Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
34 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
kjøling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
kjøle
(
2
II)
Eksempel
sett kaka til kjøling før du har på glasuren
Artikkelside
stykke
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stykki
;
beslektet
med
stokk
(
1
I)
Betydning og bruk
stump, bit, avskåret del
Eksempel
bryte av et
stykke
sjokolade
;
gå i
stykker
–
i knas, i filler
;
rive i stumper og
stykker
;
skjære et
stykke
av kaka
;
et
stykke
smørbrød
del
,
parti
lese et
stykke
av en bok
;
et
stykke
av åkeren
eksemplar,
forkorting
stk.
;
ting
(
1
I
, 2)
,
gjenstand
Eksempel
arve
stykke
;
eplene koster 2 kr
stykket
;
kjøpe fire
stykker
av hvert slag
;
det kommer fem
stykker
til middag
strekning
(2)
Eksempel
følge en et
stykke
(på vei)
;
hytta lå et
stykke
fra sjøen
artikkel
,
fortelling
Eksempel
skrive et
stykke
i avisen
dokument
,
skrivelse
akt
stykke
, skrift
stykke
kunstnerisk arbeid
Eksempel
et
stykke
av Ibsen
;
kino
stykke
;
spille
stykker
av Grieg
ytelse
, arbeidsoppgave
Eksempel
et godt
stykke
arbeid
;
et glimrende
stykke
teaterkunst
;
et stivt
stykke
–
frekk, drøy opptreden
;
prøve
stykke
, svenne
stykke
, mester
stykke
, regne
stykke
bedrift
kars
stykke
, kunst
stykke
;
i det
stykket
er de like
–
på det punktet
Faste uttrykk
når det kommer til stykket
når det virkelig gjelder
stykke for stykke
bit for bit
to alen av samme stykke
to av samme (dårlige) slag
Artikkelside
drysse
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
svensk
drösa
‘la falle’
;
beslektet
med
dryppe
og
dråpe
Betydning og bruk
falle tett i små partikler og spres utover
Eksempel
snøen
drysset
ned
;
støvet drysser ned fra taket
spre utover i et tynt lag
;
strø
(
3
III
, 1)
Eksempel
drysse
melis på kaka
Artikkelside
av
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
af
Betydning og bruk
står til betegnelse for utgangspunktet for bevegelse
eller
for det som noe blir skilt fra
Eksempel
falle av hesten
;
hogge grenene av treet
;
ikke komme av flekken
;
gå ut av huset
;
stå opp av senga
;
komme ned av fjellet
;
slite helsa av seg
;
komme ut av kontroll
står til betegnelse for opphav
Eksempel
være av samme slekt
;
abortloven av 1978
;
ny av året
;
ha glede av noe
;
lære av sine feil
;
et musikkstykke av Edvard Grieg
;
leie et hus av noen
står til betegnelse for årsak til eller motiv for en gjerning eller en tilstand
Eksempel
syk av sorg
;
klok av skade
;
gjøre noe av fri vilje
;
det lysner av dag
;
melde avbud på grunn av sykdom
;
være avhengig av andre
;
av sammenhengen ser vi at …
;
ha et inntrykk av at …
står til betegnelser for emne, slag, middel, redskap eller måte
Eksempel
en ring av gull
;
leve av fiske
;
ta i av alle krefter
;
være av samme mening
;
i en fart av 80 km i timen
;
han tar et bilde av henne med mobiltelefonen
står til betegnelse for en helhet eller mengde
Eksempel
hver og en av oss
;
for mye av det gode
;
penger har jeg nok av
;
ta sin del av kaka
;
mange av sakene
;
i løpet av dagen
med hensyn til
;
når det gjelder
Eksempel
norsk av ætt og sinn
;
liten av vekst
brukt i uttrykk for eiendoms- eller samhørighetsforhold
Eksempel
eieren av gården
;
være datter av en bonde
;
sitte ved enden av bordet
;
summen av to tall
;
fordelen av å ha erfaring
står til det logiske subjektet i setningen
Eksempel
boka er skrevet av en kjent forfatter
;
uttrykket er brukt av mange
står til en karakteristikk
Eksempel
en mann av få ord
;
en målskårer av rang
brukt i visse uttrykk der
av
er omtolkning av
opphavlig
norrønt
at
(
eller
dansk
ad
)
;
jamfør
ad
(
1
I)
Eksempel
han er sin far opp av dage
;
én av gangen
brukt i uttrykk for mengde
Eksempel
ni av ti ganger
;
ha bilen full av tyvegods
står til noe eller noen som blir formål for handling
Eksempel
fredning av kulturminner
;
han gjorde narr av henne
står til refleksivt pronomen som tillegg til et adjektiv eller adverb for å beskrive en person
Eksempel
være redd av seg
;
de var triste og ute av seg
står til noe eller noen som blir sammenlignet med noe annet
Eksempel
en thriller av en håndballkamp
;
et råskinn av en langrennsløper
brukt som
adverb
: bort, i vei, til side, unna
;
jamfør
av sted
Eksempel
veien bøyer av sørover
;
ta av til venstre
;
vike av fra den rette veien
;
legge av penger
brukt som
adverb
: om løsrivelse, atskillelse, deling, etterligning
Eksempel
ta av lokket
;
gå av bussen
;
ta av seg skoene
;
skille seg av med noe
;
skrive av noe
brukt som adverb: betegner at noe blir avbrutt eller avsluttes
Eksempel
slå av radioen
;
skru av lyden på fjernsynet
brukt som
adverb
: betegner at noe avtar eller får et resultat
Eksempel
blomstre av
;
stilne av
;
fyre av et gevær
;
det blir ingenting av det
Faste uttrykk
av og til
nå og da, til sine tider
av seg selv
ved egen kraft
dette kommer til å gå av seg selv
fra ___ av
i uttrykk for tid: fra (et gitt tidspunkt) og på uviss tid framover
fra morgenen av
;
fra nå av
Artikkelside
Nynorskordboka
20
oppslagsord
kokos
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
portugisisk
Tyding og bruk
kokospalme
etande del av kokosnøtt
;
kokosmasse
Døme
ha melisglasur og kokos på kaka
Artikkelside
ta kaka
Tyding og bruk
vinne,
toppe
(
3
III
, 1)
;
Sjå:
kake
Døme
det siste innslaget i revyen tok kaka
Artikkelside
gojibær
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
førsteleddet frå
(primært han)-kinesisk
Tyding og bruk
etande bær frå
bukketorn
, ofte brukt i tørka form
Døme
ha tørka gojibær i kaka
Artikkelside
underside
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
side som vender nedover
Døme
undersida av kaka
;
den fisken er kvit på undersida
Artikkelside
stykke
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stykki
;
samanheng
med
stokk
(
1
I)
Tyding og bruk
del som er skild frå
eller
teken av noko
;
bete
(
2
II
, 3)
,
del
,
lott
,
stump
(
1
I)
Døme
bryte av eit stykke sjokolade
;
skjere eit stykke av kaka
;
eit stykke smørbrød
;
eit stykke av åkeren
del
,
parti
lese eit stykke av ei bok
;
falle, gå i stykke
–
gå sund
;
rive i stumpar og stykke
gjenstand
,
ting
(
1
I)
;
eksemplar
;
forkorta
stk.
Døme
arvestykke
;
epla kostar to kroner stykket
;
kjøpe fire stykke av kvart slag
;
det kjem fem stykke til middag
(veg)strekning
Døme
følgje ein eit stykke (på veg)
;
hytta låg eit stykke frå sjøen
artikkel
,
forteljing
,
innlegg
Døme
skrive eit stykke i avisa
kunstnarleg arbeid
Døme
kinostykke
;
teaterstykke
;
eit stykke av Ibsen
;
spele eit stykke av Grieg
arbeidsoppgåve
,
yting
;
verk (II,1 og 2)
Døme
karsstykke
;
kunststykke
;
meisterstykke
;
reknestykke
;
sveinestykke
;
eit godt stykke arbeid
;
i det stykket er dei like
–
på det punktet
Faste uttrykk
når det kjem til stykket
når det verkeleg gjeld
stykke for stykke
bit for bit
to alner av same stykket
to av same (dårlege) slaget
Artikkelside
smak
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
Tyding og bruk
eigenskap hos ei væske
eller
eit løyst stoff som ein kan kjenne med smakspapillane
Døme
krydder har sterk smak
;
ein saus med fyldig smak
evne til å skilje søtt, salt, surt og beiskt
;
smakssans
Døme
dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
smaksinntrykk
ha ein vond smak i munnen
liten bit, smakebit
Døme
få ein smak av den nysteikte kaka
det å like det eine
eller
det andre
Døme
ha dårleg, god smak
;
kvar sin smak!
hug
(
1
I)
,
lyst
få smaken på noko
;
falle i smak
haldning
,
måte
(
1
I)
,
stil
smaken som rår mellom folk
evne til å dømme om det som er vakkert, smakfullt, verdifullt
Artikkelside
fjerding
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fjórðungr
Tyding og bruk
eldre nemning for
firedel
Døme
ein fjerding av kaka
eldre nemnng for
firedels
mil
Døme
det er ein fjerding dit
eldre nemning for firedels tønne
;
kvartel
Døme
ein fjerding sild
eldre nemning for firedels
skålpund
Døme
ein fjerding kaffi
eldre nemning for ein firedel av slakt
Døme
kjøpe ein fjerding
om eldre forhold: administrativt distrikt
Artikkelside
del
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
de
(
i
)
l
Tyding og bruk
avgrensa
stykke
(
1
I
, 1)
av ein heilskap
;
bete
(
2
II
, 3)
,
element
(3)
,
komponent
Døme
utskiftbare delar
;
dele kaka i to delar
;
uret består av mange delar
som etterledd i ord som
maskindel
reservedel
setningsdel
delmengd av ein heilskap
Døme
denne delen av verda
;
den første delen av boka
;
dei er ein viktig del av samfunnet
;
forskarane skal ha ein stor del av æra
som etterledd i ord som
bydel
landsdel
mogleg alternativ
Døme
ingen av delane
;
begge delar er like bra
det å ha eigarskap i eller vere med på
;
eigardel
,
part
(2)
,
lott
(2)
Døme
få sin del av arven
;
ta del i arbeidet
;
ha del i sameiget
;
ha del i foreldreansvaret
Faste uttrykk
bli nokon til del
bli gjeven til nokon
;
falle på nokon sin
part
gåva som vart meg til del
ein del
nokså mange eller mykje
ein del elevar trivst ikkje på skulen
;
gjere ein del endringar
;
ein god del dyrare enn forventa
;
dei syklar ein del
for all del
meir enn noko anna
;
framfor alt
hald deg for all del i ro!
for den del
for den saks skuld
;
i og for seg
eller noko heilt anna for den del
for nokon sin del
etter ynsket eller preferansen til nokon
eg for min del er lei av alt maset
;
for hennar del passa det fint
;
ho er for sin del skeptisk til ideen
for nokon eller noko
;
på grunn av
dei kjøpte huset mest for utsikta sin del
;
ete sunt for helsa sin del
i alle delar
på alle måtar
alternativet er i alle delar det same no som før
til dels
til ei viss grad
;
delvis
påstanden er til dels sjølvmotseiande
Artikkelside
bite
bita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bíta
Tyding og bruk
setje tennene (
eller
tilsvarande harde munndelar) i (noko)
Døme
hunden beit han
;
bite av ein munnfull av kaka
;
bli biten av eit insekt
–
stukken
;
ho beit ein bit av eplet
lage (noko)
eller
nå eit resultat med å
bite
(1)
Døme
bite hol i noko
om fisk: ta agnet
Døme
fisken bit godt
om kvass reiskap: ha evne til å skjere, hogge
Døme
kniven bit godt
valde smerte
Døme
kulda bit i andletet
Faste uttrykk
bite frå seg
forsvare seg (med kvasse ord)
bite hovudet av skamma
undertrykkje skamkjensla
bite i det sure eplet
finne seg i noko ein ikkje liker
bite i graset
tole nederlag
;
tape
(
2
II)
bite i hop tennene
ta seg saman
;
halde ut
han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
bite i seg
ikkje la seg merke med (ei kjensle)
;
finne seg i (ei krenking) utan å ta til motmæle
desse påstandane måtte ho bite i seg
bite på
la seg narre
;
tru på
dei beit på tilbodet
ha innverknad på
;
verke
alderen bit ikkje på han
bite seg fast
setje seg fast
;
bli verande
arbeidsløysa fekk bite seg fast
;
smertene bit seg fast i kroppen
bite seg merke i
feste seg nøye ved (noko)
han beit seg merke i ei setning i sakspapira
noko å bite i
mat
;
jamfør
biteti
kaffi og noko å bite i
Artikkelside
bit
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bit
Tyding og bruk
det at fisken bit
Døme
det var ikkje noko bit på fisken i dag
munnfull
Døme
ta store bit av kaka
evne til å skjere
Døme
kniven har eit godt bit
sår etter at noko eller nokon har bite
Døme
han fekk mange bit og risp da han leika med katten
som etterledd i ord som
hundebit
insektbit
måte som tennene høver i hop på
som etterledd i ord som
overbit
underbit
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100