Avansert søk

64 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

søker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som søker
    Eksempel
    • det var fem søkere til stillingen
  2. (del av) instrument som brukes til å søke med
    Eksempel
    • søkeren på et fotografiapparat, et radioapparat

søke

verb

Opphav

norrønt sǿkja

Betydning og bruk

  1. lete etter
    Eksempel
    • søker De noen her?
    • hjelpemannskaper har søkt i hele natt
    • prøve å finne, oppnå
      • søke lykken;
      • søke trøst hos en;
      • søke omgang med;
      • søke Gud
    • som adjektiv i presens partisipp: som prøver å finne fram til sannhet, forklaring
      • en søkende sjel
  2. sette kursen, begi seg
    Eksempel
    • båtene søkte havn;
    • laksen søker opp i elvene for å gyte
  3. skriftlig anmode om å få stilling, stipend eller lignende
    Eksempel
    • søke (på) en stilling;
    • søke om utsettelse;
    • etter noen år nordpå søkte han seg sørover;
    • firmaet søker etter snekkereprøver å skaffe seg (gjennom annonse, oppslag eller lignende)
  4. Eksempel
    • boka søker å gi en framstilling av livet i storbyslummen

prosjekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin; beslektet med projisere

Betydning og bruk

  1. utkast eller plan for en tidsavgrenset og sammensatt arbeidsoppgave
  2. (større) arbeid, foretak
    Eksempel
    • firma søker ingeniør til omfattende prosjekt

klient

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin cliens ‘avhengig person’

Betydning og bruk

  1. person som søker bistand hos advokat, lege, sosialarbeider eller lignende
  2. person som får hjelp fra det offentlige
  3. i IT: program eller datamaskin som via et nettverk får tilgang til data og tjenester på en server

primitivisme

substantiv hankjønn

Opphav

av primitiv

Betydning og bruk

retning innen kunst og filosofi som søker tilbake til det enkle, opprinnelige og urørte

merittere

verb

Betydning og bruk

gjøre seg fortjent, kvalifisere seg
Eksempel
  • yrkespraksis er meritterende når en søker ny stilling
  • brukt som adjektiv
    • meritterende seier

nettsurfer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som søker rundt fra sted til sted på internett (1) for eksempel etter informasjon eller underholdning

mystikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin (theologia) mystica; jamfør mystisk

Betydning og bruk

  1. religiøs og filosofisk retning som søker kontakt med det guddommelige og oversanselige ved indre konsentrasjon
  2. noe uforståelig og gåtefullt;
    hemmelighetsfull stemning
    Eksempel
    • saken er omgitt av mystikk

mellomvert

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i biologi: vertsdyr eller vertsplante som en parasitt (1) søker til før den finner den endelige verten

mekka

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet på byen Mekka, Muhammeds fødested og valfartssted for muslimer

Betydning og bruk

sted alle søker til;
sentrum, midtpunkt
Eksempel
  • byen er et kulturens mekka;
  • Wembley – fotballens mekka

Nynorskordboka 2 oppslagsord

søke 1, søkje 1

søka, søkja

verb

Opphav

norrønt sǿkja

Tyding og bruk

  1. prøve å få, finne;
    trå etter
    Døme
    • søke råd, trøyst hos nokon;
    • søke lykka;
    • søke Gud
    • leite etter
      • hjelpemannskap har søkt i heile natt
    • i presens partisipp:
      • ei søkjande sjel
  2. gå, gje seg i veg til;
    ta leia til
    Døme
    • laksen søker opp i elvane for å gyte;
    • søke kyrkje;
    • søke livd;
    • båtane søkte hamn i uvêret;
    • fisken søker mot straumen
    • vende seg til
      • søke dokter
  3. skriftleg oppmode om å få
    Døme
    • søke (på) ei stilling;
    • søke (om) stipend;
    • etter nokre år nordpå søkte ho seg sørover att;
    • firmaet søker etter øvde fagarbeidararaverterer etter;
    • søke om løyve, om utsetjing

søke 2, søkje 2

søka, søkja

verb

Opphav

eigenleg same opphav som søke (1

Tyding og bruk

gøy vedhaldande
Døme
  • hunden søker