Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
14 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

våge

verb

Opphav

norrønt vága; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. sette på spill
    Eksempel
    • våge livet for å redde en annen;
    • den som intet våger, intet vinner;
    • det får våge seg – det får stå sin prøve, en får ta risikoen
  2. driste (seg til)
    Eksempel
    • våge seg opp på taket;
    • våge spranget;
    • ikke våge å protestere;
    • du kan bare våge!
  3. Eksempel
    • jeg våger 100 kroner
Artikkelside

våg 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vág; av veie

Betydning og bruk

  1. stang, stokk til å løfte noe med, brekkstang, vektstang
    Eksempel
    • få opp den store steinen med en våg
  2. gammel vektenhet for tyngre varer
    Eksempel
    • 1 våg = 36 pund = ca. 18 kg
Artikkelside

våg 4

substantiv intetkjønn

Opphav

av våge

Betydning og bruk

det å våge;
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

våge 2

våga

verb

Opphav

norrønt vága; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. setje på spel;
    Døme
    • våge livet for å kome dei til hjelp;
    • det lyt (el. får) våge seg med åkeren – det får gå som det kan
  2. driste (seg til), tore (3, 1), ha mot til
    Døme
    • våge seg opp på mønet;
    • våge (seg til) å protestere;
    • eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr
  3. gå god for (ofte ironisk om noko(n) ein ikkje trur på eller liknande)
    Døme
    • det skal eg våge!
    • eg vågar (meg) han
  4. by fram, bruke som innsats;
    Døme
    • ho våga 100 kr;
    • eg skal våge om så mykje du vil
Artikkelside

våg 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vág; av vege (2

Tyding og bruk

  1. vektstong (til dømes ein stokk, eit spett) som ein kan flytte noko opp eller ned med når ein bikkar henne over ein vågmat
    Døme
    • få opp den store steinen med ei våg
  2. (skål)vekt
  3. gammal vekteining for tyngre varer, oftast om lag 18 kilogram
    Døme
    • 1 våg = 36 pund
Artikkelside

våg 2

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med våg (3

Tyding og bruk

båre(gang etter storm)
Artikkelside

våg 5

substantiv inkjekjønn

Opphav

av våge (2

Tyding og bruk

det å våge noko;
Artikkelside

nase 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nǫs

Tyding og bruk

  1. lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr;
    jamfør snut (1)
    Døme
    • ha krum nase;
    • vere tett i nasen;
    • det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
  2. evne til å lukte (med nasen);
    Døme
    • hunden har ein skarp nase
  3. i overført tyding: evne til å oppdage eller oppfatte noko;
    Døme
    • ha nase for det som rører seg i tida
  4. framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
    Døme
    • nasen på eit fly;
    • skipet snudde nasen mot aust;
    • det var på tide å vende nasen heimover

Faste uttrykk

  • bein i nasen
    sterk vilje og evne til å tole motstand
  • bite seg i nasen på
    vere sikker på
  • få lang nase
    bli narra
  • grine på nasen
    vise misnøye
    • ho grein på nasen av det dårlege resultatet;
    • kaffien var kald, og han grein på nasen
  • gå etter nasen
    gå rett fram (utan å vite vegen)
  • gå med nasen i ein klut
    ha sorg eller kjenne skam
  • gå på nasen
    dette framover
  • ikkje sjå lenger enn nasen rekk
    vere kortsynt
  • med nasen i
    heilt oppslukt av, intenst oppteken med
    • sitje med nasen i ei avis;
    • han går konstant med nasen i mobilen
  • nasen i sky / nasen i vêret
    brukt om å ha ei overlegen mine eller vere høg på pæra
    • utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg;
    • sprade forbi alle med med nasen i vêret;
    • stikke nasen høgt i sky
  • peike nase av
    setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
  • pusse nasen
    snyte seg
  • rett for nasen på nokon
    like framføre nokon, ofte forbunde med å vere rask og lur
    • ho snappa det siste kakestykket rett for nasen på meg
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rukke på nasen
    vise misnøye
  • som snytt ut av nasen på
    oppsiktsvekkjande lik
    • den guten er som snytt ut av nasen på far sin
  • stikke nasen fram
    markere seg, bli lagd merke til;
    stikke seg fram
    • takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
  • stikke nasen i
    blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
  • ta ved nasen
    narre, snyte (nokon)
Artikkelside

stikke nasen fram

Tyding og bruk

markere seg, bli lagd merke til;
Sjå: nase
Døme
  • takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
Artikkelside

først 2, fyrst 3

subjunksjon

Tyding og bruk

  1. innleier ei setning som uttrykkjer tid;
    så snart
    Døme
    • først eg snur meg, er ungen borte
  2. kvar gong, når
    Døme
    • det er vent først våren kjem
  3. dersom
    Døme
    • først eg berre våga, gjorde eg det
  4. sidan, ettersom
    Døme
    • først det er gjort, får det vere slik
  5. all den stund, når
    Døme
    • kvifor gjorde du det, først du lova å la vere
Artikkelside

kreditt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk, frå latin ‘lån, gjeld’; jamfør kredit og kreditere

Tyding og bruk

  1. økonomisk tillit som ein person eller eit firma har (og som gjev høve til lån)
    Døme
    • mange av dei som får kreditt, burde ikkje fått det
  2. utsetjing med betaling
    Døme
    • gje nokon kreditt på toll og avgifter
  3. pengehjelp, lån (2, 2)
    Døme
    • få ein kreditt på 100 000 kr i banken
  4. respekt, ære, ros
    Døme
    • spelarane skal ha kreditt for at dei våga å satse

Faste uttrykk

  • på kreditt
    mot å betale seinare
    • kjøpe noko på kreditt
Artikkelside

borttil

preposisjon

Tyding og bruk

  1. bort til
    Døme
    • setje seg borttil vindauga
  2. som adverb
    Døme
    • han våga seg ikkje borttil ein gong til
Artikkelside

ærendslaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er utan ærend
    Døme
    • dei våga ikkje gå inn, ærendslause som dei var
  2. som ikkje har fått utført ærendet sitt
    Døme
    • dei laut gå heim att ærendslause
Artikkelside
Side 1 av 2