Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
33 treff
Bokmålsordboka
13
oppslagsord
rundhåndet
,
rundhånda
,
rundhandet
,
rundhanda
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
gavmild
,
raus
(
2
II
, 1)
Eksempel
være rundhåndet med donasjoner
brukt som
adverb
:
han delte rundhåndet ut ros til alle
Artikkelside
koran
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
arabisk
quran
‘opplesning’
Betydning og bruk
i bestemt form entall: muslimenes hellige bok
Eksempel
lese i
Koranen
eksemplar av
Koranen
Eksempel
de delte ut koraner til interesserte
Artikkelside
nytestament
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i bestemt form entall: skriftene i Det nye testamentet
Eksempel
Nytestamentet forteller om Jesu liv
bok som inneholder Det nye testamentet
Eksempel
de delte ut nytestamenter til konfirmantene
Artikkelside
delte meninger
Betydning og bruk
ulike, ofte motsatte, meninger
;
Se:
mening
Eksempel
det er delte meninger om saken
Artikkelside
mening
,
meining
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mene
Betydning og bruk
tanke, innhold, betydning (i et ord, en ytring, en handling
eller lignende
)
;
sammenheng, plan, hensikt
Eksempel
skjønne
meningen
i det som blir sagt
;
er det
meningen
at det skal være slik?
det som gir livet
mening
;
ta alt i beste
mening
;
det er vel en
mening
med det
;
det var ikke
meningen
å skremme deg
;
det er
meningen
å rive denne veggen
oppfatning, overbevisning
;
syn
(6)
Eksempel
skifte
mening
;
etter min
mening
;
det er min oppriktige
mening
;
gjøre seg opp en
mening
om noe
;
det er bare én
mening
om den saken
Faste uttrykk
delte meninger
ulike, ofte motsatte, meninger
det er delte meninger om saken
meningers mot
egne, sterke meninger
hun har alltid hatt sine meningers mot
Artikkelside
dele seg
Betydning og bruk
splitte
(1)
seg i flere deler eller komponenter
;
samle seg i to eller flere
grupperinger
;
Se:
dele
Eksempel
cellene deler seg
;
partiet delte seg i to
Artikkelside
halv
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
halfr
Betydning og bruk
som utgjør den ene av to (mer
eller
mindre) like store deler
Eksempel
de delte og fikk et
halvt
brød hver
;
halve
kongeriket
;
en
halv
kilo
;
to og en
halv
;
en
halv
omdreining
brukt
som substantiv
de fikk ikke engang det
halve
;
det halve hadde vært nok
;
en halv kan vel ikke skade
brukt som
adverb
snu seg
halvt
på stolen
om mengde, fart
eller
annen målenhet, som er fylt eller brukes ca. halvparten av maksimal kapasitet
;
halvfull, halvfylt
Eksempel
båten gikk med
halv
fart
;
spannet var
halvt
;
ta en
halv
øl
om klokkeslett: 30 minutter før en hel time
Eksempel
klokka er
halv
ti, altså 09.30
eller
21.30
som utgjør opptil halvparten av noe
;
delvis
(2)
, nesten
Eksempel
være oppe
halve
natta
;
en
halv
seier
;
halve
sannheter
brukt som adverb: delvis, nesten, til en viss grad
Eksempel
si noe halvt i spøk
;
hun svarte halvt smilende
om gjerning, karakter, løfte, sannhet, svar
og lignende
: ikke komplett, ufullkommen, ufullstendig
Eksempel
et halvt løfte
;
dette er bare en halv løsning
Faste uttrykk
ei halv ei
en halvflaske brennevin
ha ei halv ei på lomma
en halv gang
femti prosent (mer)
;
ofte brukt i sammenligninger om mengde, størrelse
eller lignende
dreie en halv gang rundt sin egen akse
;
tenke seg om en halv gang til før man handler
;
temperaturen sank én og en halv gang så raskt som forventet
flagge på halv stang
la flagg henge et stykke ned på flaggstang som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å si
med et halvt øre
uten å høre helt etter
lytte til radioen med et halvt øre
med et halvt øye
uten å måtte se nøye
;
med et flyktig blikk
at du liker meg, kan jeg se med et halvt øye
på halv tolv
ikke helt rett, skeivt, tilfeldig, uten styring
;
på skeive
med hatten på halv tolv
;
innsatsen har vært litt på halv tolv
Artikkelside
fraksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
beslektet
med
fragment
Betydning og bruk
undergruppe av et parti
eller
en forening som i visse spørsmål inntar et særstandpunkt
Eksempel
komiteen delte seg i flere
fraksjoner
i kjemi
: produkt en får når en
fraksjonerer
et stoff
Artikkelside
dublett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
Betydning og bruk
noe det fins to av
;
dobbelteksemplar
Eksempel
ha
dublett
av et frimerke i samlingen
dobbeltløpet gevær
hybel
med to rom og felles kjøkken og bad
Eksempel
han bodde i dublett og delte bad med én
edelstein som består av to deler som er montert sammen
Artikkelside
diskutabel
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
Betydning og bruk
som det er delte meninger om, åpen, usikker
;
tvilsom
(1)
Eksempel
han røk ut etter en diskutabel dommeravgjørelse
;
de har funnet ytterst diskutable smutthull
Artikkelside
Nynorskordboka
20
oppslagsord
kupé
,
kupe
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kupeˊ
Opphav
frå
fransk
, av
carrosse coupé
‘avskoren karet’
Tyding og bruk
rom for passasjerar i jernbanevogn, trikk eller bil
Døme
bilen har ein stor kupé
;
han eg delte kupé med, snorka heile vegen
som etterledd i ord som
sovekupé
røykjekupé
innelukka bil som skrånar bakover med to eller fire sete og (ofte) to dører, mindre enn ein
sedan
;
til skilnad frå
kabriolet
(1)
Artikkelside
rundhanda
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
gjevmild
,
raus
(
2
II
, 1)
Døme
kokken var rundhanda med smaksprøvene
brukt som
adverb
:
dei delte rundhanda ut fleire millionar til organisasjonen
Artikkelside
koran
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
arabisk
quran
‘opplesing’
Tyding og bruk
i bunden form eintal: den heilage boka til muslimane
Døme
lese i Koranen
eksemplar av
Koranen
Døme
dei delte ut koranar til interesserte
Artikkelside
oppbod
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
uppboð
Tyding og bruk
stor mengd frammøtte personar
Døme
eit stort oppbod av journalistar
stor mengd av noko ein har samla for å bruke eller syne fram
Døme
med eit stort oppbod av argument
i militæret: kvar av dei (to) gruppene som dei vernepliktige blir delte inn i etter årsklasser
i jus: konkurs etter eige krav
Døme
melde oppbod
Artikkelside
lungelapp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
lapp
(
1
I)
Tyding og bruk
kvar av dei to lappforma delane som lungene hos menneske er delte opp i
Artikkelside
meining
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
meine
Tyding og bruk
tanke, innhald, tyding (i eit ord, ei ytring, ei handling
eller liknande
)
;
samanheng, plan, føremål
Døme
skjøne meininga i det som blir sagt
;
i vid meining
;
finne ei meining i tilværet
;
det er inga meining i slikt!
er det meininga at eg skal vere med?
gjere noko i beste meining
oppfatning, overtyding
;
syn
(5)
Døme
seie meininga si
;
gjere seg opp ei meining om noko
;
det er berre éi meining om det
Faste uttrykk
delte meiningar
ulike, ofte motsette, meiningar
det er delte meiningar om den saka
meingars mot
eigne, sterke meiningar
ei sterk kvinne med meiningars mot
Artikkelside
delte meiningar
Tyding og bruk
ulike, ofte motsette, meiningar
;
Sjå:
meining
Døme
det er delte meiningar om den saka
Artikkelside
løp
,
laup
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlaup
Tyding og bruk
det å
løpe
(1)
Døme
veksle mellom gonge og løp
i idrett: tevling der deltakarane skal bevege seg ein viss distanse på kortast mogleg tid
Døme
vinne to av tre
løp
;
fullføre
løpet
;
dei måtte bryte løpet
som etterledd i ord som
billøp
hekkeløp
kappløp
lengdeløp
skiløp
det å vere i rørsle langs ei bane eller lei
Døme
felebogen spratt i løp opp og ned på strengane
som etterledd i ord som
krinsløp
omløp
om tid: det å gå
;
forløp
(1)
;
jamfør
i løpet av
Døme
i åras løp vart rollene bytte om
som etterledd i ord som
livsløp
studieløp
det å strøyme
eller
renne
Døme
elva har uhindra løp ned dalen
;
gje kjenslene fritt løp
røyr, renne, kanal
eller liknande
som noko kan passere gjennom eller bevege seg langs
Døme
bekken delte seg i fleire
løp
;
ein tunnel med to løp
som etterledd i ord som
innløp
skredeløp
utløp
pipe eller røyr på skytevåpen der prosjektilet blir skote ut
Døme
ei hagle med to løp
som etterledd i ord som
børseløp
geværløp
kanonløp
Faste uttrykk
daudt løp
uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
det var daudt løp mellom konkurrentane
i det lange løp
på lang sikt
;
i lengda
fast eigedom er ei god investering i det lange løp
køyre sitt eige løp
gjere som ein sjølv vil, same kva andre gjer
eller
meiner
løpet er køyrt
det er for seint å gjere noko (med saka eller situasjonen)
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
Artikkelside
naturelement
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ein av fleire kategoriar som stoff i naturen kan bli delte inn i
Døme
naturelement som eld, vatn, jord, luft og metall
naturkraft,
til dømes
vind eller bølgjer
Døme
trasse naturelementa og gå på skitur i dårleg vêr
del av eller aspekt ved natur
Døme
naturelement som elvar, fjell og vegetasjon
Artikkelside
link
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
‘ledd’
Tyding og bruk
kopling, samanheng mellom ting, fenomen
og liknande
;
lenkje
Døme
eg delte ein link til saka i nettavisa
;
vi ser ikkje ein direkte link mellom dei to hendingane
kjede av radiostasjonar
;
radiolinje
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100