Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
111 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

ditt

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk dit (un dat) ‘dette her (og det der)'

Faste uttrykk

  • ditt og datt
    det ene og det andre
    • folk bekymrer seg for ditt og datt
Artikkelside

din

determinativ possessiv

Opphav

norrønt þinn, þin, þitt, þínir

Betydning og bruk

  1. som adjektiv, ved eiendoms- og tilhørighetsforhold:
    Eksempel
    • er det di(n) eller mi(n) bok?
    • er sykkelen din?
    • det er din dag, tur, skyld
    • som substantiv:
      • står du på ditt? – holder du fast på standpunktet ditt? ; se stå (3, 1);
      • hils dine
    • i brev og lignende:
      • hilsen din Eva
  2. i tiltale foran et substantiv, oftest skjellsord, med betydning du:
    Eksempel
    • ditt fjols!
    • din tufs!
Artikkelside

hode

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Betydning og bruk

  1. kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
    Eksempel
    • få en snøball i hodet;
    • ha vondt i hodet;
    • slå noen i hodet;
    • et troll med tre hoder
  2. Eksempel
    • pålegge befolkningen skatt per hode;
    • det blir 500 kroner per hode
  3. Eksempel
    • ha hodet fullt av planer;
    • det er bare sport som står i hodet på dem;
    • ikke være helt riktig i hodet;
    • fordreie hodet på noen;
    • kunne noe i hodet
  4. øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et hode (1)
    Eksempel
    • en fele med utskåret hode

Faste uttrykk

  • ha/holde hodet over vannet
    så vidt greie seg
    • det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd;
    • nå har vi endelig hodet over vannet
  • sette/stille saken på hodet
    snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
    • kommunen har snudd saken på hodet;
    • forsvarerne stiller saken på hodet
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakten på suksess
  • bli rød i hodet
    bli opphisset
  • bruke hodet
    tenke klokt
    • nå må du bruke hodet her
  • bry hodet sitt med noe
    spekulere på eller gruble over noe vanskelig
    • dette trenger du ikke bry hodet ditt med
  • bøye hodet
    vise tegn på ydmykhet, skam eller sorg
  • følge sitt eget hode
    ikke bry seg om råd fra andre
  • få noe inn i hodet på noen
    få noen til å forstå eller lære noe
    • læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gå på hodet
    falle forover
  • gå til hodet på
    • bli ør eller beruset
      • vinen gikk rett til hodet på meg
    • bli overmodig
      • suksessen gikk til hodet på henne
  • ha et godt hode
    være intelligent
    • hun har et godt hode
  • ha stort hode og lite vett
    være dum
  • ha tak over hodet
    ha husrom
  • henge med hodet
    være motløs eller nedtrykt
  • holde hodet høyt
    vise tegn på stolthet eller selvfølelse
  • holde hodet kaldt
    bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • klø seg i hodet
    vise tegn på rådvillhet
  • kreve noens hode på et fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet;
    forlange noen ofret som syndebukk
  • la hodene rulle
    • begå massehenrettelse
    • nådeløst avsette eller dømme ledende personer
  • legge hodet i bløt
    spekulere grundig over noe
  • lyst hode
    flink og intelligent person
    • han er klassens lyse hode
  • med hodet i hendene
    initiativløs;
    uten å gjøre noe
  • med hodet under armen
    uten å tenke;
    ikke bruke hodet
  • med løftet hode
    med stolthet;
    med selvtillit
  • miste hodet
    miste fatningen;
    bli rådvill
    • han mister hodet når han blir stresset
  • over hodet på noen
    • ligge på for høyt nivå for målgruppen
      • forelesningen gikk over hodet på studentene
    • ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
      • beslutningen ble tatt over hodet på de ansatte
  • regne i hodet
    regne i tankene, uten oppskrevne tall
  • riste på hodet
    gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
  • sette seg noe i hodet
    være fast bestemt på å gjennomføre noe;
    få en fiks idé som en ikke vil forandre på
  • stikke hodene sammen
    legge hemmelige planer eller lignende
  • stikke hodet fram
    våge å tre fram eller vise seg
    • hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
  • stikke hodet i sanden
    ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
  • stå på hodet
    • stå opp ned
    • være endevendt eller i vill uorden
      • hele huset sto på hodet etter festen
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
  • vokse en over hodet
    vinne over en;
    ta makten fra en
    • alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet
Artikkelside

min 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt minn

Betydning og bruk

  1. form av jeg (2 som uttrykker possessiv (1
    Eksempel
    • jeg finner ikke veska mi;
    • bussen min går snart;
    • det hendte før min tid;
    • det er min bok;
    • jeg gikk min vei;
    • for min skyld
    • brukt som substantiv:
      • jeg sørger for meg og mine;
      • ikke se forskjell på mitt og ditt
  2. brukt i tiltale med vennlig eller beskyttende tone
    Eksempel
    • kom hit du, vennen min!
  3. brukt foran skjellsord eller lignende som den talende retter til seg selv
    Eksempel
    • jeg, min tosk, lar meg forføre

Faste uttrykk

  • du store min!
    brukt for å uttrykke overraskelse
Artikkelside

griseri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. søl, skitt, kliss, urenhet;
    Eksempel
    • du får tørke opp ditt eget griseri!
  2. noe snuskete og usømmelig;
    Eksempel
    • stygt språk er noe griseri
Artikkelside

gris 3

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • sope griset opp fra gulvet;
  • du får rydde opp ditt eget gris!
Artikkelside

rasshull, rasshøl

substantiv intetkjønn

Opphav

av rass

Betydning og bruk

  2. brukt som skjellsord
    Eksempel
    • ditt fordømte rasshøl!
Artikkelside

rævhull, rævhøl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  2. brukt som skjellord
    Eksempel
    • ditt rævhøl!
Artikkelside

ludder

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk luder ‘åtsel, lokkemat’; beslektet med tysk laden ‘innby’

Betydning og bruk

  1. prostituert kvinne
  2. brukt som skjellsord
    Eksempel
    • ditt ludder
Artikkelside

merke 2

verb

Opphav

norrønt merkja

Betydning og bruk

  1. sette merke (1 på
    Eksempel
    • merke av på lista hvem som er til stede;
    • løypa er merket med røde bånd;
    • merke opp en sti;
    • merke sauer;
    • billett merket Haster
  2. sette spor etter seg;
    Eksempel
    • være merket av sykdommen
  3. brennemerke, stemple (som uhederlig)
    Eksempel
    • en merket mann
  4. bli var, kjenne, erfare
    Eksempel
    • merket du ansiktsuttrykket hennes?
    • mye har hendt siden sist, det vil du få merke;
    • jeg merket at han hadde drukket;
    • merke en uvanlig lukt

Faste uttrykk

  • ikke la seg merke med
    ikke vise reaksjon
  • merke av
    gjøre synlig eller tydelig ved hjelp av merke;
    markere, peke ut, vise
  • merke seg ut
    skille seg ut, utmerke seg
    • merke seg positivt ut;
    • hun merker seg ut fra de andre
  • merke seg
    legge seg på minne
    • merk deg mine ord!
    • merke seg de nye instruksene
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside

Nynorskordboka 49 oppslagsord

ditt

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk dit (un dat) ‘dette her (og det der)'

Faste uttrykk

  • ditt og datt
    det eine og (eller) det andre
    • det blir forventa både ditt og datt
Artikkelside

din

determinativ possessiv

Opphav

norrønt þinn, þín, þitt, þínir

Tyding og bruk

  1. som adjektiv, ved eigedoms- og tilhøyrsleforhold:; jamfør du
    Døme
    • er dette bilen din?
    • er du på rommet ditt?
    • kva heiter mor di?
    • føresett:
      • det er di eiga skuld
    • føresett med trykk:
      • er det mi eller di bok?
    • som substantiv:
      • hels dine! – familien din e l;
      • ikkje sjå skilnad på mitt og ditt
  2. i tiltale føre eit substantiv (oftast skjellsord) med tyding du
    Døme
    • din tufs!
Artikkelside

ragg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rǫgg

Tyding og bruk

lang, stri og bustete dyrepels;
langt, stridt og bustete hår
Døme
  • det på tide å klippe ragget ditt
Artikkelside

min 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt minn

Tyding og bruk

  1. form av eg (2 som uttrykkjer possessiv (1
    Døme
    • eg finn ikkje veska mi;
    • den boka er mi;
    • bussen min går snart;
    • ho er syster mi;
    • det hende før mi tid;
    • eg gjekk min veg
    • brukt som substantiv:
      • eg syter for meg og mine;
      • ikkje sjå skilnad på mitt og ditt
  2. brukt i tiltale med venleg eller vernande tone
    Døme
    • kom hit du, venen min!
  3. brukt føre skjellsord eller liknande som den talande rettar til seg sjølv
    Døme
    • min tosk, så dum eg var!

Faste uttrykk

  • du store min!
    brukt for å uttrykkje overrasking
Artikkelside

grisetryne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. tryne (1) på gris
  2. stygt andlet på menneske
  3. brukt nedsetjande til eller om person ein synest er stygg
    Døme
    • ditt grisetryne!
Artikkelside

rauvhol, rauvhòl, rævhol, rævhòl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  2. brukt som skjellsord
    Døme
    • ditt rævhol!
Artikkelside

ludder

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk luder ‘åtsel, lokkemat’; samanheng med tysk laden ‘innby’

Tyding og bruk

  1. prostituert kvinne
  2. brukt som skjellsord
    Døme
    • ditt ludder
Artikkelside

sjå for seg

Tyding og bruk

førestille seg;
kalle fram i medvitet;
Sjå: for, sjå
Døme
  • han ser for seg eit stort flott hus;
  • eg såg andletet ditt for meg i draume
Artikkelside

krøter, krøtter

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som kreatur

Tyding og bruk

  1. samnemning for småfe og storfe
    Døme
    • folk og krøter
  2. brukt som skjellsord
    Døme
    • ditt fordømte krøter!
Artikkelside

kryp 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av krype

Tyding og bruk

  1. liten krypande skapning
    Døme
    • finne eit lite kryp under ein stein
  2. ussel person;
    liten, verjelaus skapning;
    Døme
    • ditt elendige kryp!
    • stakkars kryp!
    • i vogga låg eit lite kryp
Artikkelside
Side 1 av 7