Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

tildele

verb

Betydning og bruk

gi, la bli til del
Eksempel
  • tildele noen en krevende oppgave, en belønning, et slag i ansiktet

oppnevnelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å peke ut eller tildele et verv eller en oppgave
Eksempel
  • oppnevnelse av en komité

oppnevne

verb

Betydning og bruk

tildele eller peke ut noen til et verv, en oppgave eller lignende
Eksempel
  • psykologen var oppnevnt som sakkyndig for retten;
  • det oppnevnes et utvalg som skal undersøke saken
  • brukt som adjektiv:
    • den oppnevnte arbeidsgruppen leverte rapporten sin

utnevne

verb

Betydning og bruk

  1. ansette i embete
    Eksempel
    • utnevne til rektor
  2. Eksempel
    • utnevne en kommisjon
  3. tildele som hedersbevisning
    Eksempel
    • utnevne til ridder
  4. spøk. erklære (som)
    Eksempel
    • bli utnevnt til familiens sorte får

tilkjenne

verb

Betydning og bruk

oftest: tildele ved dom
Eksempel
  • NN tilkjennes foreldreretten, saksomkostninger

dekorere

verb

Uttale

dekoreˊre

Opphav

gjennom fransk, fra latin decorare; jamfør dekor

Betydning og bruk

  1. pryde, pynte;
    utsmykke
    Eksempel
    • dekorere et bord;
    • Chagall har dekorert taket i Paris-operaen
  2. tildele en orden;
    Eksempel
    • bli dekorert med St. Olavs-medaljen

bevilge

verb

Uttale

bevilˊge

Opphav

av lavtysk bewill(ig)en ‘gå inn på ens vilje’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kommunestyret bevilget 10 000 kr til ungdomsarbeid
    • brukt som adjektiv
      • Stortinget har bevilgende myndighet

Faste uttrykk

  • bevilge seg
    unne seg
    • hun har bevilget seg noen uker fri

attributt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin egentlig perfektum partisipp av attribuere ‘tildele’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: grunnegenskap
  2. symbolsk kjennemerke
    Eksempel
    • hammeren er Tors attributt
  3. konkret kjennemerke
    Eksempel
    • fysiske attributter
    • spøkefullt:
      • kvinnelige attributterbryster
  4. i språkvitenskap: adjektiv eller adjektivisk ledd som står direkte knyttet til et substantiv for å bestemme det nærmere innholdsmessig

attribuere

verb

Opphav

fra latin ‘tildele’

Betydning og bruk

angi som sannsynlig opphavsmann, tillegge, tilskrive
Eksempel
  • skjønnere attribuerer maleriet til van Gogh

anvise

verb

Opphav

av lavtysk anweisen ‘vise til, peke på’; jamfør an- (1

Betydning og bruk

  1. vise (2, 1), instruere, rettlede, peke på, peke ut
    Eksempel
    • ta medisin som anvist;
    • anvise en løsning
  2. Eksempel
    • få anvist plass;
    • hovmesteren anviser dem et bord
  3. oppfordre til, be om utbetaling (1)
    Eksempel
    • anvise en regning, et beløp
  4. vise treff på skyteskive (1)
    Eksempel
    • skytterne gikk til målskivene for å anvise

Nynorskordboka 6 oppslagsord

tildele

tildela

verb

Tyding og bruk

dele ut (til), gje, la få
Døme
  • bli tildelt eit diplom;
  • tildele nokon ei krevjande oppgåve

oppnemning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å peike ut eller tildele eit verv eller ei oppgåve;
    Døme
    • oppnemninga av ein komité
  2. Døme
    • oppnemning av alle slags rare uttrykk

attribuere

attribuera

verb

Opphav

frå latin ‘tildele’

Tyding og bruk

gje opp som sannsynleg opphavsmann
Døme
  • skjønarar attribuerer måleriet til van Gogh

dekorere

dekorera

verb

Uttale

dekoreˊre

Opphav

gjennom fransk, frå latin decorare; jamfør dekor

Tyding og bruk

  1. pryde, pynte;
    smykke ut
    Døme
    • få i oppdrag å dekorere den nye kantina
  2. tildele ein orden;
    Døme
    • bli dekorert med St. Olavs-medaljen

attributt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin eigenleg perfektum partisipp av attribuere ‘tildele’

Tyding og bruk

  1. (symbolsk) kjennemerke
    Døme
    • hamaren er attributtet til Tor;
    • ho hadde lett synlege attributtbryst
  2. i språkvitskap: ord eller ordgruppe som står (som underledd) til eit overordna substantiv, adjektiv, eller adverb (kjerne)

allokere

allokera

verb

Uttale

alokeˊre

Opphav

gjennom engelsk, frå seinlatin allocare; av latin ad ‘til’ og locus ‘stad’

Tyding og bruk

dele ut;