Bokmålsordboka
søker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en søker | søkeren | søkere | søkerne |
Betydning og bruk
- person som søker arbeid, trygd eller lignende
Eksempel
- det var fem søkere til stillingen
- som etterledd i ord som
- arbeidssøker
- asylsøker
- (del av) instrument som brukes til å søke med
Eksempel
- søkeren på et fotografiapparat
- som etterledd i ord som
- metallsøker
- målsøker