Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

vørde, vøre

verb

Opphav

norrønt virða; beslektet med verdi

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han blir mindre vørdt enn de andre;
    • hun vørder ikke noen ting
  2. ense, bry seg om
    Eksempel
    • du skal ikke vørde slikt snakk;
    • hun vørder ikke å svare ham

uvøren

adjektiv

Opphav

av vørde

Betydning og bruk

  1. uforsiktig, vilter, respektløs
    Eksempel
    • en uvøren guttunge;
    • et par uvørne ord;
    • være uvøren med noe
  2. om klær og utseende: lettvint, sportslig
    Eksempel
    • være uvørent kledd til skogsturen

akte

verb

Opphav

fra lavtysk; av akt (3

Betydning og bruk

  1. bry seg om;
    ta hensyn til
    Eksempel
    • akt ikke på det han sier
  2. Eksempel
    • akte munnen sin;
    • hun akter seg for å gjøre det
  3. Eksempel
    • akte og ære
  4. ha til hensikt;
    Eksempel
    • akte seg til fjells;
    • hun aktet å protestere mot planen;
    • det akter jeg ikke å finne meg i

Nynorskordboka 9 oppslagsord

vyrde 2, vørde 2

vyrda, vørda

verb

Opphav

norrønt virða, vyrða; av verd (4

Tyding og bruk

  1. akte, setje høgt;
    tykkje mon i
    Døme
    • vyrde framand kultur like høgt som sin eigen
    • i perfektum partisipp:
      • vyrde gjester!
      • Vyrde Prinsesse
  2. anse, bry seg om, ha noko med
    Døme
    • eg vil ikkje vyrde slik slarv;
    • ho vyrde ikkje å svare meg

Faste uttrykk

  • vyrde seg
    ha omsut for seg sjølv

vyrde 1, vørde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt virða

Tyding og bruk

  1. vørding, heidring
  2. akt(semd)

vyrden, vørden

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som steller seg skikkeleg;

oversjå

verb

Opphav

frå lågtysk eller tysk; jamfør sjå (2

Tyding og bruk

  1. ikkje bli merksam på;
    ikkje sjå
    Døme
    • oversjå ein prentefeil
  2. låst som ein ikkje ser;
    sjå bort frå;
    ikkje vørde
    Døme
    • ho oversåg meg fullstendig

mæte

mæta

verb

Opphav

norrønt meta ‘måle, verdsetje, vørde’; av svensk mäta ‘måle’

Tyding og bruk

Døme
  • ho var ikkje mykje mætt;
  • dei mætte det ikkje

godtfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. bra folk
    Døme
    • vere fødd av godtfolk
  2. folk flest
    Døme
    • godtfolk trur at …
  3. i tiltale: vørde forsamling;
    folkens
    Døme
    • god kveld, godtfolk

svivyrde, svivørde 2

svivyrda, svivørda

verb

Opphav

norrønt svívirða; av norrønt sví interjeksjon ‘tvi’ og II vørde

Tyding og bruk

syne vanvyrdnad mot;
gjere til skamme;
Døme
  • svivyrde heimleg gjerd og sed

vurdere

vurdera

verb

Opphav

omlaging av eldre dansk vurde (eigenleg same opphav som II vørde) etter lågtysk werderen ‘fastsetje verdien av noko’

Tyding og bruk

  1. dømme om, gje ei (kritisk) fråsegn om, verdsetje
    Døme
    • vurdere ei sak på fritt grunnlag;
    • vurdere behovet i framtida;
    • bli vurdert i høve til dei andre
  2. tenkje på (å gjere noko, ta til med noko eller liknande)
    Døme
    • nye sysselsetjingstiltak må vurderast;
    • vurdere stillinga sitenkje alvorleg på å gå av

gløyme 2

gløyma

verb

Opphav

norrønt gleyma av glaumr ‘ståkande moro eller glede’ (da det er lett å forsøme noko)

Tyding og bruk

  1. la gå or minnet, ikkje hugse
    Døme
    • gløyme namnet, språket;
    • henne gløymer eg aldri
  2. forsøme, ikkje gjere
    Døme
    • gløyme (av) å sløkkje lyset;
    • gløyme pliktene sine
  3. leggje (att)
    Døme
    • gløyme (att) paraplyen, hanskane, matpakka
  4. ikkje bry seg om, ikkje vørde
    Døme
    • gløyme gammal urett, fiendskap;
    • gløym det!
    • gøymd er ikkje gløymd;
    • gløyme dei gamle;
    • kjenne seg gløymd (av slekta, samfunnet)
  5. refleksivt:

Faste uttrykk

  • gløyme seg sjølv
    vere usjølvisk og sjølvofrande
  • gløyme seg
    gjere noko utan å tenkje, vere distré
  • gløyme tid og stad
    vere heilt fortumla