Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
43 treff
Bokmålsordboka
19
oppslagsord
koble opp
Betydning og bruk
sette i drift
;
montere
;
Se:
koble
Eksempel
koble opp et trådløst nettverk
Artikkelside
ettermontere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
montere
etter at noe er ferdig
Eksempel
du kan ettermontere ekstrautstyret
Artikkelside
sette inn
Betydning og bruk
Se:
inn
plassere under tak
Eksempel
sette inn sykkelen
fengsle
Eksempel
de ble satt inn for fyll og bråk
plassere, montere
Eksempel
sette inn nye vinduer
plassere på konto
Eksempel
sette inn penger i banken
la komme på trykk
Eksempel
sette inn en annonse i avisen
gni, få til å blande seg
Eksempel
sette inn garnet med farger
;
sette inn med olje
begynne med stor kraft eller intensitet
Eksempel
sette inn støtet
;
uværet setter inn
bidra med
Eksempel
sette inn tiltak
;
de satte inn letemannskaper
lage mål
Eksempel
han satte inn et mål
Artikkelside
inn
2
II
adverb
Opphav
norrønt
inn
Betydning og bruk
brukt for å uttrykke bevegelse til det indre av noe
Eksempel
kom
inn
!
puste
inn
;
reise
inn
til byen
;
skipet drev
inn
mot land
;
sende inn et forslag
brukt for å uttrykke at noe blir omsluttet, dekket eller lignende
Eksempel
gjerde
inn
en eiendom
;
pakke inn en gave
brukt for å uttrykke at noe kommer med i en avis, bok eller lignende
Eksempel
føre inn i boka
brukt for å uttrykke at noe blir mindre i omfang
Eksempel
tørke
inn
;
skrumpe
inn
;
koke
inn
brukt for å uttrykke at noen kommer med i en viss krets, gruppe eller lignende
Eksempel
melde seg
inn
i en forening
;
gå
inn
som medeier i firmaet
brukt for å uttrykke at noen får tak i noe
Eksempel
kreve inn penger
;
hale inn en fisk
brukt for å uttrykke en innledning eller begynnelse
Eksempel
ringe jula inn
brukt for å uttrykke at noe blir gjennomtrengt eller dekket med noe
Eksempel
gni inn læret med fett
brukt for å uttrykke at noe eller noen oppnår en viss tilstand, dyktighet
eller lignende
Eksempel
kjøre
inn
en ny bil
;
ri inn hesten
;
øve
inn
en rolle
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
et stykke inn på 1950-tallet
;
til langt inn i tjueårene
brukt som
preposisjon
: innover
;
innenfor
Eksempel
båten stevnet
inn
fjorden
;
komme
inn
døra
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
gå inn på
ta (nærmere) for seg
gå inn på spørsmålet
samtykke i
gå inn på en avtale
gå ut og inn hos
være stadig gjest hos (noen)
inn i
med retning innover
;
jamfør
inni
(3)
gå inn i skogen
;
tre biler kjørte inn i hverandre
;
spikeren trengte
inn
i foten
inn på
i retning mot
;
jamfør
innpå
(3)
hun listet seg inn på ham bakfra
inn til
tett på
;
jamfør
inntil
(
2
II
, 1)
hun knuger barnet inn til seg
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
sette inn
plassere under tak
sette inn sykkelen
fengsle
de ble satt inn for fyll og bråk
plassere, montere
sette inn nye vinduer
plassere på konto
sette inn penger i banken
la komme på trykk
sette inn en annonse i avisen
gni, få til å blande seg
sette inn garnet med farger
;
sette inn med olje
begynne med stor kraft eller intensitet
sette inn støtet
;
uværet setter inn
bidra med
sette inn tiltak
;
de satte inn letemannskaper
lage mål
han satte inn et mål
sette seg inn i noe
orientere seg om noe
hun satte seg inn i problemet
sirkle inn
sette sirkel rundt
fange, avsløre
sirkle inn gjerningsmannen
avgrense, beskrive
sirkle inn det vesentlige
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå inn åpne dører
kjempe for noe det alt er enighet om
partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
sovne inn
falle i søvn
dø
ta noe inn over seg
ta på alvor
;
ta noe tungt
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei
Artikkelside
avleder
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
avlede
Betydning og bruk
installasjon
(2)
som leder bort elektrisk strøm
Eksempel
montere en avleder for å unngå overspenning
Artikkelside
avtrekksvifte
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vifte
(
1
I
, 3)
som suger vekk røyk eller gass
Eksempel
montere avtrekksvifte over komfyren
;
ha en god avtrekksvifte i verkstedet
Artikkelside
takgrind
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tak
(
1
I)
Betydning og bruk
grind til å montere på biltak
Artikkelside
erme
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ermr
femininum
;
av
arm
(
1
I)
Betydning og bruk
stykke av klesplagg som dekker (en del av) armene
Eksempel
en skjorte med lange ermer
;
strikke
ermene
først
;
montere
ermene
Faste uttrykk
brette opp ermene
gjøre seg klar til innsats
ha i ermet
ha i reserve
;
ha i bakhånd
ha en løsning i ermet
riste noe ut av ermet
skaffe noe uventet
;
trylle fram noe
Artikkelside
avstiver
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
konstruksjonsdel, stang eller lignende til å
avstive
noe med
Eksempel
montere avstivere mellom bjelkene
Artikkelside
Nynorskordboka
24
oppslagsord
setje inn
Tyding og bruk
Sjå:
inn
,
setje
plassere under tak
Døme
setje
inn sykkelen
fengsle
Døme
han vart sett inn for fyll og bråk
plassere, montere
Døme
han skal setje inn videokamera i butikken
;
nye vindauge vart sette inn
plassere på konto
Døme
setje inn pengar i banken
la kome på trykk
Døme
setje inn ein annonse i avisa
gni, få til å blande seg
Døme
setje inn lêret med feitt
ta til med stor kraft eller intensitet
Døme
uvêret set inn
bidra med
;
gjere ein ekstra innsats
Døme
setje inn alle krefter
;
ikkje ha maktmiddel å setje inn
lage mål
Døme
setje inn ei skåring
Artikkelside
inn
2
II
adverb
Opphav
norrønt
inn
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje rørsle til det indre av noko
Døme
kom inn!
puste inn
;
fare inn til byen
;
skipet dreiv inn mot kysten
;
sende inn eit bidrag til konkurransen
brukt for å uttrykkje at noko blir heilt omslutta, dekt eller liknande
Døme
pakke inn pakka
;
gjerde inn eigedomen
brukt for å uttrykkje at noko kjem med i ei avis, bok eller liknande
Døme
redaktøren tok inn artikkelen
brukt for å uttrykkje at noko får eit mindre romfang
Døme
koke inn
;
tørke inn
brukt for å uttrykkje at nokon kjem med i ein viss krins, ei gruppe eller liknande
Døme
melde seg inn i laget
;
gå inn som eigar i selskapet
brukt for å uttrykkje at nokon får tak i noko
Døme
krevje inn pengar
;
hale inn ein fisk
brukt for å uttrykkje ei innleiing eller byrjing
Døme
ringje inn helga
;
august gjekk inn med regn
brukt for å uttrykkje at noko blir gjennomtrengt eller dekt med noko
Døme
smøre inn kroppen med solkrem
brukt for å uttrykkje at noko eller nokon oppnår ein viss tilstand, dugleik eller liknande
Døme
køyre inn ein hest
;
øve inn ei rolle
;
kome inn i arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Døme
eit stykke inn på 1950-talet
;
til langt inn i tjueåra
brukt som
preposisjon
: innover
;
innanfor
Døme
båten kom inn fjorden
;
kome inn døra
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge
;
støtt
gå inn på
ta (nærare) for seg
dette problemet skal eg ikkje gå inn på no
samtykkje i
gå inn på ei avtale
gå ut og inn hos
vere stadig gjest hos (nokon)
inn i
med retning innover
dei gjekk inn i huset
;
fleire bilar køyrde inn i kvarandre
;
spikaren gjekk inn i foten
inn på
i retning mot
;
jamfør
innpå
(3)
dei trengde seg inn på hennar einemerke
inn til
tett på
;
jamfør
inntil
(
2
II
, 1)
han pressa ho inn til seg
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
setje inn
plassere under tak
setje
inn sykkelen
fengsle
han vart sett inn for fyll og bråk
plassere, montere
han skal setje inn videokamera i butikken
;
nye vindauge vart sette inn
plassere på konto
setje inn pengar i banken
la kome på trykk
setje inn ein annonse i avisa
gni, få til å blande seg
setje inn lêret med feitt
ta til med stor kraft eller intensitet
uvêret set inn
bidra med
;
gjere ein ekstra innsats
setje inn alle krefter
;
ikkje ha maktmiddel å setje inn
lage mål
setje inn ei skåring
setje seg inn i noko
orientere seg om noko
han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
sirkle inn
setje ein sirkel rundt
fange, avsløre
tre personar vart sirkla inn av politiet
avgrense, skildre
prøve å sirkle inn eit miljø
slå inn opne dører
kjempe for noko det alt er semje om
partiet slår inn opne dører med dette framlegget
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
sovne inn
falle i søvn
døy
ta noko inn over seg
ta på alvor
;
ta noko tungt
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
setje i hop
Tyding og bruk
få til å henge saman
;
montere
;
Sjå:
setje
Døme
setje
i hop eit byggjesett
Artikkelside
bunad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
búnaðr
‘utstyr til hushald, klede’
;
samanheng med
bu
(
3
III)
Tyding og bruk
norsk fest- og høgtidsdrakt med bakgrunn i ei folkedrakt
;
jamfør
nasjonaldrakt
Døme
gå i bunad på 17. mai
;
brodere og montere ein bunad
brukt som etterledd i samansetningar: innbu, utstyr
;
form
i ord som
bordbunad
husbunad
målbunad
Artikkelside
avtrekksvifte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vifte
(
1
I
, 3)
som syg vekk røyk eller gass
Døme
montere avtrekksvifte over komfyren
;
ha ei god avtrekksvifte i verkstaden
Artikkelside
transportskuffe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skuffe til å montere på traktor
Artikkelside
teleslynge
,
teleslyngje
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tele-
Tyding og bruk
antenneanlegg som sender ut magnetiske bølgjer, brukt til hjelp for høyrselshemma
;
jamfør
telespole
Døme
montere
teleslyngje
i kyrkja
Artikkelside
takgrind
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grind for bagasje til å montere på biltak
Artikkelside
skogselefant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lasteapparat for tømmer til å montere på
køyretøy
Artikkelside
setje
,
sette
setja, setta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
setja
;
eigenleg
kausativ til
sitje
Tyding og bruk
plassere (leggje, stelle opp) noko(n) på ein stad
;
flytte
Døme
setje
maten på bordet
;
setje
skoa i gangen
;
setje
kua på båsen
;
setje
på gata
–
seie opp frå husrom
;
setje
på porten
–
gje avskil, seie opp
plante
(
2
II)
setje
poteter, gulrot
;
setje garn, snarer
;
setje
nokon i fengsel
fø
setje
barn til verda
skyte inn
setje
pengar i banken
;
setje
noko på prent
;
setje
noko i avisa
–
få prenta noko i avisa
skrive
setje
namnet sitt under noko
;
setje
alt inn på noko
;
setje
alle krefter inn
satse
,
våge
(
2
II)
setje
50 kr på ein hest
misse
(
1
I)
setje
livet til
få, ha i ei viss stilling, ein viss tilstand
Døme
setje
døra på gløtt
;
setje
huset på ende
–
snu opp ned på, lage oppstyr
;
setje
fyr på
;
setje
ein på glid
;
setje
barn på
–
gjere gravid
;
setje
skrekk, mot i nokon
;
setje
noko igjennom
;
setje
sinna i kok
;
setje
vondt på folk
setje
seg i gjeld
;
setje
i brann
;
setje
over potetene
–
på omnen for å koke dei
;
setje
over styr
danne
(
1
I)
,
lage
(
3
III)
Døme
setje
flekk på duken
;
setje
musikk til eit dikt
;
setje
deig, øl
–
lage i stand til gjæring
;
setje
sjøbein
;
setje
trutmunn
i typografi: stille saman typar til ord og linjer
Døme
manuskriptet kan setjast
;
sitata er sette i kursiv
få i gang, ta til med, byrje, opne
Døme
setje
noko ut i livet
;
setje
folk i arbeid
setje
seg i rørsla, i sving, til motverje
;
setje
seg opp mot noko(n)
;
stormen sette inn for fullt
;
setje
i gang
;
setje
i å gråte, le
krysse
(
1
I)
setje
over elva
;
setje
opp mot
–
gjere motstand, protestere mot (nokon)
;
setje
på sprang
føre frå ein stad til ein annan, skysse (med båt)
Døme
setje
ein i land
;
setje
ein over sundet
gni
,
stryke
Døme
setje
noko inn med olje, tjøre
byggje
(
1
I
, 1)
,
reise
(
2
II)
Døme
setje
opp eit hus, ein mur, ein stolpe
føre
(
4
IV)
,
leie
(
3
III)
,
skikke
(2)
Døme
setje
ein på faret
;
setje
ein inn i noko
;
setje
hunden på ein
gjere eit overslag over, verdsetje
Døme
setje
noko(n) høgt
;
setje
pris på
avtale
(
2
II)
,
fastsetje
Døme
setje
ein frist
;
setje
streng straff for noko
;
setje
noko ut av kraft
slå
(
2
II)
Døme
setje
på bremsene, lyset, straumen
gje i oppdrag, oppgåve
Døme
setje
nokon til ein jobb, ei oppgåve
;
setje
bort eit arbeid
la kome i verksemd
Døme
møtet, retten er sett
nemne, peike ut
setje
ned ei nemnd
i
refleksivt
uttrykk
Døme
ho sette seg (ned)
;
det sette seg verk i såret
;
fyllinga må få tid til å
setje
seg
–
sige tettare saman
;
setje
seg høge mål
;
setje
seg inn i
;
setje
seg imot
;
setje
seg til bords
i faste
uttrykk
med partikkel
Faste uttrykk
set at
med imperativ: i ytring som uttrykkjer noko som mogleg,
eller
som eit vilkår
;
tenk om, enn om
;
i logikk: gjer til vilkår at
set at det gjekk gale
;
set at x er mindre enn 1
setje att
gå ifrå; la bli sitjande att etter skuletida (
på grunn av
forsøming
og liknande
)
setje av
merkje av
setje etter
fare, renne etter (nokon)
setje fast
feste, binde (noko)
;
setje i beit; målbinde
;
òg: arrestere (nokon)
setje fram
bere fram
;
òg: hevde
setje
fram mat, ein påstand
setje i hop
få til å henge saman
;
montere
setje
i hop eit byggjesett
setje inn
plassere under tak
;
i
overført tyding
: bruke, yte
setje
inn sykkelen, alle krefter
setje i
ytre seg med kraft
;
plassere
setje i eit skrik
;
setje
i nokon ei skrøne
setje om
omsetje
(frå eitt språk til eit anna)
setje opp
plassere høgt
;
ordne
, stille opp
setje
opp håret, eit reknestykke
;
setje
opp eit dokument, eit teaterstykke
;
setje
opp eit surt andlet
setje på
velje ut (husdyr) til al, ikkje slakte
;
òg: hisse (nokon) til å gå til åtak på (noko(n)), pusse
setje
på større bøling
setje saman
få til å henge saman
;
samle
setje
saman eit band, ei nemnd
setje seg fast
bli sitjande fast
setje seg føre
etle
seg til, gå inn for
setje seg på
òg: hindre (noko)
setje til
ha i
setje
til meir væske i løysninga
setje utanfor
stengje (nokon) ute frå
setje ut
vente med (noko)
;
òg: spreie
setje
ut rykte
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100