Avansert søk

189 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

lam 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lamb

Betydning og bruk

  1. unge av sau opp til ettårsalderen
    Eksempel
    • slippe lammene ut på fjellbeite
  2. Eksempel
    • en vin som passer til lam og svin
  3. i kristen symbolikk: Kristus, Guds sønn
    Eksempel
    • Guds lam

Faste uttrykk

  • snill som et lam
    uskyldig, harmløs;
    godmodig
    • han er litt rar, men snill som et lam

kuriøs

adjektiv

Opphav

av latin curiosus ‘nysgjerrig’

Betydning og bruk

Eksempel
  • et kuriøst påfunn

kjenne 2

verb

Opphav

norrønt kenna; beslektet med kunne

Betydning og bruk

  1. vite hvem noen er, identifisere;
    ha kunnskap om;
    være godt inne i
    Eksempel
    • kjenne noen godt;
    • kjenne igjen stemmen;
    • de kjente henne på ganglaget;
    • politiet kjenner til saken
  2. oppfatte med sansene;
    merke, føle (2)
    Eksempel
    • kjenne smerte;
    • de kjente en rar lukt;
    • hun kjenner seg uvel
  3. sanse inni seg;
    Eksempel
    • kjenne sorg;
    • hun kjente på presset;
    • kjenne følgene av feiltrinnet
  4. røre ved, ta på, føle (1);
    undersøke, prøve
    Eksempel
    • kjenne på stoffkvaliteten;
    • de kjente på brygget
  5. Eksempel
    • bli kjent skyldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøke med sanser eller følelser
    • kjenne etter om det gjør vondt noe sted
  • kjenne på seg
    ha en forutanelse om noe
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til

knoll

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knollr ‘knoll, fjellknatt’

Betydning og bruk

  1. oppsvulmet del av rot eller stengel med opplagsnæring
  2. hode, skalle
    Eksempel
    • være litt rar i knollen;
    • få et slag i knollen

ikke se ut

Betydning og bruk

være fæl, rar å se på;
Se: se

hjemmestrikket, heimestrikka, heimestrikket, hjemmestrikka

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en har strikket selv
    Eksempel
    • er den genseren kjøpt eller hjemmestrikket?
  2. i overført betydning: som en har skapt selv;
    klossete, primitiv, rar
    Eksempel
    • en hjemmestrikket livsfilosofi;
    • hjemmestrikkede politikere

grimase

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; beslektet med grime (1

Betydning og bruk

fordreining av ansiktet;
geip, rar mine
Eksempel
  • skjære grimaser

underlig

adjektiv

Opphav

norrønt undarligr

Betydning og bruk

Eksempel
  • den fremmede så underlig ut;
  • det er ikke underlig at han er glad;
  • underlig nok gikk det bra

sær

adjektiv

Opphav

norrønt sér, egentlig ‘for seg, særskilt’, dativ av refleksivt pronomen tredje person

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være sær av seg;
    • ha sære meninger
  2. Eksempel
    • nå må du ikke bli sær

steika

adverb

Betydning og bruk

brukt forsterkende:
Eksempel
  • steika rar

Nynorskordboka 157 oppslagsord

ikkje rar

Tyding og bruk

ikkje god;
dårleg, ring;
Sjå: rar
Døme
  • helsa var ikkje rar;
  • han fekk ikkje rare hjelpa;
  • det er ikkje rare greiene

professor

substantiv hankjønn

Uttale

profesˊsor, i fleirtal profesˊsorar; profesoˊrar

Opphav

frå latin, av profiteri ‘undervise offentleg’

Tyding og bruk

(tittel for) forskar og lærar av høgaste rang ved eit universitet eller ein høgskule
Døme
  • ho er professor i botanikk

kurator

substantiv hankjønn

Uttale

kuraˊtor, i fleirtal kuraˊtorar; kuratoˊrar

Tyding og bruk

  1. kunstkunnig person som vel ut kunst til kunstutstilling eller kunstsamling;
    jamfør kuratere
  2. person som tek vare på interessene til ein annan person;
    verje (1, 1). formynder;

lubrikator

substantiv hankjønn

Uttale

lubrikaˊtor, i fleirtal lubrikaˊtorar eller lubrikatoˊrar

Opphav

av latin lubricus ‘glatt, glidande’

Tyding og bruk

automatisk smørjeapparat i ein motor eller maskin

merkeleg

adjektiv

Opphav

norrønt merkiligr

Tyding og bruk

  1. påfallande;
    rar, underleg
    Døme
    • eit merkeleg innfall;
    • eit merkeleg samantreff;
    • det er merkeleg kor seint det går
    • brukt som adverb
      • eg nådde bussen, merkeleg nok;
      • ho tok det merkeleg roleg
  2. særeigen;
    interessant
    Døme
    • ei merkeleg hending

mentor

substantiv hankjønn

Uttale

menˊtor, i fleirtal menˊtorar eller mentoˊrar

Opphav

etter gresk Mentor, namnet til Odyssevs’ ven, som var rådgjevar for sonen hans

Tyding og bruk

(eldre og) erfaren person som underviser, rettleier og gjev råd;

pastor

substantiv hankjønn

Uttale

pasˊtor, i fleirtal pasˊtorar; pastoˊrar

Opphav

frå latin ‘hyrding’

Tyding og bruk

tittel for prest, særleg i protestantiske kyrkjer

original 2

adjektiv

Opphav

frå latin , av origo ‘opphav’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • original norsk brukskunst;
    • originale skrifter
  2. som ikkje byggjer på eller liknar noko nokon andre har gjort
    Døme
    • avhandlinga er eit originalt arbeid
  3. Døme
    • ho har ein original smak;
    • eit originalt påfunn

organisator

substantiv hankjønn

Uttale

årganisaˊtor, i fleirtal årganisaˊtorar eller årganisatoˊrar

Tyding og bruk

person som organiserer noko;
person som er flink til å organisere
Døme
  • ho er ein dugande organisator

oscillator

substantiv hankjønn

Uttale

osilaˊtor, i fleirtal osilaˊtorar eller osilatoˊrar

Tyding og bruk

  1. noko som svingar eller pendlar;
    jamfør oscillere
  2. apparat eller system som lagar mekaniske, elektriske eller akustiske svingingar