Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 272 oppslagsord

idrett

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íþrótt

Betydning og bruk

kroppsøving, særlig slik som krever kroppslig dyktighet, styrke og/eller utholdenhet;
sport (1)
Eksempel
- drive idrett;
- idretten trenger større bevilgninger
om eldre forhold: form for åndelig eller kroppslig virksomhet
Eksempel
- de gamle idrettene holmgang og diktekunst

Artikkelside

rødt kort

Betydning og bruk

Se: rød

i idrett: kort som dommer viser til utøver som blir utvist fra konkurranse eller kamp
motsigelse, innvending
Eksempel
- flere av debattantene burde ha fått rødt kort

Artikkelside

rød

adjektiv

Opphav

norrønt rauðr, beslektet med latin ruber; jamfør rubin

Betydning og bruk

som har farge som ligner blod (og som ligger mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
Eksempel
- røde roser;
- være rød og frisk i kinnene;
- bli rød av sinne;
- være rød i øynene av gråt;
- et rødt hus
politisk radikal;
kommunistisk;
revolusjonær (2, 1)
Eksempel
- politisk er han temmelig rød

Faste uttrykk

den røde hane galer
det brenner;
det er brann
fredag kveld gol den røde hane i byen igjen
ikke ha et rødt øre
være helt blakk
på røde rappen
med det samme;
på flyende flekken
rød dag
dag som er markert med rød skrift i kalender;
fridag
rød lykt
- lykt som lyser rødt (ved inngangen til en sal) som tegn på at billettene til en forestilling eller konsert er utsolgt
- fullt hus (1)
  forestillingen ble spilt 80 ganger for røde lykter
rød strek
- rødfarget strek som markerer feil i en tekst
  få mange røde streker
- grense mellom akseptable og uakseptable størrelser
  våpenstøtte er den røde streken som ikke må overskrides
rød tråd
sammenbindende elementet
gå som en rød tråd gjennom boka
røde garder
- avdelinger av væpnede kommunister som har spilt en rolle under uroligheter og revolusjoner i flere europeiske land
- ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
røde hunder
barnesykdom med rødt utslett;
Rubella
røde tall
tall som viser underskudd i regnskapet for en driftsperiode
rødt kort
- i idrett: kort som dommer viser til utøver som blir utvist fra konkurranse eller kamp
- motsigelse, innvending
  flere av debattantene burde ha fått rødt kort
rødt lys
- stoppsignal (1)
  få bot for å kjøre på rødt lys
- det å si eller få nei til noe;
  avslag (2)
  gi rødt lys til riving;
  flere lovforslag fikk rødt lys
virke som en rød klut
vekke raseri

Artikkelside

påleggskalv

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør svensk påläggskalv

Betydning og bruk

kalv som skal ales opp
brukt spøkefullt om person som en satser på i idrett, yrke eller lignende

Artikkelside

revansjoppgjør, revansjeoppgjør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i idrett: kamp mellom lag eller personer som har møtt hverandre tidligere;

returkamp, returoppgjør

Artikkelside

returoppgjør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i idrett: den siste av to kamper mellom lag eller personer som har møtt hverandre tidligere;

returkamp

Artikkelside

returkamp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i idrett: den siste av to kamper mellom lag eller personer som har møtt hverandre tidligere

Eksempel

spille returkampen på bortebane;
tittelinnehaveren er garantert returkamp om han skulle tape

Artikkelside

returball

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i idrett: ball som er på vei tilbake

Artikkelside

kalas

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin collatio ‘sammenskudd av bidrag’; jamfør kollas

Betydning og bruk

(livlig) fest;
drikkelag
Eksempel
- holde kalas
brukt som forsterkende førsteledd, særlig om resultat i idrett, for å vise at noe er stort eller svært godt
- - kalasform
  - kalassiffer
  - kalasseier

Artikkelside

trippelmester

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i idrett: person med tre mesterskap

Artikkelside

Nynorskordboka 270 oppslagsord

idrett

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íþrótt

Tyding og bruk

kroppsøving, særleg slik som krev kroppsleg dugleik, styrke og/eller uthald;
sport (1)
Døme
- drive idrett;
- idretten treng større løyvingar
om eldre forhold: form for åndeleg eller kroppsleg verksemd
Døme
- dei gamle idrettane holmgang og diktekunst

Artikkelside

raudt kort

Tyding og bruk

Sjå: raud

i idrett: kort som domar viser til utøvar som blir utvist frå tevling eller kamp
motseiing, innvending
Døme
- fleire av debattantane burde ha fått raudt kort

Artikkelside

raud

adjektiv

Opphav

norrønt rauðr, samanheng med latin ruber; jamfør rubin

Tyding og bruk

som har ein farge som blod (og som ligg mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
Døme
- raude roser;
- vere raud og frisk i kinna;
- eit raudt hus
politisk radikal;
kommunistisk;
revolusjonær (2, 1)
Døme
- politisk er han temmeleg raud

Faste uttrykk

den raude hanen gjel
det brenn;
det er brann
brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
ikkje ha eit raudt øre
vere heilt blakk
på raude rappen
med ein gong;
på flygande flekken
raud dag
dag som er markert med raud skrift i kalender;
fridag
raud lykt
- lykt med raudt glas som blir tend (ved inngangen til ein sal) når billettane til ei framsyning eller ein konsert er utselde
- fullt hus (1)
  stykket vart vist kveld etter kveld for raude lykter
raud strek
- raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
  få mange raude strekar
- grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
  foreldre må setje nokre raude strekar for barna
raud tråd
berande idé, hovudtema
gå som ein raud tråd gjennom boka
raude gardar
- avdelingar av væpna kommunistar som har spela ei rolle under uro og revolusjonar i fleire europeiske land
- ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
raude hundar
barnesjukdom med raudt utslett;
Rubella
raude tal
tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
raudt kort
- i idrett: kort som domar viser til utøvar som blir utvist frå tevling eller kamp
- motseiing, innvending
  fleire av debattantane burde ha fått raudt kort
raudt lys
- stoppsignal (1)
  få bot for å køyre på raudt lys
- det å seie eller få nei til noko;
  avslag (2)
  regjering gav raudt lys for avgifta;
  dei fekk raudt lys for prosjektet
verke som ein raud klut
vere årsak til sinne

Artikkelside

toar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

talteiknet 2
noko(n) som har nummeret eller verdien to (til dømes trikk, buss, konkurransedeltakar, del av blink, spelkort, skulekarakter)
Døme
- reise med toaren heim;
- skyte ein toar;
- ha toaren i spar;
- få ein toar i norsk – karakteren to
- i idrett: andremann
  bli toar;
  den evige toaren
kapproingsbåt med to roarar (og to årer)

Artikkelside

påleggskalv

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør svensk påläggskalv

Tyding og bruk

kalv som skal alast opp
brukt skjemtande om person som ein satsar på i idrett, yrke eller liknande

Artikkelside

returoppgjer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i idrett: den siste av to kampar mellom lag eller personar som har møtt kvarandre tidlegare;

returkamp

Artikkelside

returkamp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i idrett: den siste av to kampar mellom lag eller personar som har møtt kvarandre tidlegare;

returoppgjer

Døme

returkampen gjekk på bortebane

Artikkelside

revansjoppgjer, revansjeoppgjer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i idrett: kamp mellom lag eller personar som har møtt kvarandre tidlegare;

returkamp, returoppgjer

Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
- leggje duk på bordet;
- leggje barna til faste tider;
- han legg handa mot armlenet
setje frå seg;
plassere i ein viss orden
Døme
- leggje bandasje på såret;
- leggje kabal;
- høna legg egg kvar dag;
- ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
- leggje fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
- leggje veg gjennom dalen;
- leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
- dei legg planar;
- leggje vin
ta vegen, fare;
styre, stemne
Døme
- leggje av stad;
- leggje på sprang;
- skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
- leggje skatt på utbytte;
- dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
- dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
- halde att;
  spare
  legg av eit brød til meg!
- kvitte seg med
  leggje av uvanane
leggje bak seg
- forlate, passere
  leggje fleire mil bak seg;
  leggje fjella bak seg
- gjere seg ferdig med
  prøve å leggje det vonde bak seg;
  dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
- setje bort;
  plassere
  dei la frå seg reiskapen
- bli ferdig med;
  gløyme
  leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
- kome med innvendingar
  det var ikkje råd å leggje imot
- gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd;
leggje opp (1)
leggje inn
- setje inn;
  installere (1)
  leggje inn alarm i huset
- plassere i eller innanfor noko
  han la inn snus;
  ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
  dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
- gje beskjed om;
  melde
  han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
- få til å liggje nede;
  plassere
  leggje ned ein krans;
  leggje ned ein kabel
- gje opp, slutte med
  leggje ned skulen;
  dei la ned drifta
- hermetisere
  leggje ned frukt
- setje fram, hevde
  leggje ned veto;
  aktor la ned påstand om ti års fengsel
- utføre, gjere
  leggje ned arbeid;
  dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til;
byrje med;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
- særleg i idrett: slutte
  han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
- lage masker når ein strikkar eller heklar
  ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større;
auke
leggje på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
- prøve å få tak i
  han legg seg etter kvinnfolka
- prøve å lære seg
  dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
- bli liggjande til sengs
- skaffe seg
  leggje seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
- innta ei liggjande stilling;
  gå til sengs
  leggje seg for å sove;
  ho legg seg sjuk i fire dagar;
  leggje seg inn på sjukehus;
  hunden la seg på golvet
- bli liggjande
  isen legg seg på fjorden;
  snøen har lagt seg på vegane;
  wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
- stilne, spakne
  applausen legg seg;
  stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
- starte ei reise
  leggje ut på ein ekspedisjon;
  dei spurde om vêret før dei la ut
- betale for
  eg kan leggje ut for deg
- setje ut;
  plassere
  leggje ut mat til måkene
- gjere tilgjengeleg
  leggje ut billettar for sal;
  avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna;
jamfør vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med

Artikkelside

kalas

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin collatio ‘samling av tilskot’; jamfør kollas

Tyding og bruk

(livleg) fest;
drikkelag
Døme
- halde kalas
brukt som forsterkande førsteledd, særleg om resultat i idrett, for å vise at noko er stort eller svært godt
- - kalasform
  - kalassiffer
  - kalassiger

Artikkelside

Side 1 av 28

Resultat per side: