Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

våge

verb

Opphav

norrønt vága; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. sette på spill
    Eksempel
    • våge livet for å redde en annen;
    • den som intet våger, intet vinner;
    • det får våge segdet får stå sin prøve, en får ta risikoen
  2. driste (seg til)
    Eksempel
    • våge seg opp på taket;
    • våge spranget;
    • ikke våge å protestere;
    • du kan bare våge!
  3. Eksempel
    • jeg våger 100 kroner

våg 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vág; av veie

Betydning og bruk

  1. stang, stokk til å løfte noe med, brekkstang, vektstang
    Eksempel
    • få opp den store steinen med en våg
  2. gammel vektenhet for tyngre varer
    Eksempel
    • 1 våg = 36 pund = ca. 18 kg

våg 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vágr

Betydning og bruk

Eksempel
  • en våg er mindre enn en fjord

våg 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vágr; samme opprinnelse som våg (2

Betydning og bruk

innsats

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Einsatz

Betydning og bruk

  1. løs del til å sette inn i noe annet
    Eksempel
    • ovn med innsats for oljefyring;
    • innsats i en billykt
  2. beløp som en satser i lotteri eller spill
    Eksempel
    • innsatsen var på 100 kr;
    • doble innsatsen
  3. noe som en setter på spill;
    noe en våger
    Eksempel
    • redningsmannskapene arbeidet med livet som innsats
  4. viktig medvirkning;
    Eksempel
    • stå klar til innsats;
    • hun har gjort en stor innsats for norsk teater;
    • med helhjertet innsats fra alle greide laget å vinne kampen
  5. i musikk: det å falle inn;
    del av musikkstykke der stemme eller instrument skal sette inn
    Eksempel
    • presise innsatser

Gud nåde

Betydning og bruk

brukt som trussel: måtte Gud vise nåde (til den som våger det nevnte);
Se: gud, nåde
Eksempel
  • Gud nåde den som kritiserer presidenten

nåde 2

verb

Opphav

norrønt náða ‘beskytte, gi fred og ro’; jamfør nåde (1

Faste uttrykk

  • Gud nåde
    brukt som trussel: måtte Gud vise nåde (til den som våger det nevnte)
    • Gud nåde den som kritiserer presidenten

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Betydning og bruk

  1. overnaturlig vesen som har makt over naturen og menneskene (og som blir æret og tilbedt)
    Eksempel
    • Olympens guder;
    • romerske guder;
    • de norrøne gudene
  2. (brukt som egennavn) i monoteistiske religioner, særlig kristendommen: allmektig skaper som rår over verden og menneskene;
    personliggjort åndelig kraft som mennesker ber til
    Eksempel
    • tro på Gud;
    • be til Gud;
    • takke og prise Gud;
    • i Guds navn;
    • Guds rike er nær;
    • troen på Jesus som Guds sønn;
    • Gud skapte himmelen og jorden;
    • lære at alle mennesker er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre mer eller mindre faste uttrykk
    Eksempel
    • gud hjelpe meg;
    • å gud, som du skremte meg;
    • du gode gud for en bok;
    • det er et guds under at ingen ble skadet;
    • det var en guds lykke at det ikke gikk verre

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    usedvanlig begavet;
    gudbenådet
    • en sanger av Guds nåde
  • det skal/må gudene vite
    det aner jeg ikke
  • et syn for guder
    noe som er svært vakkert eller veldig morsomt å se
  • for guds skyld
    framfor alt;
    for all del
    • vask for guds skyld hendene godt;
    • du må for guds skyld ikke si noe
  • gud bedre
    • brukt i utrop
      • gud bedre oss for et vær;
      • gud bedre for en artist hun er
    • sant å si;
      oppriktig talt
      • det får en da gud bedre finne ut av selv
  • Gud nåde
    brukt som trussel: måtte Gud vise nåde (til den som våger det nevnte)
    • Gud nåde den som kritiserer presidenten
  • gud og hvermann
    absolutt alle;
    alle og enhver
    • dette er ikke musikk for gud og hvermann
  • gud vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • for første gang på gud vet hvor mange år
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på

salongradikaler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra de høyere klasser som har radikale meninger, men som ikke våger å gå inn for dem i praksis

fribåren

adjektiv

Opphav

jamfør -båren (1

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: født fri
    Eksempel
    • en fribåren mann i antikkens romerrike
  2. i overført betydning: ubundet (2), selvstendig
    Eksempel
    • en fribåren kvinne som våger å være seg selv