Bokmålsordboka
foreta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å foreta | foretar | foretok | har foretatt | foreta! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| foretatt + substantiv | foretatt + substantiv | den/det foretatte + substantiv | foretatte + substantiv | foretakende |
Opphav
fra lavtysk ‘anbringe noe foran seg til nærmere betraktning’; av fore-Betydning og bruk
utføre, gjøre
Eksempel
- foreta et tankeeksperiment
Faste uttrykk
- foreta segta seg til;
gjøre- det er ikke mye å foreta seg her