Bokmålsordboka
egentid, eigentid
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en egentid | egentiden | egentider | egentidene |
| en eigentid | eigentiden | eigentider | eigentidene | |
| hunkjønn | ei/en egentid | egentida | egentider | egentidene |
| ei/en eigentid | eigentida | eigentider | eigentidene | |
Betydning og bruk
tid en bruker for seg selv, for å drive med egne aktiviteter
Eksempel
- unne seg litt egentid