Avansert søk

150 treff

Bokmålsordboka 69 oppslagsord

overtrekk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør trekk (2

Betydning og bruk

  1. det å overtrekke (1) en bankkonto
  2. tynt lag som ligger dekkende over noe
    Eksempel
    • stoler med overtrekk;
    • et grått overtrekk over himmelen

mørk

adjektiv

Opphav

norrønt myrkr

Betydning og bruk

  1. som er uten lys;
    lite eller ikke opplyst;
    motsatt lys (2, 2)
    Eksempel
    • mørke høstkvelder;
    • det blir tidlig mørkt;
    • det var stummende mørkt i kjelleren;
    • jeg må gå før det blir mørkt
  2. om farge: som nærmer seg svart
    Eksempel
    • hun har mørkt hår og grønne øyne;
    • alle var kledd i mørke klær;
    • han hadde mørk dress i bryllupet;
    • det er mørke skyer på himmelen
    • brukt som adverb:
      • han er mørk blond;
      • gardinene har en mørk rød farge
  3. om lyd: som ligger lavt på toneskalaen;
    Eksempel
    • hun har en mørk stemme;
    • instrumentet har en mørk klang
  4. Eksempel
    • mørke utsikter;
    • et mørkt punkt i vår historie;
    • forskeren tegnet et mørkt bilde av framtiden;
    • vi prøver å holde motet oppe, selv i de mørkeste stundene
    • brukt som adverb:
      • det ser mørkt ut for henne;
      • de så mørkt på situasjonen
  5. Eksempel
    • den mørke middelalderen

Faste uttrykk

  • et mørkt kapittel
    en ubehagelig hendelse eller sak
    • et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
    • sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben

nordhimmel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

del av himmelen som en ser i nord
Eksempel
  • Karlsvogna og andre stjernebilder på nordhimmelen

melkevei, melkeveg

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin via lactea; av gresk Galaxias ‘Melkeveien’

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: svakt lysende bånd av stjerner som strekker seg over himmelen
  2. i bestemt form entall: spiralformet galakse som solsystemet vårt tilhører;

horisont

substantiv hankjønn

Opphav

av latin horizon, genitiv horizontis, av gresk horizon ‘avgrensende’; beslektet med horos

Betydning og bruk

  1. rand der en ser himmelen møte jorda i det fjerne;
    Eksempel
    • sola forsvant i horisonten;
    • truende skyer samlet seg i horisonten;
    • det er vid horisont her på vidda
  2. omfang av ens interesser, forståelse eller lignende
    Eksempel
    • utvide elevenes horisont
  3. i fagspråk: storsirkel som dannes ved skjæring mellom et horisontalplan på observasjonsstedet og himmelkula

Faste uttrykk

  • ha en snever horisont
    være sneversynt, trangsynt, lite opplyst

nordlysaktivitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skiftende nordlys som viser seg på himmelen

tempel

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin templum, egentlig avgrenset del av himmelen som augurene skulle observere

Betydning og bruk

  1. (hedensk) gudshus
  2. i overført betydning om helligdom:
    Eksempel
    • naturens tempel

Faste uttrykk

  • Thalias tempel
    teateret

måne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máni

Betydning og bruk

  1. himmellegeme som går i bane omkring en planet;
    Eksempel
    • jorda har én måne, mens Jupiter har tretten
  2. måne (1) som går omkring jorda, og som er mer eller mindre synlig på himmelen
    Eksempel
    • månen har en middelavstand på 384 402 km fra jorda;
    • månen er i ne;
    • voksende måne
  3. noe som minner om månen, særlig skallet flekk på hodet
    Eksempel
    • begynnende måne;
    • han har begynt å få måne

Faste uttrykk

  • mannen i månen
    menneskelignende figur som en synes en kan se på måneoverflaten
  • se ut som en har falt ned fra månen
    se svært forundret ut
  • tegn i sol og måne
    tegn som tyder på at noe kommer til å hende

middagshøyde

substantiv hankjønn

middagshøgde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. høyde sola har når den står øverst på himmelen midt på dagen
    Eksempel
    • ta middagshøyden
  2. i overført betydning: høydepunkt;
    sin fulle kraft
    Eksempel
    • passere middagshøyden i livet

eling 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt él ‘byge’; av el (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • elingene kom feiende over himmelen

Nynorskordboka 81 oppslagsord

nordantil, nordatil

preposisjon

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han er nordantil Træna
  2. brukt som adverb: frå ein stad i nord;
    Døme
    • båten kjem nordantil
  3. brukt som adverb: på nordsida, i nord
    Døme
    • himmelen er klar nordantil

nordhimmel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av himmelen som ein ser i nord
Døme
  • Karlsvogna og andre stjernebilete på nordhimmelen

mjølkeveg

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin via lactea; av gresk galaksias ‘Mjølkevegen’

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: svakt lysande band av stjerner som strekkjer seg over himmelen
  2. i bunden form eintal: spiralforma galakse som solsystemet vårt høyrer til;

horisont

substantiv hankjønn

Opphav

av latin horizon, genitiv horizontis, av gresk horizon ‘avgrensande’; samanheng med horos

Tyding og bruk

  1. rand der ein ser himmelen møte jorda i det fjerne;
    Døme
    • sola forsvann i horisonten;
    • mørke skyer samlar seg i horisonten
  2. spennvidd av kunnskap, interesser, skjøn og liknande
    Døme
    • lesing av god litteratur utvidar horisonten
  3. i fagmål: storsirkel som blir laga ved skjering mellom eit horisontalplan på observasjonsstaden og himmelkula

Faste uttrykk

  • ha ein snever horisont
    vere sneversynt, trongsynt, lite opplyst

ekliptikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk ekleiptikos

Tyding og bruk

i bunden form eintal: bana sola følgjer over himmelen i løpet av eit år, sett frå jorda;
skjeringslinje mellom planet til jordbana og himmelkula

Nordstjerna

eigennamn

Tyding og bruk

lyssterk stjerne i Den vesle bjørnen som står nærmast nordpolen på himmelen

nordlysaktivitet, nordljosaktivitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skiftande nordlys som viser seg på himmelen

nordlys, nordljos

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skiftande, blakrande lys som visest på himmelen i nordlege strøk når det er mørkt;
aurora borealis;
jamfør sørlys

måne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máni

Tyding og bruk

  1. himmellekam som går i bane omkring ein planet;
    Døme
    • jorda har éin måne, mens Jupiter har tretten
  2. måne (1) som går omkring jorda, og som er meir eller mindre synleg på himmelen
    Døme
    • månen er i ne;
    • veksande måne;
    • månen står opp om kvelden
  3. noko som minner om månen, særleg skalla flekk på hovudet
    Døme
    • han har fått måne

Faste uttrykk

  • mannen i månen
    menneskeliknande figur som ein synest ein kan sjå på måneoverflata
  • sjå ut som ein har dotte ned frå månen
    sjå svært forundra ut
  • teikn i sol og måne
    teikn som tyder på at noko kjem til å hende

formørkje, formørke

formørkja, formørka

verb

Opphav

av for- (2

Tyding og bruk

  1. gjere mørkare;
    Døme
    • skyene formørkte himmelen
  2. stengje utsikta til ei lyskjelde;
    skugge for
    Døme
    • månen formørkjer sola
  3. i overført tyding: gjere dyster og trist
    Døme
    • formørkje tilværet;
    • tida vart formørkt av krig;
    • du må ikkje la dette formørkje livet ditt