Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
34 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
reip
,
rep
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
reip
Betydning og bruk
tau, særlig tvinnet av hamp
Artikkelside
reipe
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
surre med reip
Artikkelside
sammenbunden
,
sammenbundet
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
bundet sammen med snor, reip eller lignende
Eksempel
en sammenbundet bunke aviser
i overført betydning: som er bundet sammen i idé eller handling
Eksempel
en sammenbundet gjeng
Artikkelside
kal
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kaðall
‘reip’
Betydning og bruk
tau(kveil)
;
taulengde (til skipsbruk)
Artikkelside
kabel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
kabel
og
fransk
câble
;
fra
latin
capulum
‘reip, fangline’, av
capere
‘ta’
Betydning og bruk
kraftig
trosse
(
1
I)
av tau
eller
ståltråd
;
vaier
ledning for elektriske eller optiske signaler som er innkapslet i et isolerende hylster
i overført betydning
: (lang) klatt av avføring
;
bæsj, lort
Faste uttrykk
legge en kabel
ha avføring
;
bæsje
Artikkelside
henge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hengja
, kausativ av
hanga
;
jamfør
henge
(
1
I)
Betydning og bruk
få noe til å
henge
(
1
I
, 1)
Eksempel
henge
jakka på knaggen
;
henge kniven i beltet
;
de
hengte
opp bildene
;
han har hengt opp klesvasken
ta livet av noen ved kvelning i et reip som henger ned
Eksempel
henge den dødsdømte fangen
la del av kroppen henge eller gli ned
;
bøye ned
Eksempel
hesten henger hodet ned
feste noe
;
gjøre fast
Eksempel
henge kroken på snøret
Faste uttrykk
ha noe å henge fingrene i
ha noe å gjøre
;
ha det travelt
politiet hadde mye å henge fingrene i lørdag kveld
henge seg fast i
bli sittende fast i
grenene hengte seg fast i buksene
henge seg opp i
feste seg ved
;
ikke klare å frigjøre seg fra
henge
seg opp i detaljer
henge seg opp
om teknisk innretning: midlertidig slutte å virke
;
gå i stå
pc-en har hengt seg opp
henge seg på
ta fatt i og holde seg fast
syklisten hengte seg på bilen i fart
plassere seg tett opptil
hun hengte seg på konkurrenten og gikk forbi like før mål
bli med på
henge seg på kritikken
henge seg
begå selvmord ved henging
henge ut noen
kritisere noen offentlig
;
utlevere noen
henge ut folk i sosiale medier
;
de ble hengt ut som løgnere
Artikkelside
hegd
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
flertall
hagldir
Betydning og bruk
trebøyle i enden på et reip
;
reiphelde
bøyle, ring som er festet til seil og går rundt mast
eller
stag
Artikkelside
tått
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þáttr
;
samme opprinnelse som
tott
(
1
I)
Betydning og bruk
hver av de trådene som et reip er tvinnet av
om
norrøn
litteratur: kort fortelling (ofte som del av en saga)
Artikkelside
tau
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tog
Betydning og bruk
reip som er tykkere enn line og snor, men tynnere enn trosse
i
sammensetninger
som
Eksempel
hampe
tau
, slepe
tau
Faste uttrykk
hoppe tau
barnelek og mosjonsøvelse
Artikkelside
strikke
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
,
lavtysk
;
samme opprinnelse som
strikk
Betydning og bruk
reip
,
tau
Eksempel
legge
strikken
rundt halsen på en
;
en skal ikke tale om
strikke
i hengt manns hus
Artikkelside
Nynorskordboka
20
oppslagsord
reip
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
reip
Tyding og bruk
tau, ofte av tvinna hamp
Artikkelside
reipe
reipa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
surre med reip
Artikkelside
samanbunden
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
bunden saman med snor, reip
eller liknande
Døme
samanbundne buntar
i overført tyding: som er bunde saman i idé eller handling
Døme
ein tett samanbunden familie
Artikkelside
lausreipa
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
reip
Tyding og bruk
utan bør
;
utan lass
eller
køyretøy
;
tomreipes
Døme
ein kan greie turen på to timar om ein går lausreipa
;
hesten spring lausreipa
Artikkelside
kutte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomalderlatin
cotta, cottus
Tyding og bruk
stor munkekappe med hette og reip om livet
hette på kappe
Artikkelside
kabel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
kabel
og
fransk
câble
;
frå
latin
capulum
‘reip’ av
capere
‘ta’
Tyding og bruk
kraftig
trosse
av tau
eller
ståltråd
;
vaier
leidning for elektriske eller optiske signal som er kapsla inn i eit isolerande hylster
i
overført tyding
: (lang) klatt av avføring
;
drit, lort
Faste uttrykk
leggje ein kabel
ha avføring
;
drite
Artikkelside
hengje
2
II
,
henge
4
IV
hengja, henga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hengja
, kausativ av
hanga
;
jamfør
henge
(
3
III)
Tyding og bruk
få noko til å
henge
(
3
III
, 1)
Døme
hengje
frakken på knaggen
;
hengje kniven i beltet
;
dei
hengde
opp bileta
;
ho har hengt kjøtet til røyking
ta livet av nokon med å kvele dei i eit reip som heng ned
Døme
hengje
den dødsdømde fangen
la del av kroppen henge
eller
gli ned
;
bøye ned
Døme
ho
hengjer
hovudet mellom knea
feste noko
;
gjere fast
Døme
hengje
kroken på snøret
Faste uttrykk
ha noko å hengje fingrane i
ha noko å gjere
;
ha det travelt
redaksjonen har meir enn nok å hengje fingrane i
hengje seg fast i
bli sitjande fast i
jakka
hengde
seg fast i ein piggtråd
hengje seg opp i
feste seg ved
;
ikkje greie å frigjere seg frå
hengje seg opp i detaljar
hengje seg opp
om teknisk innretning: mellombels slutte å verke
;
gå i stå
datasystemet har hengt seg opp
hengje seg på
ta fatt i og halde seg fast
det er farleg å hengje seg på bilar i fart
plassere seg tett opptil
ho hengde seg på konkurrenten og gjekk forbi like før mål
bli med på
hengje seg på kritikken
hengje seg
gjere sjølvmord med henging
hengje ut nokon
kritisere nokon offentleg
;
utlevere nokon
hengje ut folk i sosiale medium
;
dei vart hengde ut som juksemakarar
Artikkelside
hegd
2
II
,
hogd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
fleirtal
hagldir
;
sideformer til
hogold
Tyding og bruk
trebøyel i enden på eit reip brukt til å gyrde eit lass med
;
reiphelde
bøyel, ring som er festa til segl og går kring mast
eller
stag
Artikkelside
binde
binda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
binda
Tyding og bruk
knyte, feste med tau, reip eller liknande
Døme
binde på seg eit hovudplagg
;
binde eit tau kring noko
;
binde om sår
;
binde opp greinene på ein bærbusk
lage
eller
gjere i stand med å flette, knyte
eller
feste på annan måte
Døme
binde kornband
;
binde korger
;
binde inn ei bok
strikke
(
2
II)
,
spøte
(
2
II)
Døme
binde hoser
få til å feste seg
;
knyte fast til seg
;
halde på plass
Døme
grasrota bind jorda
;
steinane skal binde kvarandre i muren
;
sementen bind
i kjemi: vere knytt til
Døme
reint jern finst ikkje i naturen, det er bunde til andre stoff
vere, bli (fast) knytt til eller avhengig av noko(n)
Døme
vere bunden til familien
;
ho var bunden til sjukesenga
forplikte
(1)
Døme
vere bunden av konvensjonar
bringe, knyte til kvarandre
Døme
vegen bind bygdene saman
Faste uttrykk
binde kapital
plassere
kapital
(
1
I
, 1)
slik at han ikkje kan brukast fritt
binde opp
bestemme for ein viss bruk eller ei viss verksemd
bli bunden opp av mykje skrivearbeid
;
dei er skeptiske til å binde opp så mykje pengar
binde på hender og føter
ta ifrå nokon handlefridomen
bli bunden på hender og føter av regelverk og byråkrati
binde renta
fastsetje
rentefot
for eit lån i ein viss periode
binde seg
forplikte seg
forsikringsselskapet bind seg til å gjere opp for skaden
;
ho ville ikkje binde seg til nokon
oppføre seg ufritt
;
presse seg over evne
dansarane bind seg for mykje
Artikkelside
tått
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þáttr
;
same opphav som
tott
(
1
I)
Tyding og bruk
einskild tråd
eller
del i tvinna snor
eller
reip
dott
,
tott
(
1
I)
,
lugg
(
1
I)
særleg
i norrøn litteratur: kort forteljing (ofte som ein del av ei soge)
;
bolk, avsnitt (av lovbok, dikt
eller liknande
)
del
,
innslag
,
grein
(
2
II)
Døme
den nasjonale tåtten i rørsla
slag
(
2
II)
,
art
,
hått
,
natur
,
lag
, hug(drag)
;
hang
,
tendens
Døme
det er god tått i han
;
vere av rette tåtten
;
vere like både i hått og tått
;
ha slik tått til musikken
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100