Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
19 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

unne

verb

Opphav

norrønt unna ‘elske, unne’

Betydning og bruk

  1. la få eller oppnå med glede
    Eksempel
    • framgangen var henne vel unt
  2. refleksivt:
    Eksempel
    • unne seg litt luksus
Artikkelside

misunne

verb

Betydning og bruk

ønske seg noe en annen har;
være bitter eller sjalu over at en annen har visse fordeler;
ikke unne
Eksempel
  • jeg misunner deg som har råd til å reise utenlands;
  • hun misunte dem den store hagen;
  • jeg misunner deg ikke den oppgaven
Artikkelside

luksus

substantiv hankjønn

Opphav

av latin luxus

Betydning og bruk

overdreven prakt;
overdrevent forbruk
Eksempel
  • unne seg litt luksus;
  • boblebadet er ren luksus;
  • de lever et liv i luksus
Artikkelside

hvile 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hvíla ‘seng’

Betydning og bruk

  1. det å hvile;
    ro, fred
    Eksempel
    • unne seg hvile;
    • finne hvile for sine tanker;
    • legge seg til hvile
  2. i botanikk: tilstand der frø eller knopper ikke spirer
    Eksempel
    • beskjære trærne mens de er i hvile

Faste uttrykk

  • den evige hvile
    døden
    • gå inn i den evige hvile
  • gå til hvile
    • gå for å hvile
      • vi gikk til hvile for kvelden
    • dø (1)
      • flere år har gått siden han gikk til hvile
  • stede til hvile
    gravlegge
Artikkelside

matro

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

fred til å spise
Eksempel
  • unne noen matro;
  • la henne få matro
Artikkelside

ekstravaganse

substantiv hankjønn

Uttale

ekstravaganˊse; ekstravaganˊgse

Opphav

av fransk extravaguer ‘tale vilt, vrøvle’

Betydning og bruk

det å være ekstravagant;
overdreven flotthet, overdådighet
Eksempel
  • grenseløs ekstravaganse;
  • en ekstravaganse han ikke kan unne seg
Artikkelside

bevilge seg

Betydning og bruk

unne seg;
Eksempel
  • hun har bevilget seg noen uker fri
Artikkelside

egentid, eigentid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tid en bruker for seg selv, for å drive med egne aktiviteter
Eksempel
  • unne seg litt egentid
Artikkelside

ynde 2

verb

Opphav

beslektet med ynde (1 og unne

Betydning og bruk

  1. like, være glad i
    Eksempel
    • hun ynder ikke selskapelighet
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • en yndet foredragsholder
  2. refleksivt: innynde, i forbindelsen
    Eksempel
    • ynde seg inn hos
Artikkelside

bevilge

verb

Uttale

bevilˊge

Opphav

av lavtysk bewill(ig)en ‘gå inn på ens vilje’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kommunestyret bevilget 10 000 kr til ungdomsarbeid
    • brukt som adjektiv
      • Stortinget har bevilgende myndighet

Faste uttrykk

  • bevilge seg
    unne seg
    • hun har bevilget seg noen uker fri
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

unne

unna

verb

Opphav

norrønt unna ‘elske’; samanheng med åst

Tyding og bruk

  1. gjerne sjå (nokon) få eller oppnå eller bli (noko);
    med glede la (nokon) få eller ha (noko)
    • dei unner henne sigeren;
    • eg unner han å slite litt;
    • dei unner seg ikkje skikkeleg mat – vil ikkje spandere på seg;
    • alle unner han vel;
    • dette er deg vel unnt
  2. som svar til nokon som takkar for maten:
    • vel unnt!
Artikkelside

misunne

misunna

verb

Tyding og bruk

ynskje seg noko ein annan har;
vere bitter eller sjalu over at ein annan har visse føremoner;
ikkje unne;
Døme
  • eg misunner deg som skal reise på ferie;
  • han misunnte dei hytta ved sjøen;
  • eg misunner deg ikkje det oppdraget
Artikkelside

luksus

substantiv hankjønn

Opphav

av latin luxus

Tyding og bruk

overdriven prakt;
overdrive forbruk
Døme
  • dei lever eit liv i luksus;
  • eg vil unne meg den luksusen no i ferien
Artikkelside

matro

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fred til å ete
Døme
  • unne nokon matro;
  • la henne få matro
Artikkelside

åst

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ást; samanheng med unne

Tyding og bruk

særleg i folkeviser: kjærleik
Artikkelside

ynde 2

ynda

verb

Opphav

jamfør bokmål, dansk ynde; truleg samanheng med unne eller omlaga av dette under påverknad av I ynde

Tyding og bruk

  1. like særs godt
    Døme
    • læraren yndar Arne framfor dei andre barna;
    • han yndar å snakke om seg sjølv
    • i perfektum partisipp:
      • ein ynda tilhaldsstad;
      • dei mest ynda diktarane våre
  2. refleksivt, i uttrykk:
    Døme
    • han forstod å ynde seg inn hos sjefen

Faste uttrykk

  • ynde seg inn hos
    prøve å bli likt av (nokon)
Artikkelside

time 2

tima

verb

Opphav

norrønt tíma, samanheng med I time

Tyding og bruk

  1. få seg til, gidde, idast
    Døme
    • ho timde ikkje gjere noko
    • unne (seg), ha råd til
      • han timde ikkje ete
  2. plage, gnage, tære, gå inn på
    Døme
    • kva er det som timer deg?
Artikkelside

forunne

forunna

verb

Opphav

av for- (2

Tyding og bruk

la bli til del
Døme
  • det er ikkje alle forunnt å kome dit
Artikkelside

favorisere

favorisera

verb

Opphav

frå fransk; av favoritt

Tyding og bruk

gje føremoner til;
vere ekstra velvillig mot;
unne framom andre
Døme
  • favorisere sine eigne
Artikkelside