Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
409 treff

Bokmålsordboka 198 oppslagsord

ytre 3

verb

Opphav

lavtysk uteren; beslektet med ut og ytre (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ikke ytre noe om saken
    • også refleksivt:
      • hun ytret seg ikke i saken
  2. refleksivt: vise seg
    Eksempel
    • fortrengninger kan ytre seg som aggressivitet
Artikkelside

ytre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av ytre (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • et sympatisk ytre
Artikkelside

ytre 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýtri, egentlig komparativ av ut; jamfør ytterst

Betydning og bruk

  1. som ligger lenger ut mot havet, til siden eller lignende
    Eksempel
    • fylkets ytre distrikter;
    • ytre høyre på fotballaget;
    • de ytre rom – rom som loft, kjeller, boder og toalett
  2. som angår utseende eller overflate
    Eksempel
    • de viser en ytre likhet med hverandre
Artikkelside

briljere

verb

Opphav

gjennom fransk briller ‘stråle, blinke’; fra italiensk brillare

Betydning og bruk

glimre med ytre opptreden eller fremragende dyktighet;
greie seg strålende
Eksempel
  • briljere i selskapslivet;
  • kandidaten briljerte med sine kunnskaper;
  • en skuespiller som briljerer på scenen
Artikkelside

brenne 2

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Betydning og bruk

  1. gjøre opp ild og la brenne (1, 1);
    tilintetgjøre eller ødelegge med ild
    Eksempel
    • brenne bål;
    • brenne søppel;
    • hun brente gamle aviser;
    • han har brent alle brevene
  2. lage merke eller hull med ild eller varme
    Eksempel
    • gloa brente hull i teppet
  3. lage eller behandle noe med ild, varme, laser eller lignende
    Eksempel
    • brenne kaffe;
    • brenne brennevin;
    • brenne tjære;
    • brenne cd-er
    • brukt som adjektiv
      • brent kalk;
      • brente mandler
  4. skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff;
    Eksempel
    • de brente fangen med sigaretter
    • brukt som adjektiv:
      • brente pølser
  5. varme sterkt;
    Eksempel
    • sola brente;
    • lyset brente
  6. Eksempel
    • trene hardt for å brenne fett
  7. i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng eller lignende
    Eksempel
    • brenne et straffespark;
    • de brente sjanse på sjanse

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • brenne av
    • i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil eller lignende);
      fyre av
      • hun brente av et skudd som gikk i mål
    • bruke opp
      • brenne av alle pengene med en gang
  • brenne fingrene
    få seg en lærepenge
  • brenne løs
    • avfyre (mange) skudd
      • han grep hagla og brente løs
    • sende av gårde ball med stor kraft
      • han brente løs med høyrebeinet
    • ytre seg kontant og bryskt
      • hun brenner løs mot toppledelsen
  • brenne seg inn
    gjøre dypt og varig inntrykk
    • synet av de døde brente seg inn i henne
  • brenne seg
    • skade seg på ild, varme eller sviende stoff
      • kaffen var så varm at han brente seg;
      • hun brente seg på en brennmanet
    • erfare at noe får svært uheldige følger
      • brenne seg på en aksjehandel
Artikkelside

overhøyde

substantiv hankjønn

overhøgde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

større høyde som ytre kjørefelt i en veisving eller ytre skinne i en banekurve har fått for å motvirke sentrifugalkraften under kjøring
Artikkelside

politur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. væske til polering (1)
  2. Eksempel
    • polituren var slitt
  3. i overført betydning: ytre dannelse, fine manerer;
    jamfør polere (2)
    Eksempel
    • tilegne seg politur og dannelse
Artikkelside

nyrebark

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ytre lag av en nyre
Artikkelside

omkomme

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

miste livet på grunn av ytre omstendigheter;
forulykke, dø;
bli drept;
Eksempel
  • omkomme på sjøen;
  • tre personer omkom ved kollisjonen;
  • han er omkommet med drukning
Artikkelside

omriss

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. ytre linje;
    Eksempel
    • tegne omrisset av noe
  2. grov framstilling;
    Eksempel
    • norsk historie i omriss
Artikkelside

Nynorskordboka 211 oppslagsord

ytre 3

ytra

verb

Opphav

samanheng med ytre (2 og ut

Tyding og bruk

  1. setje lenger ut;
    ta, rydde bort;
    refleksivt:

Faste uttrykk

  • ytre seg
    kome lenger ut;
    om vind: bli meir vestleg
Artikkelside

ytre 4

ytra

verb

Opphav

lågtysk uteren; samanheng med ytre (2

Tyding og bruk

  1. seie si meining
    Døme
    • han ytra litt om det;
    • ytre tvil om noko;
    • kvifor har du ikkje ytra frampå før?
    • òg refleksivt:
  2. refleksivt: syne seg, vise seg, gje seg utslag
    Døme
    • misunninga hans ytra seg på ymse vis

Faste uttrykk

  • ytre seg
    uttale seg
Artikkelside

ytre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ytre (2

Tyding og bruk

Døme
  • han er lite nøye med sitt ytre
Artikkelside

ytre 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýtri

Tyding og bruk

  1. som er, ligg lengst ute, lengst frå sentrum;
    òg: som ligg nærmare havet eller havstranda
    Døme
    • rive av det ytre bordlaget;
    • i dei ytre byområda;
    • dei ytre delane av fylket;
    • på ytre sida;
    • fare ytre leia – skipsleia lengst ut mot havet
    • i fotball:
      • spele ytre venstre (høgre) – spele ving;
      • ein ytre planet – planet som har bana si utanfor jordbana
  2. som gjeld, vedkjem overflate, utside eller utsjånad;
    òg: som er audsynt, lett synleg;
    som gjeld, verkar sterkt utetter (men som ikkje femner om det eigenlege, vesentlege);
    Døme
    • eit ytre sår;
    • ytre brigde, former;
    • ytre ære;
    • mange legg lite vekt på slike ytre ting;
    • på det ytre planet;
    • det reint ytre ortografiske;
    • den ytre ramma for motivvalet;
    • det ytre i Tidemands kunst – teknikken
  3. som har opphavet sitt i, samanheng med tilhøve utanfor eins eiga indre verd;
    som kjem, verkar utanfrå
    Døme
    • ytre påverknad;
    • ei ytre årsak;
    • ytre krefter;
    • ytre fiendar

Faste uttrykk

  • i det ytre
    å sjå til, tilsynelatande
  • ytre sekresjon
    i medisin: sekresjon til huda eller til eit av holromma i lekamen, til skilnad frå indre sekresjon
Artikkelside

briljere

briljera

verb

Opphav

gjennom fransk briller ‘stråle, blenkje’; frå italiensk brillare

Tyding og bruk

glimre med ytre framferd eller dugleik;
greie seg strålande
Døme
  • briljere med god teknikk;
  • briljere i selskapslivet;
  • briljere på piano
Artikkelside

framtoning 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

måte ein person framtrer på;
utsjånad, ytre preg
Døme
  • ho har roleg diksjon og framtoning som heng i eitt med dette
Artikkelside

formell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; same opphav som formal

Tyding og bruk

  1. etter reglane;
    som gjeld den ytre forma
    Døme
    • det var formelle feil i framgangsmåten;
    • sende formell klage;
    • formelt er det slik, men ikkje reelt;
    • alle grupper har ein formell eller uformell leiar
  2. som held strengt på formene;
    Døme
    • formell atmosfære;
    • ei formell samtale

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanlegvis ‘det’ eller ‘der’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
    • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt
Artikkelside

forhold

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. omstende eller ytre vilkår for korleis noko artar seg;
    Døme
    • eksperimentere under trygge og kontrollerte forhold;
    • dårlege forhold for opplæring;
    • forholda er skiftande gjennom året;
    • tilpasse seg etter lokale forhold
  2. relasjon eller samband mellom to personar, fenomen eller liknande;
    innbyrdes stilling
    Døme
    • ho har eit nært forhold til høgtida;
    • dei to har alltid hatt eit dårleg forhold
  3. romantisk eller seksuelt samband mellom personar
    Døme
    • vere i eit forhold;
    • dei hadde eit forhold for lenge sidan
  4. proporsjon eller samsvar mellom ulike faktorar
    Døme
    • eit nært forhold mellom det gamle og det nye;
    • forholdet mellom teori og praksis

Faste uttrykk

  • i forhold til
    jamført eller samanlikna med;
    vurdert opp mot
    • inntekta er stor i forhold til investeringa
Artikkelside

oske

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt aska

Tyding og bruk

  1. pulverliknande rest som blir att etter at eit organisk materiale er brent opp
    Døme
    • ta oska ut av omnen;
    • koke lut av oske
  2. fint steinpulver som blir slengt ut under vulkanutbrot
    Døme
    • vulkansk oske

Faste uttrykk

  • frå oska til elden
    frå ein vanskeleg situasjon til ein enda verre
  • kle seg i sekk og oske
    vise ytre teikn på sorg eller anger
  • leggje i oske
    brenne ned
  • reise seg frå oska
    bli bygd opp på nytt;
    reise seg opp att
    • laget har reist seg frå oska og vunne mange kampar denne sesongen
Artikkelside

kle seg i sekk og oske

Tyding og bruk

vise ytre teikn på sorg eller anger;
Sjå: oske, sekk
Artikkelside
Side 1 av 22