Bokmålsordboka
tilkjenne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilkjenne | tilkjenner | tilkjente | har tilkjent | tilkjenn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilkjent + substantiv | tilkjent + substantiv | den/det tilkjente + substantiv | tilkjente + substantiv | tilkjennende |
Betydning og bruk
oftest: tildele ved dom
Eksempel
- NN tilkjennes foreldreretten, saksomkostninger