Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
35 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

uvisse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

uviss

adjektiv

Betydning og bruk

ikke sikker, ikke viss
Eksempel
  • hun ble stående uviss foran døra;
  • de gikk sin vei, uvisst av hvilken grunn;
  • saken var ennå helt på det uvisse
Artikkelside

mistanke

substantiv hankjønn

Opphav

etter lavtysk misdunken ‘tvil, uvisse’; påvirkning fra tysk Verdacht ‘mistanke’

Betydning og bruk

anelse, intuisjon, gjetting, særlig om noe galt eller straffbart
Eksempel
  • ha mistanke om noe;
  • mistanken falt på henne;
  • få mistanke til noen;
  • han er utenfor mistanke;
  • ha skjellig grunn til mistanke;
  • mistanken går i en bestemt retning;
  • ved mistanke om smitte må en straks ta kontakt med lege
Artikkelside

i det blå

Betydning og bruk

i det uvisse;
Se: blå
Eksempel
  • en fredsavtale synes å være helt i det blå;
  • prosjektet ble skjøvet ut i det blå
Artikkelside

blå

adjektiv

Opphav

norrønt blár ‘blå, mørk, svart’

Betydning og bruk

  1. som har en farge som skyfri himmel (og som ligger mellom grønt og fiolett i fargespekteret)
    Eksempel
    • blå jakke;
    • blå bil;
    • blå øyne;
    • blå himmel og blått hav;
    • slå seg gul og blå
  2. politisk konservativ;
    høyreorientert;
    til forskjell fra rød (2)
    Eksempel
    • en blå regjering;
    • være politisk blå

Faste uttrykk

  • bli blå for
    være sikker på ikke vil skje;
    ikke lykkes i
  • blå resept
    resept for visse legemidler og medisinsk utstyr som folketrygden dekker
  • blå tone
    tone eller melodi med melankolsk preg som blir laget ved å senke tersen (1 eller septimen, særlig i jazz og blues
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å være av adelig opprinnelse
    • ha blått blod i årene;
    • være av blått blod
  • brenne et blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenner et blått lys for de storstilte planene
  • i det blå
    i det uvisse
    • en fredsavtale synes å være helt i det blå;
    • prosjektet ble skjøvet ut i det blå
Artikkelside

Nynorskordboka 30 oppslagsord

uvisse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere uviss
Døme
  • uvissa plagar meg;
  • gå, stå, leve i uvissa dag etter dag;
  • halde ein i uvisse (om tilstanden);
  • gå på uvissa – på måfå
Artikkelside

uviss

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje viss (I), såleis:
  1. Døme
    • vere uviss på seg sjølv;
    • vere uviss på kva ein skal gjere;
    • bli ståande uviss framfor døra
  2. Døme
    • stoda, framtida er uviss;
    • det er (heilt) uvisst korleis det går;
    • alt er på det uvisse;
    • gå inn i det uvisse
Artikkelside

halde/spenne på pinebenken

Tyding og bruk

la vente i pinefull eller nervepirrande uvisse;
setje på tolmodsprøve;
Sjå: pinebenk
Artikkelside

nok 1

adverb

Opphav

av lågtysk noch; jamfør norrønt nógr ‘tilstrekkeleg’

Tyding og bruk

  1. som er tilstrekkeleg i mengd, omfang, grad eller liknande
    Døme
    • ha pengar nok til billetten;
    • dei har nok å ete;
    • no har vi arbeidd nok for i dag;
    • ho er sterk nok til å lyfte 50 kg;
    • berre det beste er godt nok;
    • det er meir enn nok av det slaget
  2. som har nådd grensa for det som er akseptabelt
    Døme
    • nei, no får det vere nok!
  3. brukt for å dempe ei utsegn eller for å uttrykkje uvisse;
    vel, truleg, venteleg;
    Døme
    • det går nok bra;
    • eg må nok gå no;
    • eg skal nok kome, det lovar eg;
    • ho er nok trøytt, stakkar
  4. brukt med føresett adjektiv for å uttrykkje ei vurdering av innhaldet i ei setning eller av ei nemnd hending eller person
    Døme
    • ho bur rett nok i Oslo, men har ein lang karriere i nordlandspolitikken;
    • det er paradoksalt nok den eldste i partiet som står for fornying;
    • tåpeleg nok hadde eg gløymt sekken heime

Faste uttrykk

  • få nok av
    få eller oppleve så mykje av noko at ein blir lei av det
    • eg har fått nok av slike folk
  • ikkje nok med
    brukt for å uttrykkje at det kjem noko i tillegg til det nemnde (som er minst like viktig, sjokkerande eller liknande)
    • ikkje nok med at han lyg, han stel også
  • nok er nok
    brukt for å uttrykkje at noko er i ferd med å gå for langt
  • nok om det
    det er sagt tilstrekkeleg om den saka
  • vere seg sjølv nok
    ikkje bry seg om nokon annan
Artikkelside

mistanke

substantiv hankjønn

Opphav

etter lågtysk misdunken ‘tvil, uvisse’; innverknad frå tysk Verdacht ‘mistanke’

Tyding og bruk

tru, aning, gjetting, intuisjon, særleg om noko gale eller straffbart
Døme
  • få mistanke om noko;
  • mistanken fall på henne;
  • ha mistanke til nokon;
  • politiet bygde berre på mistanke da dei arresterte han
Artikkelside

om 3

subjunksjon

Opphav

norrønt ef; truleg omlaging av svensk um

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer eit indirekte spørsmål eller uttrykkjer tvil eller uvisse
    Døme
    • dei spurde om eg ville kome;
    • han lurte på om det ikkje snart skulle slutte å snø;
    • eg veit ikkje om det er sant;
    • eg undrast om ho kjem
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer føresetnad eller vilkår;
    Døme
    • om det skulle hende, er det ille;
    • bli med om du kan;
    • om du ikkje kjem no, går vi utan deg
  3. innleier ei leddsetning som uttrykkjer vedgåing;
    Døme
    • dei kom på møtet jamvel om dei ikkje måtte;
    • om eg så må krype, skal eg på den konserten
  4. brukt i utrop som uttrykkjer forsikring, forbanning eller liknande
    Døme
    • om vi gler oss!
    • neimen om eg veit;
    • ikkje søren om eg gjer dette igjen!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
Artikkelside

kautel

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå latin , av cautus ‘trygg’

Tyding og bruk

i jus: tryggingstiltak mot uvisse, tvil eller tvistar;
juridisk atterhald
Artikkelside

ev

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ef, if; samanheng med eve (1 og eve (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå i evet om noko
  2. Døme
    • merke korkje ev eller tev
  3. Døme
    • det finst ikkje ev i det
Artikkelside

høne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǿna

Tyding og bruk

  1. hoe av arten tamhøns eller ulike andre arter av hønsefuglar
    Døme
    • ha høner;
    • kaklande høner;
    • hanen spankulerer midt i flokken av høner
  2. hann og hoe av fuglearter som ikkje høyrer til ordenen hønsefuglar
  3. i namn på insekt

Faste uttrykk

  • blind høne finn også korn
    ein person utan føresetnader kan også slumpe til å finne det rette
  • egget vil lære høna å verpe
    den urøynde vil ta den røynde i skule
  • gå den vegen høna sparkar
    gå dårleg, gå til atters
  • ha ei høne å plukke med nokon
    ha noko uoppgjort med nokon
  • kva kom først av høna og egget?
    retorisk spørsmål brukt for å uttrykkje uvisse om tilhøve mellom årsak og verknad
    • det blir som spørsmålet om høna og egget
Artikkelside

kva kom først av høna og egget?

Tyding og bruk

retorisk spørsmål brukt for å uttrykkje uvisse om tilhøve mellom årsak og verknad;
Sjå: høne
Døme
  • det blir som spørsmålet om høna og egget
Artikkelside
Side 1 av 3