Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 128 oppslagsord

tone 3

tona

verb

Tyding og bruk

  1. om musikkinstrument, røyst, person, fugl o a: gje frå seg tonar, musikk;
    lyde med tonar, musikk, song
    Døme
    • fiolinen tonar utover;
    • den djupe bassen hans tona ut i rommet
  2. om song, musikk: lyde (2, ljome, klinge (2
    Døme
    • songen tonar ut
  3. gje (ein viss) tone (2, 2)
    Døme
    • tone håret mørkare;
    • tone ned biletet
    • òg i overført tyding:

Faste uttrykk

  • tone ned
    dempe (optimismen)

tone 4, tòne 4

tona, tòna

verb

Opphav

av tone (1

Tyding og bruk

strekkje, tøye på tone (1;

tone 5

tona

verb

Opphav

nederlandsk toonen ‘syne’

Tyding og bruk

i uttrykk:
Døme
  • tone flagggje seg til kjenne; overf: syne kva ein står for

tone 1, tòne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þǫn; same opphav som tan (2

Tyding og bruk

tone 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni, tónn, gjennom latin; frå gresk tonos

Tyding og bruk

  1. lyd som er ein verknad av regelfaste svingingar hos ein lekam
    Døme
    • fløytetone;
    • kammertone;
    • dirigenten gav koret tonen;
    • ikkje kunne syngje ein tone
  2. samspel av lys, skugge og fargar som gjev eit visst særpreg;
    fargenyanse
    Døme
    • håret har ein raudleg tone
  3. (sær)preg, svip, særeigen klang;
    Døme
    • fiolinen hadde ein vakker tone;
    • framføringa hadde ein varm, personleg tone
    • måte å uttrykkje seg på
      • brevet har ein venleg tone
    • (rett) måte å te seg eller uttrykkje seg på;
      åtferd, skikk og bruk
      • takt og tone;
      • det er ikkje god tone
  4. heving eller senking av røysta, intonasjon (3) (som gjev uttrykk for stemning, innstilling og liknande)
    Døme
    • han sa det i ein fortruleg tone;
    • i ein spørjande tone;
    • ikkje ta den tonen!
    • dette var nye tonar frå deg;
    • rose nokon i høge tonar

framtoning 2

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør tone (5

Tyding og bruk

underleg skapning

dosere 1

dosera

verb

Opphav

av latin docere ‘undervise’

Tyding og bruk

  1. førelese (over), undervise (i);
    Døme
    • dosere ein ny teori
  2. hevde på ein sjølvsikker og overlegen måte, preike
    Døme
    • like å dosere
    • brukt som adjektiv
      • snakke i ein doserande tone

lov 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå dansk, av norrønt lǫg, fleirtal av lag, opphavleg ‘det som er fastsett’; jamfør leggje (6)

Tyding og bruk

  1. rettsregel som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Døme
    • bryte lova;
    • vedta ei lov;
    • i lovs form;
    • lov om målbruk i offentleg teneste;
    • heling er forbode etter lova
  2. brukt som etterledd i samansetningar: ord for ein type rettsregel
  3. samling av rettsreglar som gjeld i eit land eller på eit saksområde
    Døme
    • gjeldande norsk lov;
    • alle er like for lova;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelmål: (samling av) påbod frå Gud til menneska
    Døme
    • lova og profetane
  5. vedtekt(er) for eit lag eller ein samskipnad
  6. setning eller formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
    Døme
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov
  7. Døme
    • uskrivne lover for takt og tone
  8. brukt som adjektiv: lovleg, tillaten
    Døme
    • det er lov;
    • det er ikkje lov å gjere det og det

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom
  • lovas lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • dei vart innhenta av lovas lange arm

orgelpipe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

røyr i orgel som lagar ein tone når det går luft gjennom det;
jamfør pipe (1, 1)

portamento 2

substantiv

Opphav

av italiensk portare (la voce) ‘bere (røysta)'

Tyding og bruk

særleg i vokalmusikk: med glidande overgang frå éin tone til ein annan