Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
84 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

neve

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hnefi

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • knytte nevene i sinne;
    • han hadde never som en tømmerhogger
  2. Eksempel
    • gi kua en neve salt

Faste uttrykk

  • en neve stor
    ganske liten
    • jeg har drømt om å bli fotballproff fra jeg var en neve stor
  • på tørre nevene
    uten våpen
    • de slåss på tørre nevene
  • spytte i nevene
    gjøre seg klar til et krafttak;
    komme i gang
    • her er det bare å spytte i nevene og gå på
Artikkelside

en neve stor

Betydning og bruk

ganske liten;
Se: neve
Eksempel
  • jeg har drømt om å bli fotballproff fra jeg var en neve stor
Artikkelside

treffe

verb

Opphav

tysk treffen; samme opprinnelse som drepe

Betydning og bruk

  1. møte, finne, få kontakt med
    Eksempel
    • de traff hverandre i utlandet;
    • vi traff dem ikke hjemme;
    • hun er vanskelig å treffe i kontortiden;
    • på loppemarkedet kan en treffe på ganske verdifulle ting
  2. Eksempel
    • føle seg truffet – ta innover seg;
    • treffe spikeren på hodet – se spiker;
    • han ble truffet av en kule;
    • treffe blinken
  3. hende tilfeldig eller uventet, inntreffe
    Eksempel
    • det traff seg slik at det ble uvær på fjellet
  4. Eksempel
    • treffe et valg
Artikkelside

mørbanke

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • mørbanke biffen
  2. gi kraftig juling
    Eksempel
    • de mørbanket motstanderne
  3. Eksempel
    • jeg kjente meg ganske mørbanket etter skituren
    • brukt som adjektiv:
      • en mørbanket kropp
Artikkelside

være på nikk med

Betydning og bruk

kjenne noen ganske overflatisk så en bare hilser idet en går forbi;
Se: nikk
Artikkelside

nokså

adverb

Betydning og bruk

til en viss grad;
ganske, temmelig
Eksempel
  • han så nokså frisk ut;
  • det var nokså mange på møtet

Faste uttrykk

  • nokså godt
    om eldre forhold: skolekarakter som ligger mellom ‘godt’ og ‘lite godt’;
    jamfør nogen;
    forkortet Ng
Artikkelside

nikk 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av nikke

Betydning og bruk

det å nikke (1)
Eksempel
  • han gav meg et lite nikk

Faste uttrykk

  • være på nikk med
    kjenne noen ganske overflatisk så en bare hilser idet en går forbi
Artikkelside

noenlunde

adverb

Opphav

jamfør norrønt lund ‘måte, lynne, sinnelag’

Betydning og bruk

  1. til en viss grad;
    forholdsvis
    Eksempel
    • de har noenlunde god økonomi;
    • motoren er noenlunde intakt
  2. ikke så verst;
    ganske bra
    Eksempel
    • hvordan gikk det? Jo takk, sånn noenlunde
  3. omtrent, cirka
    Eksempel
    • budsjettet blir noenlunde det samme som i fjor
Artikkelside

galant

adjektiv

Opphav

fra fransk; beslektet med galla

Betydning og bruk

  1. høflig, høvisk, elegant, ubesværet, verdensvant
    Eksempel
    • en galant mann
    • brukt som adverb
      • han tilbyr henne galant armen før de setter seg inn i bilen;
      • dette problemet velger avisen galant å se bort fra
  2. flott (3, nett (2, 1), god, praktisk
    Eksempel
    • prisen for forsikring på de galante bilene er ganske høy;
    • galante klær;
    • galante folk
Artikkelside

mindre

adjektiv

Opphav

norrønt minni, komparativ av liten; jamfør minst

Betydning og bruk

  1. ikke så stor (som)
    Eksempel
    • han er mindre enn jeg;
    • har du et nummer mindre?
  2. om barn: yngre
    Eksempel
    • hun passet de mindre søsknene
  3. heller liten i omfang eller størrelse
    Eksempel
    • en mindre pengesum;
    • en mindre by
  4. færre
    Eksempel
    • mindre enn ti elever
  5. brukt som adverb: i svakere grad;
    ikke så mye (som)
    Eksempel
    • bli mindre og mindre interessert;
    • dess mer en strever, dess mindre tilfreds blir en
  6. brukt som substantiv: ganske liten mengde
    Eksempel
    • vi har mindre å gjøre enn før;
    • en kan bli sint for mindre

Faste uttrykk

  • ikke desto mindre
    til tross for det
  • mer eller mindre
    i varierende grad;
    nokså
    • mer eller mindre tilfeldig;
    • han er mer eller mindre gal
  • mindre kan ikke gjøre det
    såpass må til
    • han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

namneskifte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å byte namn
Døme
  • namneskiftet vart ganske vellykka for bedrifta
Artikkelside

meter 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk métre; av gresk metron ‘mål’

Tyding og bruk

grunneining for lengd;
symbol m
Døme
  • huset er ti meter langt;
  • tøyet kostar 80 kr meteren;
  • kjettingen kostar ganske mykje per meter;
  • gå dei siste meterane;
  • bu i 900 meters høgd

Faste uttrykk

  • meter over havet
    høgd over havet, målt i meter;
    forkorta moh.
    • stasjonen ligg 1222 meter over havet;
    • toppen er 323 meter over havet
  • meter under havet
    djupn frå havoverflata og nedetter, målt i meter;
    forkorta muh.
    • tunnelen skal gå meir enn 200 meter under havet
Artikkelside

mainstream

adjektiv

Uttale

meinˋstrim

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

som er tilpassa dei fleste
Døme
  • forslaga han legg fram, er ganske mainstream
Artikkelside

målingssliten

adjektiv

Tyding og bruk

som målinga (2 delvis er sliten av
Døme
  • veggen er ganske målingssliten
Artikkelside

likefram

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit likeframt spørsmål;
    • ei enkel og likefram forteljing
  2. naturleg, liketil, endefram
    Døme
    • dei er opne og likeframme
  3. brukt som adverb: ganske enkelt, rett og slett;
    Døme
    • han er likefram blitt lurt;
    • dette er likefram morosamt;
    • ho sa sanninga likefram
Artikkelside

mindre

adjektiv

Opphav

norrønt minni; komparativ av liten

Tyding og bruk

  1. ikkje så stor (som)
    Døme
    • han er mindre enn eg;
    • denne buksa er eit nummer mindre
  2. om barn: yngre
    Døme
    • ho passa dei mindra syskena
  3. nokså liten i omfang eller storleik
    Døme
    • ein mindre sørlandsby;
    • ein mindre pengesum
  4. færre
    Døme
    • mindre enn ti elevar
  5. brukt som adverb: i svakare grad;
    ikkje så mykje (som)
    Døme
    • vi har mindre å gjere enn før;
    • bli mindre og mindre interessert;
    • maten var mindre god;
    • dess mindre vi kjøper, dess mindre kastar vi
  6. brukt som substantiv: ganske lita mengd
    Døme
    • ein kan bli arg for mindre

Faste uttrykk

  • ikkje desto mindre
    trass i det
  • meir eller mindre
    i varierande grad;
    nokså
    • meir eller mindre tilfeldig
  • mindre kan ikkje gjere det
    det er nok;
    det greier seg
    • det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
Artikkelside

mens 2

subjunksjon

Opphav

same opphav som norrønt meðan ‘med det at’; opphavleg medan

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer samstundes;
    samstundes som;
    Døme
    • dei prata mens dei venta
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer motsetning;
    Døme
    • ho er høg, mens han er ganske låg;
    • mens ho likar å lese, liker eg best å spele fotball
Artikkelside

ganske enkelt

Tyding og bruk

rett og slett;
beintfram;
Sjå: enkel
Døme
  • denne historia er ganske enkelt ikkje sann
Artikkelside

ikkje å forakte

Tyding og bruk

ikkje verst;
ganske god;
Sjå: forakte
Døme
  • litt søvn er ikkje å forakte;
  • eit godt måltid er ikkje å forakte
Artikkelside

føyren

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • føyren ved;
  • snøen er ganske føyren i dag
Artikkelside
Side 2 av 6