrønt ljós

Betydning og bruk

  1. utstråling fra sola eller en kunstig lyskilde som gjør omgivelsene synlige;
    tilstand da det er opplyst og klart;
    Eksempel
    • lys og skygge;
    • være ute i lyset
  2. i fysikk: strøm av elektromagnetisk stråling som et menneskeøye kan registrere
    Eksempel
    • lyset går med en fart på 300 000 km i sekundet
  3. Eksempel
    • vi så lyset fra fyret;
    • sitte i lyset fra bålet
  4. Eksempel
    • levende lys
  5. formet masse av stearin, voks, talg eller lignende, med veke som brenner og gir lys (1, 1) når den tennes
    Eksempel
    • støpe lys;
    • sette lyset i staken
  6. elektrisk strøm som gir lys (1, 1) fra lyspære, lampe, lykt eller lignende
    Eksempel
    • legge inn lys;
    • slå av lyset;
    • skru på lyset;
    • tenne lyset
  7. i overført betydning: måte å se ting på;
    synsvinkel
    Eksempel
    • se saken i et nytt lys
  8. dyktig, evnerik person;
    jamfør skolelys

Faste uttrykk

  • brenne et blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenner et blått lys for de storstilte planene
  • brenne lyset i begge ender
    drive seg for hardt
  • føre bak lyset
    narre, lure, villede
  • grønt lys
    • trafikklys som varsler klar bane
    • klarsignal, tillatelse
      • få grønt lys til bygging av gasskraftverk
  • gå opp et lys for
    plutselig forstå sammenhengen
  • kaste lys over
    gjøre forståelig;
    opplyse (2)
    • funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
  • komme fram i lyset
    bli oppdaget eller avslørt
    • til slutt kom de uheldige forholdene fram i lyset
  • rett/rank som et lys
    svært rett
    • hun satt rett som et lys på stolen
  • rødt lys
    stoppsignal
    • få bot for å kjøre på rødt lys
  • se dagens lys
    • bli født
    • bli til virkelighet;
      bli skapt
      • kafeen så dagens lys på 70-tallet
  • se lyset
    få en plutselig innsikt eller overbevisning
  • sette/stille sitt lys under en skjeppe
    (etter Matt 5,15, gammel oversettelse) la være å vise hvor flink eller dyktig en er
  • sitte som et tent lys
    være svært lydhør

gå på limpinnen

Betydning og bruk

la seg narre (til å gjøre eller tro noe dumt);

limpinne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pinne oversmurt med lim til å fange småfugl med

Faste uttrykk

  • gå på limpinnen
    la seg narre (til å gjøre eller tro noe dumt)

lokke 1

verb

Opphav

norrønt lokka

Betydning og bruk

  1. kalle til seg med sang eller hauking;
    rope til seg;
    jamfør lokk (1
    Eksempel
    • lokke på kuene
  2. forsøke å påvirke ved å overtale, friste eller narre;
    Eksempel
    • lokke noen til å gjøre noe;
    • la seg lokke;
    • firmaet lokker med god lønn;
    • de ble lokket i en felle
  3. Eksempel
    • en film som lokker fram smilet
  4. virke fristende eller dragende
    Eksempel
    • pengene lokker;
    • skiløypene lokket

jukse 3

verb

Opphav

av juks

Betydning og bruk

  1. snyte, narre, bedra;
    Eksempel
    • jukse og bedra;
    • jukse i kortspill;
    • jukse på eksamen;
    • de jukset til seg penger
  2. forenkle for å komme lettvint til et resultat
    Eksempel
    • han jukser litt med maten

imponere

verb

Opphav

fra latin ‘sette, legge i, på, narre’

Betydning og bruk

gjøre sterkt inntrykk på;
fylle med beundring og respekt;
jamfør imponerende
Eksempel
  • imponere noen;
  • bli imponert av noe;
  • jeg ble imponert over hans språkkunnskaper

illudere

verb

Opphav

fra latin ‘spøke, narre’, av il- og ludere ‘leke’; jamfør in-

Betydning og bruk

etterligne på en overbevisende måte;
framkalle et inntrykk av virkelighet
Eksempel
  • lyspunktene i taket illuderer en stjernehimmel;
  • han illuderte godt i rollen som bestemor

bite på

Betydning og bruk

Se: bite
  1. la seg narre
    Eksempel
    • de bet på spøken
  2. ha virkning på
    Eksempel
    • alderen biter ikke på henne

narre april

Betydning og bruk

fortelle en usann historie 1. april;
Eksempel
  • å narre april er en gammel skikk

føre bak lyset

Betydning og bruk

narre, lure, villede;
Se: føre, lys

Nynorskordboka 40 oppslagsord

ta ved nasen

Tyding og bruk

narre, snyte (nokon);
Sjå: nase

lyge, ljuge

lyga, ljuga

verb

Opphav

norrønt ljúga

Tyding og bruk

  1. seie noko som ein veit ikkje er sant;
    Døme
    • no lyg du!
    • vere god til å lyge;
    • eg lyg ikkje!
    • han laug om alderen;
    • lyge så ein trur det sjølv
  2. gje eit falskt bilete av røynda;
    Døme
    • spegelen lyg ikkje;
    • statistikken lyg litt

Faste uttrykk

  • lyge nokon full
    fortelje nokon ei rekkje lygner
  • lyge nokon i andletet
    lyge for nokon andlet til andlet
    • lyg du meg i andletet?
    • han står og lyg dei rett i andletet
  • lyge på nokon
    fortelje ei lygn om nokon
  • lyge på seg noko
    fortelje ei lygn som er til fordel for ein sjølv
    • lyge på seg ein sjukdom for å sleppe billig unna;
    • ho laug på seg bøker ho aldri hadde lese
  • lyge så det renn av ein
    fortelje gjentekne eller tilsikta lygner
    • vitna lyg så det renn av dei

gå på limpinnen

Tyding og bruk

la seg narre (til å gjere eller tru noko dumt);
Sjå: limpinne

limpinne, limpinn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pinne overstroken med lim til å fange småfugl med

Faste uttrykk

  • gå på limpinnen
    la seg narre (til å gjere eller tru noko dumt)

lokke 1

lokka

verb

Opphav

norrønt lokka

Tyding og bruk

  1. kalle til seg med song eller hauking;
    rope til seg;
    jamfør lokk (1
    Døme
    • lokke på kyrne
  2. prøve å påverke ved å overtale, freiste eller narre;
    Døme
    • lokke nokon til å gjere noko;
    • la seg lokke;
    • firmaet lokkar med god løn;
    • dei vart lokka i ei felle
  3. Døme
    • talen lokka fram både latter og smil
  4. verke freistande eller dragande
    Døme
    • pengane lokkar;
    • skiløypene lokka

fallere

fallera

verb

Opphav

gjennom tysk og italiensk, frå latin ‘svike, svikte, narre’; jamfør norrønt fallera

Tyding og bruk

  1. slå feil;
  2. tape seg;
    falle av
    Døme
    • han har begynt å fallere
  3. gje etter, fire, dempe seg

jukse 3

juksa

verb

Opphav

av juks

Tyding og bruk

  1. snyte, narre, lure;
    Døme
    • jukse på eksamen;
    • dei juksa til seg pengar;
    • jukse nokon på prisen
  2. forenkle for å kome lettvint til eit resultat
    Døme
    • han juksar litt med sausen

imponere

imponera

verb

Opphav

frå latin ‘setje, leggje i, på, narre’

Tyding og bruk

gjere sterkt inntrykk på;
fylle med beundring og respekt;
jamfør imponerande
Døme
  • imponere nokon;
  • bli imponert av noko;
  • eg er imponert over spelarane

illudere

illudera

verb

Opphav

frå latin ‘spøkje, narre’, av il- og ludere ‘leike’; jamfør in-

Tyding og bruk

etterlikne på ein overtydande måte;
framkalle førestilling av røyndom
Døme
  • kokosmasse som illuderer snø;
  • han illuderte godt i rolla som mektig konge

føre bak lyset

Tyding og bruk

narre, lure, villeie;
Sjå: føre, lys