Avansert søk

27 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

salve 3

verb

Betydning og bruk

  1. gni inn med salve
  2. innvie til prest eller konge i det gamle Israel ved seremoniell påsmøring av salve
    • som substantiv i perfektum partisipp:
      • Herrens salvedeogså: Kristus

sakrament

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin av sacrare ‘hellige, innvie’

Betydning og bruk

hellig, rituell handling, nådemiddel som etter den kristne lære er innstiftet av Kristus, for eksempel dåp og nattverd

døpe

verb

Opphav

norrønt deypa ‘duppe’, beslektet med dyp (1; duppe (2 og dåp

Betydning og bruk

  1. oppta i den kristne kirke ved å øse vann på eller dukke i vann;
    Eksempel
    • jeg døper deg til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn;
    • la seg døpe;
    • være døpt og konfirmert i kirken
  2. innvie ved en seremoni
    Eksempel
    • døpe båten i sjampanje;
    • de nye studentene ble døpt
  3. gi navn
    Eksempel
    • hun ble døpt Lisa;
    • veien ble døpt Dødsveien etter alle ulykkene
  4. Eksempel
    • døpe noen i snø

dedisere

verb

Uttale

dediseˊre

Opphav

av latin dedicare ‘innvie’

Betydning og bruk

skriftlig tilegne bok eller lignende til noen eller noe som æresbevisning
Eksempel
  • boka er dedisert til barna

Nynorskordboka 13 oppslagsord

sakrament

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin av sacrare ‘helge, innvie’

Tyding og bruk

heilag, rituell handling, nådemiddel som etter den kristne læra er innsett av Kristus
Døme
  • dåp og nattverd høyrer til sakramenta

døype

døypa

verb

Opphav

norrønt deypa ‘duppe’, samanheng med djup (2; duppe (2 og dåp

Tyding og bruk

  1. ta opp i den kristne kyrkja ved å ause vatn på eller dukke i vatn;
    Døme
    • eg døyper deg i namnet åt Faderen og Sonen og Den heilage ande;
    • la seg døype;
    • vere døypt og konfirmert i kyrkja
  2. innvie ved ein seremoni
    Døme
    • døype båten i sjampanje;
    • dei nye soldatane vart døypte
  3. gje namn
    Døme
    • han vart døypt Emil;
    • slåtten vart døypt Fjellbrura
  4. Døme
    • døype nokon i snø

dedisere

dedisera

verb

Uttale

dediseˊre

Opphav

av latin dedicare ‘innvie’

Tyding og bruk

skriftleg tileigne ei bok eller liknande til noko eller nokon som heiders- eller veneteikn
Døme
  • boka er dedisert til barna