Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
38 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

venne

verb

Opphav

norrønt venja; beslektet med vane

Betydning og bruk

  1. lære opp;
    gjøre til vane
    Eksempel
    • venne kalven til å stå på bås;
    • venne seg til å bruke bilbelte
  2. i uttrykk som
    Eksempel
    • venne barnet av med å banne;
    • venne av et barn – se avvenne

Faste uttrykk

  • venne av
    (få til å) oppgi en vane
  • venne seg av med
    legge av en vane
Artikkelside

vente 2

verb

Opphav

norrønt vænta; av von (1

Betydning og bruk

  1. bie (2, drøye (2), utsette;
    holde seg i ro
    Eksempel
    • stå og vente;
    • vent og se!
    • vent litt!
    • jeg skal nok greie det – bare vent!
    • vente med å bestemme seg;
    • den saken får vente;
    • vente på noe(n);
    • vente utålmodig;
    • vente til alle har kommet;
    • store problemer venter på å bli løst;
    • vente til det er for sent
  2. være klar, ferdig
    Eksempel
    • middagen venter
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • hoppe inn i en ventende bil
  3. regne med (som sannsynlig)
    Eksempel
    • vente gjester;
    • du kan vente meg klokka sju;
    • vente barn;
    • det var ikke annet å vente;
    • vente seg mye av oppholdet;
    • såpass må en kunne vente av et voksent menneske;
    • han hadde ikke ventet det svaret

Faste uttrykk

  • la vente på seg
    komme sent
Artikkelside

ven

adjektiv

Opphav

norrønt vænn, egentlig ‘som gir (god) von om’

Betydning og bruk

  1. vakker, pen, særlig i folkediktning
    Eksempel
    • ei ven jente;
    • den veneste møy og den gildeste kar
  2. som substantiv:
    Eksempel
    • kjære vene!
Artikkelside

stopp en hal

Betydning og bruk

(etter engelsk stop and haul eller nederlandsk stop en haal ‘stans med å hale’) vent litt;
Se: hal
Artikkelside

holdt 2

interjeksjon

Opphav

av holde

Betydning og bruk

kommandoord, særlig i militæret: stopp (1, vent (2
Eksempel
  • avdeling holdt!
  • sersjanten ropte ‘holdt’
Artikkelside

hal 2

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • stopp en hal
    (etter engelsk stop and haul eller nederlandsk stop en haal ‘stans med å hale’) vent litt
Artikkelside

imens 2

adverb

Betydning og bruk

samtidig, i mellomtiden
Eksempel
  • vent her, så skal jeg kle på meg imens
Artikkelside

litt

determinativ kvantor

Opphav

norrønt litt, av lítit ‘lite’

Betydning og bruk

  1. ikke mye, noe, en del
    Eksempel
    • kjøpe litt mat;
    • drikke litt vann
    • ofte som substantiv:
      • hun vet litt om politikk – ofte: nokså mye;
      • litt om senn, litt etter litt – smått om senn, gradvis;
      • han er litt av en snobb – en stor snobb;
      • de fikk bare litt av arven;
      • litt av hvert
  2. som adverb:
    Eksempel
    • for litt siden;
    • litt før, etter;
    • litt for mye av det gode;
    • vent litt! – en liten stund;
    • stilen er litt for kort

Faste uttrykk

  • om litt
    om en liten stund
Artikkelside

få igjen

Betydning og bruk

bli gitt noe som en følge av noe en har gjort;
Se: få
Eksempel
  • dette krever nok litt større innsats enn det jeg får igjen;
  • bare vent, du skal nok få igjen for at du ødela kvelden for alle!
Artikkelside

på gress

Betydning og bruk

på vent;
i bakhånd;
Se: gress
Eksempel
  • ha noen kandidater på gress mens en venter på en avklaring
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

venje, venne

venja, venna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt venja; samanheng med vane

Tyding og bruk

gje ein vane;
øve, lære opp
Døme
  • venje kalven til å stå på bås;
  • venje seg til å bruke bilbelte;
  • venje av eit barn (med å få bryst)

Faste uttrykk

  • venje seg av med
    leggje av den vanen å gjere, bruke (noko)
Artikkelside

vente 2

venta

verb

Opphav

norrønt vænta; av von (1

Tyding og bruk

  1. halde seg i ro;
    Døme
    • stå og vente (utanfor);
    • pasientane lyt vente;
    • vent og sjå!
    • berre vent – eg finn deg nok!
    • vente med middagen;
    • vente på noko;
    • vente til alle er komne
  2. vere budd, klar, ferdig
    Døme
    • middagen ventar
    • i presens partisipp:
      • hoppe inn i ein ventande bil
  3. rekne med (som sannsynleg)
    Døme
    • vente gjester (til kvelds);
    • vente barn;
    • dei hadde ikkje venta (seg) eit slikt svar;
    • det var ikkje anna å vente
      • ho er ventande i morgon – ho kjem (truleg) i morgon

Faste uttrykk

  • venta seg
    (om kvinne) skal føde (barn)
Artikkelside

ven 2

adjektiv

Opphav

norrønt vænn, eigenleg ‘som gjev (god) von’

Tyding og bruk

  1. til dømes i folkedikting: vakker, fager, fin, pen
    Døme
    • ein ven gut;
    • vene blomar, fargar;
    • den venaste møy og gildaste kar
    • i utrop:
      • kjære vene, gjer ikkje det!
  2. om dyr: tam, tyd, spak (2
    Døme
    • fuglen, sauen var heilt ven
Artikkelside

til dess

adverb

Opphav

av dess (2

Tyding og bruk

  1. til det, slik
    Døme
    • det er likt til dess – det ser ut til det
  2. til den tid, til da
    Døme
    • vent til dess (han kjem)
Artikkelside

få 2

verb

Opphav

norrønt fá

Tyding og bruk

  1. ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
    Døme
    • få pengar;
    • denne får du heilt gratis;
    • ho fekk jobb;
    • dei har fått mange barn;
    • dette produktet er ikkje lenger å få;
    • få melding om møtet;
    • få ein idé;
    • få frekner;
    • få svar;
    • få seg utdanning;
    • få hjelp;
    • få smør når ein kjernar;
    • få bruk for kniv;
    • få god råd;
    • få tilbod om reise;
    • få oppdraget;
    • få i oppgåve å gjere noko;
    • få det som ein vil
  2. bli utsett for, pådra seg
    Døme
    • få feber;
    • få rifter;
    • få skikkeleg vondt;
    • få ballen i hovudet;
    • få juling;
    • no har eg fått nok!
  3. oppnå moglegheit eller tillating til;
    vere forunnt
    Døme
    • får eg kome?
    • få sjå!
    • eg får ikkje for foreldra mine;
    • få vere i fred;
    • om vi får leve så lenge
  4. kome til å
    Døme
    • vi får sjå korleis det går
  5. greie eller slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
    Døme
    • få problemet vekk;
    • få opp døra;
    • få ned maten;
    • få i seg grauten;
    • få ut flisa frå fingeren;
    • få inn eit slag;
    • få på seg jakka;
    • få i stand den øydelagde bilen;
    • få liv i nokon;
    • få orden på rotet;
    • få laus steinen
  6. vere nøydd til, måtte, burde
    Døme
    • han fekk pent vente;
    • du får ta den støyten;
    • no får du roe deg
  7. måtte, kunne
    Døme
    • vi får vel gå;
    • du får helse;
    • de får ha det;
    • vi får vone det går bra;
    • da får det heller vere

Faste uttrykk

  • få att
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
    • ho opplever at ho får att for innsatsen
  • få bukt med
    vinne over;
    bli herre over
    • få bukt med kriminaliteten
  • få for seg
    tenkje den tanken (at …);
    innbille seg (at …)
    • korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
  • få fram
    uttrykkje, seie
    • få fram ein viktig bodskap;
    • han fekk så vidt fram ein lyd
  • få frå
    hindre nokon frå å gjere noko
    • politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
  • få igjen
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • han opplever at han får igjen for innsatsen;
    • berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
  • få noko på
    prove nokon skyldig
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • få til
    greie, lykkast med, oppnå
    • får du til reknestykka?
Artikkelside

hårfager

adjektiv

Opphav

norrønt hárfagr

Tyding og bruk

som har vent hår (2), gjerne langt og fyldig
Artikkelside

hal 2

substantiv inkjekjønn

Faste uttrykk

  • stopp en hal
    (etter engelsk stop and haul eller nederlandsk stop en haal ‘stans med å hale’) vent litt
Artikkelside

stopp en hal

Tyding og bruk

(etter engelsk stop and haul eller nederlandsk stop en haal ‘stans med å hale’) vent litt;
Sjå: hal
Artikkelside

haldt 2

interjeksjon

Opphav

opphavleg imperativ av halde

Tyding og bruk

kommandoord, særleg i militæret: stopp (2, 1), vent (2
Døme
  • avdeling haldt!
  • kommandere ‘haldt’
Artikkelside

først 2, fyrst 3

subjunksjon

Tyding og bruk

  1. innleier ei setning som uttrykkjer tid;
    så snart
    Døme
    • først eg snur meg, er ungen borte
  2. kvar gong, når
    Døme
    • det er vent først våren kjem
  3. dersom
    Døme
    • først eg berre våga, gjorde eg det
  4. sidan, ettersom
    Døme
    • først det er gjort, får det vere slik
  5. all den stund, når
    Døme
    • kvifor gjorde du det, først du lova å la vere
Artikkelside
Side 1 av 3