Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
23 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

ynde 2

verb

Opphav

beslektet med ynde (1 og unne

Betydning og bruk

  1. like, være glad i
    Eksempel
    • hun ynder ikke selskapelighet
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • en yndet foredragsholder
  2. refleksivt: innynde, i forbindelsen
    Eksempel
    • ynde seg inn hos
Artikkelside

ynde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt yndi nøytrum ‘glede’

Betydning og bruk

yndig utseende eller vesen
Eksempel
  • ynden hos et lite barn;
  • ynden i et rolig landskap
Artikkelside

eden

substantiv intetkjønn

Opphav

fra hebraisk ‘ynde, lyst’, etter 1. Mos 2,8, navn på stedet der paradishagen lå

Betydning og bruk

fredelig og paradisisk sted;
frodig og blomstrende sted
Eksempel
  • hun ville omskape den tørre marka til et eden

Faste uttrykk

  • Edens hage
    paradisisk sted
    • øya er en Edens hage, en perle
Artikkelside

gunst

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk eller tysk; beslektet med ynde (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • nyte noens gunst;
    • vinne noens gunst;
    • stå i noens gunst
  2. Eksempel
    • si noe til gunst for noen
Artikkelside

gratie

substantiv hankjønn

Uttale

graˊtsie

Opphav

av latin gratia; jamfør gratulere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • føre seg med gratie
  2. i romersk mytologi: hver av tre gudinner for skjønnhet, ynde og glede
    Eksempel
    • de tre gratier
Artikkelside

grasiøs

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin gratia ‘ynde’

Betydning og bruk

Eksempel
  • grasiøse bevegelser
Artikkelside

yndeløs, yndelaus

adjektiv

Betydning og bruk

som er uten ynde (1
Artikkelside

yndling

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk; av ynde (2

Betydning og bruk

særlig avholdt eller begunstiget person
Eksempel
  • være sjefens yndling
Artikkelside

yndig

adjektiv

Opphav

av ynde (1

Betydning og bruk

Artikkelside

ynder

substantiv hankjønn

Opphav

av ynde (2

Betydning og bruk

  1. bare i forbindelse med preposisjonen av: person som setter pris på noe, skjønner;
    jamfør velynder
    Eksempel
    • være en ynder av malerkunst
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

ynde 2

ynda

verb

Opphav

jamfør bokmål, dansk ynde; truleg samanheng med unne eller omlaga av dette under påverknad av I ynde

Tyding og bruk

  1. like særs godt
    Døme
    • læraren yndar Arne framfor dei andre barna;
    • han yndar å snakke om seg sjølv
    • i perfektum partisipp:
      • ein ynda tilhaldsstad;
      • dei mest ynda diktarane våre
  2. refleksivt, i uttrykk:
    Døme
    • han forstod å ynde seg inn hos sjefen

Faste uttrykk

  • ynde seg inn hos
    prøve å bli likt av (nokon)
Artikkelside

ynde 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt yndi

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho er etter ditt ynde
  2. lag, veremåte som gjer ein omtykt;
    Døme
    • ho har ynde med seg;
    • det var slikt ynde med henne;
    • han har eit underfullt ynde
  3. Døme
    • dei har hatt ynde til kvarandre i fleire år;
    • eg har fått slikt ynde til denne staden – liker meg, trivst på denne staden
  4. noko særs fint, blidt og tillokkande i utsjånad eller i lag eller åtferd
    Døme
    • kvinneleg ynde og ungdom;
    • ei kvinne av det finaste ynde;
    • gå, føre seg med ynde;
    • dette landskapet eig eit særskilt ynde;
    • bygda ligg der i alt sitt ynde;
    • diktet er fullt av lyrisk ynde
Artikkelside

eden

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå hebraisk ‘ynde, lyst’, etter 1. Mos. 2,8 namn på staden der paradishagen låg

Tyding og bruk

fredeleg og paradisisk stad;
herleg, frodig og blømande stad
Døme
  • staden er eit eden

Faste uttrykk

  • Edens hage
    paradisisk stad
    • staden er ein Edens hage, biletskjønn og grøderik
Artikkelside

ynde seg inn hos

Tyding og bruk

prøve å bli likt av (nokon);
Sjå: ynde
Artikkelside

grasiøs

adjektiv

Opphav

frå fransk; av latin gratia ‘ynde’

Tyding og bruk

Døme
  • grasiøse rørsler
Artikkelside

gunst

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk eller tysk; samanheng med ynde (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vinne gunst hos nokon;
    • nyte gunst hos nokon
  2. Døme
    • dette er til gunst for meg
Artikkelside

gratie

substantiv hokjønn

Uttale

graˊtsie

Opphav

av latin gratia; jamfør gratulere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • føre seg med gratie
  2. i romersk mytologi: kvar av tre gudinner for venleik, ynde og glede
    Døme
    • dei tre gratiene
Artikkelside

yndling

substantiv hankjønn

Opphav

dansk etter, tysk; av ynde (2

Tyding og bruk

Døme
  • han var ein av yndlingane til kongen
Artikkelside

yndelaus

adjektiv

Tyding og bruk

lite ven
Artikkelside

yndefull

adjektiv

Opphav

av ynde (1

Tyding og bruk

som har ynde (1, 4);
særs ven og tillokkande
Døme
  • ho gjekk med lette, yndefulle steg;
  • det lette og yndefulle i rokokkostilen
Artikkelside
Side 1 av 2