Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
123 treff

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

ur 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt urð

Betydning og bruk

haug, skråning av større og mindre steiner (fra isbreer eller senere forvitring og ras)
Eksempel
  • steinur
Artikkelside

ur 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som latin og, gresk hora ‘tid, time’; beslektet med år

Betydning og bruk

apparat eller mekanisme som viser tiden
Artikkelside

ure

verb

Opphav

av ur (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • ure ned – dekke med stein;
  • ure opp – legge eller bygge opp med stein
Artikkelside

lommeur

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ur (2, klokke til å feste i kjede og ha i lomme
Artikkelside

presisjonsur

substantiv intetkjønn

Opphav

av presisjon

Betydning og bruk

ur (2 som viser nøyaktig tid
Artikkelside

urfolk

substantiv intetkjønn

Opphav

av ur-

Betydning og bruk

folkegruppe som er etterkommere av dem som bodde i et visst område før det ble kolonisert eller på annen måte politisk dominert av andre folkegrupper;
jamfør urbefolkning
Eksempel
  • samene er det eneste urfolket i Norge;
  • representanter for alle urfolkene i Brasil
Artikkelside

urbefolkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av ur-

Betydning og bruk

befolkning som består av ett eller flere urfolk i et område
Artikkelside

klokke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt klokka, fra lavtysk eller middelalderlatin; trolig opprinnelig keltisk lydord

Betydning og bruk

  1. dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med;
    stor bjelle
    Eksempel
    • støpe klokker;
    • det kimer i klokker;
    • ringe med klokkene
  2. instrument som måler og viser tid;
    Eksempel
    • kunne klokka;
    • kikke på klokka;
    • klokka tikker og går;
    • det hang en klokke på veggen
  3. Eksempel
    • hvor mye er klokka?
    • vi møtes klokka åtte;
    • klokka er ti;
    • klokka nærmer seg fire;
    • stille klokka;
    • passe klokka;
    • skru klokka tilbake
  4. apparat som gir lydsignal
    Eksempel
    • klokka ringer når det er mat
  5. kuppelformet beholder
  6. klokkeformet blomst

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
  • gå som en klokke
    fungere jevnt og sikkert
  • klokka tikker
    det haster
    • klokka tikker for etterforskningen
  • klokken er slagen
    det er over, forbi med noe
Artikkelside

kvartsur

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

elektronisk ur der svingningene i en kvartskrystall regulerer hvor fort uret går
Artikkelside

kronometer

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -meter

Betydning og bruk

særlig nøyaktig ur;
Artikkelside

Nynorskordboka 68 oppslagsord

ur 1, urd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt urð

Tyding og bruk

(skrått) lende dekt med (store) steinar (frå isbrear eller seinare forvitring og ras)
Døme
  • steinur;
  • hamne i ura
Artikkelside

ur 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt úr n ‘yr’

Tyding og bruk

  1. regnsky
  2. kald trekk;
Artikkelside

ur 3

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

lys flekk i skylaget nær sola (mellom anna brukt som grunnlag for å spå vêret)
Artikkelside

ur 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, same opphav som gresk og latin hora; samanheng med år (3

Tyding og bruk

apparat eller mekanisme som viser tid på døgnet, av skiftande prinsipp, form og bruk
Døme
  • uret i tårnet;
  • forretning for ur og optikk
Artikkelside

urde, ure

urda, ura

verb

Tyding og bruk

byggje eller dekkje med (større) steinar
Døme
  • urde opp ein mur;
  • urde ned kjøt
Artikkelside

lommeur

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ur (4, klokke til å feste i kjede og ha i lomma
Artikkelside

presisjonsur

substantiv inkjekjønn

Opphav

av presisjon

Tyding og bruk

ur (4 som viser nøyaktig tid
Artikkelside

opptrekk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør trekk (3

Tyding og bruk

  1. det å trekkje noko opp
    Døme
    • eit gammaldags ur med opptrekk
  2. i meteorologi: særmerkt skyformasjon før det blir nedbør
  3. Døme
    • løparen køyrde eit opptrekk for lagkameraten
  4. stad å dra opp båtar på land;
    jamfør slipp (2
    Døme
    • planere eit opptrekk for fiskebåtane
Artikkelside

urbefolkning

substantiv hokjønn

Opphav

av ur-

Tyding og bruk

befolkning som består av eitt eller fleire urfolk i eit område
Artikkelside

urfolk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ur-

Tyding og bruk

folkegruppe som er etterkomarar av dei som budde i eit visst område før det vart kolonisert eller på anna vis politisk dominert av andre folkegrupper;
jamfør urbefolkning
Døme
  • samane er det einaste urfolket i Noreg;
  • representantar for urfolka i USA
Artikkelside
Side 1 av 7