Bokmålsordboka
trippelmester
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en trippelmester | trippelmesteren | trippelmestere | trippelmesterne |
| trippelmestretrippelmestrer | trippelmestrene | ||
Betydning og bruk
i idrett: person med tre mesterskap