Bokmålsordboka
mekka
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et mekka | mekkaet | mekkamekkaer | mekkaene |
Opphav
etter navnet på byen Mekka, Muhammeds fødested og valfartssted for muslimerBetydning og bruk
sted alle søker til;
sentrum, midtpunkt
Eksempel
- byen er et kulturens mekka;
- Wembley – fotballens mekka