Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 159 oppslagsord

tø 1, tøy 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som tøyr

Tyding og bruk

Døme
  • kyndelsmess tøy gjev rote høy
Artikkelside

tøy 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tygi ‘reiskap, utrusting’, frå lågtysk; same opphav som tysk Zeug

Tyding og bruk

  1. vove stoff til klede
    Døme
    • fint, grovt tøy;
    • kjøpe 2 m tøy til ny bukse
  2. kollektivt: klede (1, 3)
  3. Døme
    • det er godt tøy i han
  4. (dårleg) folkeferd;
  6. rørt eller sylta bær eller frukt
Artikkelside

tø 2, tøye 1

tøya

verb

Opphav

norrønt þeyja; samanheng med tå (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • snøen tøyar;
    • det tøyar fort i sola
    • i perfektum partisipp:
      • tøya veg
  2. bli meir livleg og omgjengeleg
    Døme
    • han tøya opp utetter i selskapet
Artikkelside

tøye 2

tøya

verb

Opphav

norrønt teygja; same opphav som tysk ziehen ‘trekkje’

Tyding og bruk

  1. gjere lengre eller vidare;
    • tøye (ut) strikken, genseren;
    • tøye armane i vêret;
    • tøye og dra i snora;
    • tøye godt ut etter treninga – strekkje musklane
  2. refleksivt:
    • genseren har tøygd seg (ut);
    • tøye seg for å nå taket;
    • tøye seg framover bordet;
    • hopparen tøygde seg til 102 m
  3. i meir biletleg og overført bruk:
    • skuggane, neset tøyer seg langt bortover;
    • ha eit ideal å tøye seg etter;
    • partane har tøygd seg langt for å få til semje;
    • tøye ut pausen;
    • tøye midlane så langt råd er – utnytte;
    • tøye evnene til det maksimale;
    • tøye lova, reglane, definisjonen vel langt;
    • tøye tolmodet sitt;
    • ho er ikkje lang å tøye – ho mistar tolmodet fort, er snarsint

Faste uttrykk

  • tøye på
    lange ut; skunde seg
  • tøye ut
    òg: lange ut
Artikkelside

briljantin, briljantine

substantiv hankjønn

Uttale

briljantiˊn; briljangtiˊn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. tettvove, glansfullt tøy
  2. parfymert olje for hår og skjegg
Artikkelside

broderi

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  2. brodert arbeid
    Døme
    • eit broderi med vakre mønster

Faste uttrykk

  • engelsk broderi
    kvit saum av broderte hol på kvitt tøy
    • ta opp att gamle teknikkar som hardangersaum og engelsk broderi
Artikkelside

organdi

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

stivt, gjennomsiktig tøy av bomull, rayon, silke eller liknande
Artikkelside

prikk 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘spiss, pigg’

Tyding og bruk

  1. punkt, lite merke, liten rund flekk
    Døme
    • grønt tøy med kvite prikkar i;
    • den svenske bokstaven ‘ö’ er ein ‘o’ med to prikkar over;
    • vi såg hytta som ein prikk langt borte
  2. form for straffepoeng for misferd i trafikken eller for brot på andre reglar
    Døme
    • få prikkar i førarkortet;
    • han fekk mange prikkar i rebusløpet;
    • få ein prikk for brot på skjenkjeløyvet

Faste uttrykk

  • prikken over i-en
    det som gjer noko fullkome;
    krona på verket
    • blomstrane i vasen sette prikken over i-en
  • på ein prikk
    nøyaktig, heilt og fullt
    • han liknar faren på ein prikk;
    • det stemmer på ein prikk
  • på prikken
    nøyaktig
    • dørene er på prikken like;
    • på prikken klokka åtte
  • til punkt og prikke
    heilt nøyaktig;
    til minste detalj
    • dei har følgt lova til punkt og prikke
Artikkelside

vend

substantiv hokjønn

Opphav

av vende (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bere alt utstyret i ei vend
  2. Døme
    • ei vend i krigen
  3. (melodi til ei) verselinje
    Døme
    • eg kan berre første venda
  4. Døme
    • få vend på noko
  5. skrålinje i vove tøy
  6. rettside på vove tøy
Artikkelside

pampusse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk og arabisk; frå persisk

Tyding og bruk

  1. tøffel av tøy, mjukt skinn eller liknande
  2. om eldre forhold: oversokk som vernar sko mot væte
Artikkelside
Side 1 av 16