Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

sveiser 1

substantiv hankjønn

Opphav

av sveise (1

Betydning og bruk

person som driver med metallsveising

sveiser 2

substantiv hankjønn

Opphav

egentlig sveitser fordi sveitsere ble kalt til Norge som lærere i fjøsstell i 1850-årene

Betydning og bruk

sveise 1

verb

Opphav

av sveipe og sveive

Betydning og bruk

  1. gå med svingende bevegelser;
    i presens partisipp:
    Eksempel
    • komme sveisende

sveise 2

verb

Opphav

fra tysk egentlig ‘få til å svette’

Betydning og bruk

  1. forbinde metallstykker ved smelting eller press ved høy temperatur
    Eksempel
    • jernplatene ble sveiset sammen
  2. forbinde vinyl, plast og lignende ved smelting
    Eksempel
    • sveise golvbelegg
  3. Eksempel
    • okkupasjonen sveiset folket sammen

sveis 1

substantiv hankjønn

Opphav

av sveise (1

Betydning og bruk

  1. sikkert, rutinert grep, lag
    Eksempel
    • ha en egen sveis på sakene;
    • sveis på noefå orden på, fart i
  2. om mann, gutt: måte å kjemme håret på
    Eksempel
    • nykjemt sveis;
    • bakoversveis

sveis 2

substantiv hankjønn

Opphav

av sveise (2

Betydning og bruk

sveiset skjøt
Eksempel
  • røret røk i sveisen

fjøsrøkter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som steller husdyr;
jamfør røkter

Nynorskordboka 8 oppslagsord

sveiser

substantiv hankjønn

Opphav

eigenleg sveitsar fordi sveitsarar kom til Noreg som lærarar i fjøsstell i 1850-åra

Tyding og bruk

sveise 1

sveisa

verb

Opphav

av sveipe og sveive

Tyding og bruk

  1. kaste, slengje eller slå med ein kraftig sving
    Døme
    • sveise til ein
  2. gå med svingande rørsler;
    i presens partisipp:
    Døme
    • kome sveisande

sveise 2

sveisa

verb

Opphav

frå tysk eigenleg ‘få til å sveitte’

Tyding og bruk

  1. få i stand binding mellom to metallstykke med å hamre, presse eller smelte dei saman ved høg temperatur
    Døme
    • sveise saman jernplater
    • binde saman plast, vinyl og liknande ved smelting
      • sveise golvbelegg
  2. Døme
    • okkupasjonen sveiste folk saman

fjøsrøktar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som steller husdyr;
jamfør røktar

vernebrille

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

særleg i fleirtal:
Døme
  • bruk vernebriller når du sveiser!

sveisar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som sveiser metall
Døme
  • verkstaden søkjer etter sveisarar og platearbeidarar

sveis 2

substantiv hankjønn

Opphav

av sveise (2

Tyding og bruk

skøyt som kjem i stand når ein sveiser
Døme
  • røyret rauk i sveisen

røktar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som røktar noko, til dømes dyr
Døme
  • fjøsrøktarfjøskar, sveiser