Bokmålsordboka
yndling
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en yndling | yndlingen | yndlinger | yndlingene |
Opphav
etter tysk; av ynde (2Betydning og bruk
særlig avholdt eller begunstiget person
Eksempel
- være sjefens yndling