Bokmålsordboka
unne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å unne | unner | unte | har unt | unn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| unt + substantiv | unt + substantiv | den/det unte + substantiv | unte + substantiv | unnende |
Opphav
norrønt unna ‘elske, unne’Betydning og bruk
- la få eller oppnå med glede
Eksempel
- framgangen var henne vel unt
- refleksivt:
Eksempel
- unne seg litt luksus