Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
72 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

verken 1

substantiv intetkjønn

Opphav

lavtysk werken, adjektivisk av werk ‘opptrevlet tauverk’

Betydning og bruk

(hjemmevevd) stoff med renning av bomull og veft av ull
Artikkelside

verken 2, hverken

konjunksjon

Opphav

fra dansk hverken, gammeldansk hwærki(n); jamfør norrønt hvár(t)ki ‘ikke noe av to’

Betydning og bruk

sideordnende konjunksjon som uttrykker en nektelse som sammenfatter to (eller flere) ledd
Eksempel
  • jeg kan ikke komme verken i dag eller i morgen;
  • være verken for eller imot;
  • hun kan verken lese eller skrive
Artikkelside

verk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt verkr

Betydning og bruk

  1. murrende smerte
    Eksempel
    • hodeverk, tannverk;
    • ha verk i hodet, kneet
  2. Eksempel
    • få verk i såret;
    • klemme ut verken
Artikkelside

snart

adverb

Betydning og bruk

  1. om kort tid
    Eksempel
    • så snart som råd;
    • komme snart;
    • nå er det snart slutt på pengene
    • i superlativ:
      • det må skje snarest (mulig)
    • nesten
      • jeg vet snart verken ut eller inn
  2. i komparativ og superlativ: heller
    Eksempel
    • det er vel snarere, snarest stikk motsatt

Faste uttrykk

  • snart det ene, snart det andre
    noen ganger det ene, andre ganger den andre
  • snart sagt
    praktisk talt, nesten
    • folk fra snart sagt hele kloden
  • som snarest
    en kort stund;
    i forbifarten;
    kjapt
    • stikke innom naboen som snarest
Artikkelside

neksus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘forbindelse’

Betydning og bruk

i grammatikk: forbindelse mellom to ledd som verken er side- eller underordnet, særlig mellom subjekt og verballedd
Artikkelside

falle 2

verb

Opphav

norrønt falla

Betydning og bruk

  1. komme eller være i bevegelse nedover
    Eksempel
    • snøen falt;
    • tårene falt;
    • håret faller av
  2. dette over ende;
    Eksempel
    • falle over ende;
    • falle på baken;
    • falle og slå seg
  3. bli opphevet;
    bli gitt opp
    Eksempel
    • straffen faller bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobret, overvunnet, styrtet eller vraket;
    lide nederlag
    Eksempel
    • regjeringen falt;
    • festningen falt;
    • forslaget falt på sin egen urimelighet
  5. Eksempel
    • falle i krigen
  6. bli redusert;
    Eksempel
    • temperaturen falt i natt;
    • prisene faller
  7. treffe;
    komme
    Eksempel
    • saken faller inn under § 5;
    • falle utenfor mønsteret;
    • 17. mai faller på en mandag;
    • ansvaret faller på meg;
    • falle i hendene på noen;
    • falle i unåde;
    • det falt en ro over henne;
    • det falt mange harde ord;
    • dommen faller på mandag
  8. forme seg;
    Eksempel
    • gardinene faller fint;
    • skaftet faller godt i hånden;
    • falle i smak;
    • falle heldig ut
  9. virke, være eller bli
    Eksempel
    • arbeidet faller lett for ham;
    • det faller naturlig å ta det opp nå;
    • tiden falt lang

Faste uttrykk

  • falle av
    bli liggende etter;
    dabbe av, for eksempel i et løp
  • falle for fristelsen
    la seg friste (til å handle galt)
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle fra
    • dø
    • forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikke kunne hevde seg;
    mislykkes
  • falle i fisk
    mislykkes
  • falle i god jord
    bli positivt mottatt;
    vinne anerkjennelse
  • falle i synd
    gjøre noe umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stoler
    passe til verken det ene eller det andre
  • falle noen i ryggen
    angripe noen bakfra;
    svike
  • falle noen inn
    komme noen i tankene
  • falle på steingrunn
    bli negativt mottatt;
    avvist
  • falle til jorden
    bli uten virkning;
    mislykkes
  • falle ut
    forsvinne
    • en linje har falt ut av teksten
  • fallende måne
    måne i ne
  • som det faller seg
    etter som det passer eller treffer seg
  • stå og falle med
    være helt avhengig av
Artikkelside

mellom

preposisjon

Opphav

norrønt milli(m), mill(j)um; beslektet med middel- og mid-

Betydning og bruk

  1. på et sted som er avgrenset på to eller flere sider;
    jamfør imellom
    Eksempel
    • sprekken mellom kjøkkenbenken og veggen;
    • her var det ikke langt mellom gode rasteplasser;
    • Finse ligger mellom Oslo og Bergen
  2. i tidsrommet som skiller to tidspunkter eller hendelser fra hverandre
    Eksempel
    • mellom jul og nyttår;
    • spise mellom målene;
    • kom mellom sju og halv åtte;
    • det er lenge mellom hver gang jeg er der
  3. i intervallet som er avgrenset av to størrelser
    Eksempel
    • et tall mellom to og ti;
    • barna var mellom tre og elleve år
  4. i et gjensidig forhold som omfatter to eller flere personer
    Eksempel
    • mellom oss sagt;
    • dette får bli mellom oss;
    • er det noe mellom dem?
    • krig mellom to stater
  5. brukt for å kontrastere to størrelser
    Eksempel
    • ha valget mellom to onder;
    • forholdet mellom kropp og sinn;
    • sveve mellom liv og død
  6. blant, sammen med
    Eksempel
    • være mellom venner

Faste uttrykk

  • falle mellom to stoler
    passe til verken det ene eller det andre
  • gå mellom
    gripe inn (og mekle)
  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • mellom barken og veden
    i en vanskelig stilling
    • de havnet mellom barken og veden
Artikkelside

mellomdistanse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. strekning som verken er den lengste eller den korteste (i en gitt kontekst)
  2. i idrett: distanse (3) mellom 400 og 3000 m
    Eksempel
    • hun slo konkurrentene på mellomdistansen
  3. i ruteflyging: strekning en flyr på ca. fem timer
Artikkelside

hull 1, høl 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hol; av hul

Betydning og bruk

  1. åpning gjennom noe
    Eksempel
    • krype gjennom et hull i gjerdet;
    • slå et hull i muren;
    • slite hull på strømpene;
    • rive hull i buksebaken;
    • ha hull i ørene;
    • spenne inn beltet et hull
  2. Eksempel
    • ha store hull i kunnskapene
  3. Eksempel
    • veien var full av hull;
    • grave et dypt hull i jorda;
    • ha hull i en tann
  4. celle (1) til å sperre noen inne i;
    Eksempel
    • putte noen i hullet
  5. lite, mørkt værelse;
    utrivelig sted
    Eksempel
    • et avsidesliggende hull;
    • industristedet var et ordentlig hull;
    • hybelen var et trangt hull

Faste uttrykk

  • få hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp;
    få has på
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • stikke hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp
    • stikke hull på byllen
  • svart hull
    område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at verken stråler eller materiale kan forlate det igjen
  • ta hull på
    • åpne og begynne å bruke av
      • skal vi ta hull på vinflaska?
    • nevne (noe som er vondt og vanskelig)
Artikkelside

middelaldrende

adjektiv

Betydning og bruk

som er i midten av livet, verken ung eller gammel
Eksempel
  • middelaldrende menn
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

verken 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk werken, adjektiv av werk ‘opptrevla tauverk’

Tyding og bruk

(heimevove) ty med bomull til renning og ull til veft
Artikkelside

verken 2

konjunksjon

Opphav

dansk hverken, gammaldansk hwærki(n); jamfør norrønt hvár(t)ki ‘ikkje noko av to’

Tyding og bruk

Døme
  • verken det eine eller det andre
Artikkelside

verk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt verkr

Tyding og bruk

  1. murrande smerte
    Døme
    • hovudverk;
    • tannverk;
    • ha verk i hovudet, kneet
    • i overført tyding: kval (2
      • liggje i verk og vande
  3. Døme
    • få verk i såret;
    • klemme ut verken
Artikkelside

falle

falla

verb

Opphav

norrønt falla

Tyding og bruk

  1. kome eller vere i rørsle nedetter
    Døme
    • lauvet fell;
    • tårene fall;
    • la ankeret falle;
    • håret fell av
  2. dette over ende;
    Døme
    • falle over ende;
    • falle på kne;
    • falle og slå seg;
    • falle i knas
  3. bli oppheva;
    bli oppgjeven
    Døme
    • ordninga fell bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka;
    li nederlag
    Døme
    • byen fall;
    • regjeringa fall;
    • framlegget fall mot fire stemmer
  5. Døme
    • falle i krigen
  6. gå ned;
    Døme
    • temperaturen fell;
    • prisane har falle det siste året;
    • fallande kurve
  7. treffe;
    kome
    Døme
    • vinden fell sørleg;
    • saka fell inn under § 5;
    • 17. mai fell på ein måndag;
    • ansvaret fell på meg;
    • falle i klørne på nokon;
    • falle i unåde;
    • falle i tankar;
    • falle i auga;
    • natta fell på;
    • det fall ro over han;
    • det fall mange lovord om jubilanten;
    • dommen fell neste veke
  8. forme seg;
    Døme
    • skaftet fell godt i handa;
    • kjolen fell fint;
    • falle i smak
  9. verke, vere eller bli
    Døme
    • arbeidet fell lett for henne;
    • det fell naturleg å ta opp saka no;
    • tida fall lang

Faste uttrykk

  • fallande måne
    måne i ne
  • falle av
    bli liggjande etter;
    dabbe av, til dømes i eit løp
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle frå
    • døy
    • forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikkje kunne hevde seg;
    mislykkast
  • falle i fisk
    mislykkast
  • falle i god jord
    bli godt motteken, verke godt
  • falle i synd
    gjere noko umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • falle nokon inn
    kome nokon i tankane
  • falle på steingrunn
    vere utan verknad;
    ikkje finne grobotn
    • bodskapen fall på steingrunn
  • falle til jorda
    bli utan verknad;
    mislykkast
  • falle ut
    forsvinne
    • eit ord har falle ut av teksten;
    • tanna fall ut
  • som det fell seg
    etter som det høver eller treffer seg
  • stå og falle med
    vere heilt avhengig av
Artikkelside

neksus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘samband’

Tyding og bruk

i grammatikk: samband mellom to ledd som verken er side- eller underordna, særleg mellom subjekt og verballedd
Artikkelside

mellom

preposisjon

Opphav

norrønt milli(m), mill(j)um; samanheng med middel- og mid-

Tyding og bruk

  1. på ein stad som er avgrensa på to eller fleire sider;
    jamfør imellom
    Døme
    • dei gjekk med ungane mellom seg;
    • det er langt mellom husa;
    • Finse ligg mellom Oslo og Bergen
  2. i tidsrommet som skil to tidspunkt eller hendingar frå kvarandre
    Døme
    • mellom jul og nyttår;
    • ete mellom måltida;
    • det er lenge mellom kvar gong eg ser dei
  3. i intervallet som er avgrensa av to storleikar
    Døme
    • det kostar ein stad mellom 15 og 20 kr
  4. i eit gjensidig forhold som femner om to eller fleire personar
    Døme
    • usemja mellom far og son;
    • dette får bli mellom oss;
    • mellom oss sagt;
    • det er noko mellom dei
  5. brukt for å kontrastere to storleikar
    Døme
    • velje mellom to ting;
    • samanhengen mellom arv og miljø;
    • sveve mellom liv og død
  6. blant, i lag med
    Døme
    • vere mellom vener;
    • vere ute mellom folk;
    • ho er mellom dei fremste på sitt felt

Faste uttrykk

  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • gå mellom
    gripe inn (og mekle)
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • mellom anna
    forutan, ved sida av;
    blant anna;
    forkorta m.a.
  • mellom borken og veden
    i ei vanskeleg stode
Artikkelside

hol 2, hòl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hol

Tyding og bruk

  1. opning eller rivne tvers gjennom noko
    Døme
    • slå hol i veggen;
    • ha hol i sokkane;
    • krype gjennom eit hol i gjerdet;
    • ha hol i øyra
  2. Døme
    • ha hol i kunnskapane
  3. mindre søkk, grop (1
    Døme
    • grave hol i jorda;
    • eit stort hol i vegen;
    • ha hol i tennene
  4. celle (1) til å sperre nokon inne i;
    Døme
    • kome i holet
  5. trongt, mørkt og usselt rom;
    utriveleg stad
    Døme
    • bu i eit hol;
    • eit avsidesliggjande hol

Faste uttrykk

  • få hol på
    endeleg få opna eller løyst (noko);
    få has på
  • hol i hovudet
    dumt, vanvettig;
    bort i natta
  • stikke hol på
    få tak i innhaldet;
    la innhaldet strøyme fritt
    • stikke hol på byllen
  • svart hol
    område i verdsrommet med så sterk gravitasjon at verken strålar eller materiale kan forlate det att
    • svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
  • ta hol på
    • opne og begynne å bruke av
      • ta hol på chipsposen
    • nemne (noko som er vondt eller vanskeleg)
Artikkelside

svart hol

Tyding og bruk

område i verdsrommet med så sterk gravitasjon at verken strålar eller materiale kan forlate det att;
Sjå: hol, svart
Døme
  • svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
Artikkelside

att

adverb

Opphav

norrønt aptr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gå att i båten;
    • han sprang utan å sjå seg att
  2. tilbake til same staden;
    Døme
    • kome heim att;
    • ho fekk att det ho hadde lånt bort
  3. tilbake, igjen (2) (på same staden)
    Døme
    • stå att;
    • sitje att (på skulen)
  4. om rest eller leivning: igjen (2)
    Døme
    • gløyme att noko;
    • er det langt att før vo er framme?
    • kaste det som vart att;
    • no står det berre att å seie takk
  5. som hender ein gong til;
    på nytt;
    Døme
    • dei har spurt etter deg att;
    • friskne til att;
    • dei har byrja å røre på seg att;
    • så sette ho seg att;
    • gjere noko opp att og opp att
  6. om tilhøve eller tilstand som er slutt eller blir oppretta på nytt: igjen (4)
    Døme
    • finne att;
    • kjenne att;
    • nå nokon att;
    • rive ned att;
    • byggje opp att;
    • reise seg att
  7. om stenging, fylling eller dekking av ei opning og liknande: igjen (5)
    Døme
    • late att døra;
    • kneppe att frakken;
    • knyte att sekken;
    • fylle att holet;
    • vegen snødde att
  8. (til) vederlag (for);
    Døme
    • ha noko att for bryet;
    • få mykje att for pengane

Faste uttrykk

  • att fram
    bak fram;
    bakvend
    • ta på seg genseren att fram
  • att og fram
    • i rørsle mellom to punkt;
      fram og tilbake (1)
      • gå att og fram på vegen
    • om og men
      • det var mykje att og fram før dei bestemte seg
  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gå att
    • vise seg etter døden
      • historier om døde som går att
    • vise seg på nytt (fleire gonger);
      stadig dukke opp
      • ei formulering som går att i mange avtalar
  • halde att
    • hindre ei rørsle framover;
      bremse ei utvikling
      • regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
    • ikkje sleppe frå seg
      • forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta;
      • visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
  • sitja att
    måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
    sitje igjen
  • vite korkje att eller fram
    vere rådvill, vere forvirra
    • han vart så forferda at han verken visste att eller fram
Artikkelside

falle mellom to stolar

Tyding og bruk

passe til verken det eine eller det andre;
Sjå: falle, mellom
Artikkelside
Side 1 av 6