Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
72 treff
Bokmålsordboka
53
oppslagsord
verken
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
werken
,
adjektivisk
av
werk
‘opptrevlet tauverk’
Betydning og bruk
(hjemmevevd) stoff med renning av bomull og veft av ull
Artikkelside
verken
2
II
,
hverken
konjunksjon
Opphav
fra
dansk
hverken
,
gammeldansk
hwærki
(
n
)
;
jamfør
norrønt
hvár
(
t
)
ki
‘ikke noe av to’
Betydning og bruk
sideordnende
konjunksjon
som uttrykker en nektelse som sammenfatter to (
eller
flere) ledd
Eksempel
jeg kan ikke komme verken i dag eller i morgen
;
være verken for eller imot
;
hun kan verken lese eller skrive
Artikkelside
verk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
verkr
Betydning og bruk
murrende smerte
Eksempel
hode
verk
, tann
verk
;
ha
verk
i hodet, kneet
betennelse
,
materie
Eksempel
få
verk
i såret
;
klemme ut
verken
byll
Artikkelside
snart
adverb
Vis bøyning
Betydning og bruk
om kort tid
Eksempel
så
snart
som råd
;
komme
snart
;
nå er det
snart
slutt på pengene
i
superlativ
:
det må skje snarest (mulig)
nesten
jeg vet
snart
verken ut eller inn
i
komparativ
og
superlativ
: heller
Eksempel
det er vel snarere, snarest stikk motsatt
Faste uttrykk
snart det ene, snart det andre
noen ganger det ene, andre ganger den andre
snart sagt
praktisk talt, nesten
folk fra snart sagt hele kloden
som snarest
en kort stund
;
i forbifarten
;
kjapt
stikke innom naboen som snarest
Artikkelside
neksus
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘forbindelse’
Betydning og bruk
i grammatikk
: forbindelse mellom to ledd som verken er side- eller underordnet, særlig mellom subjekt og verballedd
Artikkelside
falle
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
falla
Betydning og bruk
komme
eller
være i bevegelse nedover
Eksempel
snøen falt
;
tårene falt
;
håret
faller
av
dette over ende
;
velte
(
2
II
, 1)
Eksempel
falle
over ende
;
falle på baken
;
falle
og slå seg
bli opphevet
;
bli gitt opp
Eksempel
straffen faller bort
;
la gamle prinsipp falle bort
bli erobret, overvunnet, styrtet eller vraket
;
lide nederlag
Eksempel
regjeringen falt
;
festningen falt
;
forslaget falt på sin egen urimelighet
dø
(1)
Eksempel
falle i krigen
bli redusert
;
minke
Eksempel
temperaturen falt i natt
;
prisene faller
treffe
;
komme
Eksempel
saken
faller
inn under § 5
;
falle
utenfor mønsteret
;
17. mai
faller
på en mandag
;
ansvaret faller på meg
;
falle
i hendene på noen
;
falle
i unåde
;
det falt en ro over henne
;
det falt mange harde ord
;
dommen
faller
på mandag
forme seg
;
passe
(
5
V
, 1)
Eksempel
gardinene
faller
fint
;
skaftet
faller
godt i hånden
;
falle
i smak
;
falle
heldig ut
virke, være eller bli
Eksempel
arbeidet
faller
lett for ham
;
det
faller
naturlig å ta det opp nå
;
tiden falt lang
Faste uttrykk
falle av
bli liggende etter
;
dabbe av, for eksempel i et løp
falle for fristelsen
la seg friste (til å handle galt)
falle for
bli svært interessert i
;
forelske seg i
falle fra
dø
forlate, svikte
;
slutte
falle gjennom
ikke kunne hevde seg
;
mislykkes
falle i fisk
mislykkes
falle i god jord
bli positivt mottatt
;
vinne anerkjennelse
falle i synd
gjøre noe umoralsk
;
synde
falle mellom to stoler
passe til verken det ene
eller
det andre
falle noen i ryggen
angripe noen bakfra
;
svike
falle noen inn
komme noen i tankene
falle på steingrunn
bli negativt mottatt
;
avvist
falle til jorden
bli uten virkning
;
mislykkes
falle ut
forsvinne
en linje har falt ut av teksten
fallende måne
måne i
ne
som det faller seg
etter som det passer eller treffer seg
stå og falle med
være helt avhengig av
Artikkelside
mellom
preposisjon
Opphav
norrønt
milli
(
m
)
, mill
(
j
)
um
;
beslektet med
middel-
og
mid-
Betydning og bruk
på et sted som er avgrenset på to
eller
flere sider
;
jamfør
imellom
Eksempel
sprekken mellom kjøkkenbenken og veggen
;
her var det ikke langt
mellom
gode rasteplasser
;
Finse ligger
mellom
Oslo og Bergen
i tidsrommet som skiller to tidspunkter eller hendelser fra hverandre
Eksempel
mellom
jul og nyttår
;
spise
mellom
målene
;
kom
mellom
sju og halv åtte
;
det er lenge
mellom
hver gang jeg er der
i intervallet som er avgrenset av to størrelser
Eksempel
et tall mellom to og ti
;
barna var mellom tre og elleve år
i et gjensidig forhold som omfatter to eller flere personer
Eksempel
mellom
oss sagt
;
dette får bli
mellom
oss
;
er det noe
mellom
dem?
krig mellom to stater
brukt for å kontrastere to størrelser
Eksempel
ha valget
mellom
to onder
;
forholdet mellom kropp og sinn
;
sveve
mellom
liv og død
blant, sammen med
Eksempel
være
mellom
venner
Faste uttrykk
falle mellom to stoler
passe til verken det ene
eller
det andre
gå mellom
gripe inn (og mekle)
lese mellom linjene
forstå noe som ikke er direkte uttrykt
mellom barken og veden
i en vanskelig stilling
de havnet mellom barken og veden
Artikkelside
mellomdistanse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
strekning som verken er den lengste
eller
den korteste (i en gitt kontekst)
i idrett:
distanse
(3)
mellom 400 og 3000 m
Eksempel
hun slo konkurrentene på mellomdistansen
i ruteflyging: strekning en flyr på ca. fem timer
Artikkelside
hull
1
I
,
høl
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hol
;
av
hul
Betydning og bruk
åpning gjennom noe
Eksempel
krype gjennom et
hull
i gjerdet
;
slå et
hull
i muren
;
slite
hull
på strømpene
;
rive
hull
i buksebaken
;
ha
hull
i ørene
;
spenne inn beltet et
hull
som etterledd i ord som
beltehull
kikkhull
knapphull
musehull
nøkkelhull
lakune
,
tomrom
(2)
Eksempel
ha store
hull
i kunnskapene
grop
,
fordypning
(2)
Eksempel
veien var full av
hull
;
grave et dypt
hull
i jorda
;
ha
hull
i en tann
celle
(1)
til å sperre noen inne i
;
arrest
Eksempel
putte noen i
hullet
lite, mørkt værelse
;
utrivelig sted
Eksempel
et avsidesliggende
hull
;
industristedet var et ordentlig
hull
;
hybelen var et trangt
hull
Faste uttrykk
få hull på
få tak i innholdet
;
la innholdet få fritt utløp
;
få has på
hull i hodet
dumt, vanvittig,
bort i natta
;
høl i huet
stikke hull på
få tak i innholdet
;
la innholdet få fritt utløp
stikke hull på byllen
svart hull
område i verdensrommet med så sterk
gravitasjon
at verken stråler eller materiale kan forlate det igjen
ta hull på
åpne og begynne å bruke av
skal vi ta hull på vinflaska?
nevne (noe som er vondt og vanskelig)
Artikkelside
middelaldrende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er i midten av livet, verken ung eller gammel
Eksempel
middelaldrende menn
Artikkelside
Nynorskordboka
19
oppslagsord
verken
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
werken
,
adjektiv
av
werk
‘opptrevla tauverk’
Tyding og bruk
(heimevove) ty med bomull til renning og ull til veft
Artikkelside
verken
2
II
konjunksjon
Opphav
dansk
hverken
,
gammaldansk
hwærki
(
n
)
;
jamfør
norrønt
hvár
(
t
)
ki
‘ikkje noko av to’
Tyding og bruk
korkje
Døme
verken det eine eller det andre
Artikkelside
verk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
verkr
Tyding og bruk
murrande smerte
Døme
hovudverk
;
tannverk
;
ha verk i hovudet, kneet
i
overført tyding
:
kval
(
2
II)
liggje i verk og vande
svoll
,
byll
betennelse
;
materie
(3)
;
våg
(
4
IV)
Døme
få verk i såret
;
klemme ut verken
Artikkelside
falle
falla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
falla
Tyding og bruk
kome
eller
vere i rørsle nedetter
Døme
lauvet fell
;
tårene fall
;
la ankeret falle
;
håret fell av
dette over ende
;
velte
(
3
III
, 2)
Døme
falle over ende
;
falle på kne
;
falle og slå seg
;
falle i knas
bli oppheva
;
bli oppgjeven
Døme
ordninga fell bort
;
la gamle prinsipp falle bort
bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka
;
li nederlag
Døme
byen fall
;
regjeringa fall
;
framlegget fall mot fire stemmer
døy
(1)
Døme
falle i krigen
gå ned
;
minke
(1)
Døme
temperaturen fell
;
prisane har falle det siste året
;
fallande kurve
treffe
;
kome
Døme
vinden fell sørleg
;
saka fell inn under § 5
;
17. mai fell på ein måndag
;
ansvaret fell på meg
;
falle i klørne på nokon
;
falle i unåde
;
falle i tankar
;
falle i auga
;
natta fell på
;
det fall ro over han
;
det fall mange lovord om jubilanten
;
dommen fell neste veke
forme seg
;
passe
(
5
V
, 1)
Døme
skaftet fell godt i handa
;
kjolen fell fint
;
falle i smak
verke, vere eller bli
Døme
arbeidet fell lett for henne
;
det fell naturleg å ta opp saka no
;
tida fall lang
Faste uttrykk
fallande måne
måne i
ne
falle av
bli liggjande etter
;
dabbe av,
til dømes
i eit løp
falle for
bli svært interessert i
;
forelske seg i
falle frå
døy
forlate, svikte
;
slutte
falle gjennom
ikkje kunne hevde seg
;
mislykkast
falle i fisk
mislykkast
falle i god jord
bli godt motteken, verke godt
falle i synd
gjere noko umoralsk
;
synde
falle mellom to stolar
passe til verken det eine eller det andre
falle nokon i ryggen
gå til åtak på nokon bakfrå
;
svike
falle nokon inn
kome nokon i tankane
falle på steingrunn
vere utan verknad
;
ikkje finne grobotn
bodskapen fall på steingrunn
falle til jorda
bli utan verknad
;
mislykkast
falle ut
forsvinne
eit ord har falle ut av teksten
;
tanna fall ut
som det fell seg
etter som det høver eller treffer seg
stå og falle med
vere heilt avhengig av
Artikkelside
neksus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘samband’
Tyding og bruk
i
grammatikk
: samband mellom to ledd som verken er side- eller underordna, særleg mellom subjekt og verballedd
Artikkelside
mellom
preposisjon
Opphav
norrønt
milli
(
m
)
, mill
(
j
)
um
;
samanheng
med
middel-
og
mid-
Tyding og bruk
på ein stad som er avgrensa på to
eller
fleire sider
;
jamfør
imellom
Døme
dei gjekk med ungane mellom seg
;
det er langt mellom husa
;
Finse ligg mellom Oslo og Bergen
i tidsrommet som skil to tidspunkt eller hendingar frå kvarandre
Døme
mellom jul og nyttår
;
ete mellom måltida
;
det er lenge mellom kvar gong eg ser dei
i intervallet som er avgrensa av to storleikar
Døme
det kostar ein stad mellom 15 og 20 kr
i eit gjensidig forhold som femner om to eller fleire personar
Døme
usemja mellom far og son
;
dette får bli mellom oss
;
mellom oss sagt
;
det er noko mellom dei
brukt for å kontrastere to storleikar
Døme
velje mellom to ting
;
samanhengen mellom arv og miljø
;
sveve mellom liv og død
blant, i lag med
Døme
vere mellom vener
;
vere ute mellom folk
;
ho er mellom dei fremste på sitt felt
Faste uttrykk
falle mellom to stolar
passe til verken det eine eller det andre
gå mellom
gripe inn (og mekle)
lese mellom linjene
forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
mellom anna
forutan, ved sida av
;
blant anna
;
forkorta
m.a.
mellom borken og veden
i ei vanskeleg stode
Artikkelside
hol
2
II
,
hòl
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hol
Tyding og bruk
opning
eller
rivne tvers gjennom noko
Døme
slå hol i veggen
;
ha hol i sokkane
;
krype gjennom eit hol i gjerdet
;
ha hol i øyra
som etterledd i ord som
beltehol
kikhol
knapphol
musehol
nøkkelhol
lakune
,
tomrom
(2)
Døme
ha hol i kunnskapane
mindre søkk,
grop
(
1
I)
Døme
grave hol i jorda
;
eit stort hol i vegen
;
ha hol i tennene
celle
(1)
til å sperre nokon inne i
;
arrest
(3)
Døme
kome i holet
trongt, mørkt og usselt rom
;
utriveleg stad
Døme
bu i eit hol
;
eit avsidesliggjande hol
Faste uttrykk
få hol på
endeleg få opna eller løyst (noko)
;
få has på
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
stikke hol på
få tak i innhaldet
;
la innhaldet strøyme fritt
stikke hol på byllen
svart hol
område i verdsrommet med så sterk
gravitasjon
at verken strålar eller materiale kan forlate det att
svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
ta hol på
opne og begynne å bruke av
ta hol på chipsposen
nemne (noko som er vondt eller vanskeleg)
Artikkelside
svart hol
Tyding og bruk
område i verdsrommet med så sterk
gravitasjon
at verken strålar eller materiale kan forlate det att
;
Sjå:
hol
,
svart
Døme
svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
Artikkelside
att
adverb
Opphav
norrønt
aptr
Tyding og bruk
attover
,
bakover
,
tilbake
,
bak
(
3
III
, 5)
;
akter
;
jamfør
att å ende
og
att å bak
Døme
gå att i båten
;
han sprang utan å sjå seg att
tilbake til same staden
;
igjen
(1)
Døme
kome heim att
;
ho fekk att det ho hadde lånt bort
tilbake,
igjen
(2)
(på same staden)
Døme
stå att
;
sitje att (på skulen)
om rest
eller
leivning:
igjen
(2)
Døme
gløyme att noko
;
er det langt att før vo er framme?
kaste det som vart att
;
no står det berre att å seie takk
som hender ein gong til
;
på nytt
;
igjen
(3)
Døme
dei har spurt etter deg att
;
friskne til att
;
dei har byrja å røre på seg att
;
så sette ho seg att
;
gjere noko opp att og opp att
om tilhøve
eller
tilstand som er slutt
eller
blir oppretta på nytt:
igjen
(4)
Døme
finne att
;
kjenne att
;
nå nokon att
;
rive ned att
;
byggje opp att
;
reise seg att
om stenging, fylling
eller
dekking av ei opning
og liknande
:
igjen
(5)
Døme
late att døra
;
kneppe att frakken
;
knyte att sekken
;
fylle att holet
;
vegen snødde att
(til)
vederlag
(for)
;
igjen
(6)
Døme
ha noko att for bryet
;
få mykje att for pengane
Faste uttrykk
att fram
bak fram
;
bakvend
ta på seg genseren att fram
att og fram
i rørsle mellom to punkt
;
fram og tilbake
(1)
gå att og fram på vegen
om og men
det var mykje att og fram før dei bestemte seg
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
halde att
hindre ei rørsle framover
;
bremse ei utvikling
regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
ikkje sleppe frå seg
forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta
;
visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
sitja att
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff
;
sitje igjen
vite korkje att eller fram
vere rådvill, vere forvirra
han vart så forferda at han verken visste att eller fram
Artikkelside
falle mellom to stolar
Tyding og bruk
passe til verken det eine eller det andre
;
Sjå:
falle
,
mellom
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100