Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
17 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

substantiv

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som betegner substans’

Betydning og bruk

(ord i en) ordklasse som kan stå sammen med (bestemt og ubestemt) artikkel, og som ikke kan gradbøyes, navnord
Eksempel
  • ord som ‘Per’, ‘stein’, ‘gull’, ‘kjærlighet’, ‘skriking’ er substantiv
Artikkelside

hypotagme

substantiv intetkjønn

Uttale

hypotagˋme

Opphav

av gresk tagme ‘ordning, arrangement’

Betydning og bruk

forbindelse mellom to ledd der det ene leddet er underordnet det andre;
hypotaktisk forbindelse;
Eksempel
  • ‘den eldste datteren’ er et hypotagme fordi adjektivet ‘eldste’ er underordnet substantivet ‘datteren’
Artikkelside

kjønn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kyn, påvirket av latin sexus; i betydningen ‘grammatisk kjønn’ etter latin genus

Betydning og bruk

  1. sum av fysiologiske egenskaper hos individ som produserer samme slags kjønnsceller
    Eksempel
    • fastslå barnets kjønn
  2. gruppe av individer eller organismer som enten har hankjønns- eller hunkjønnsegenskaper
    Eksempel
    • personer av begge kjønn;
    • arbeide for likestilling mellom kjønnene
  3. Eksempel
    • vise fram kjønnet sitt
  4. i språkvitenskap: hver av de to eller tre klasser som substantiver, adjektiver og visse pronomener er delt inn i;
    Eksempel
    • grammatisk kjønn;
    • hvilket kjønn har dette substantivet?

Faste uttrykk

  • det sterke kjønn
    utdatert betegnelse for menn
  • det svake kjønn
    utdatert betegnelse for kvinner
  • et tredje kjønn
    et kjønn som ikke er mann eller kvinne
Artikkelside

kongruere

verb

Opphav

av latin ‘støte sammen’

Betydning og bruk

  1. om geometriske figurer: være helt like;
  2. stemme overens, samsvare;
    falle sammen;
    Eksempel
    • de to fortellingene kongruerte
  3. i grammatikk: vise kongruens (3)
    Eksempel
    • substantivet og adjektivet kongruerer
Artikkelside

selv 2, sjøl

determinativ

Opphav

norrønt sjalfr

Betydning og bruk

  1. står til et substantiv eller pronomen for å framheve at det nettopp er det som substantivet eller pronomenet betegner, det er snakk om:
    Eksempel
    • det sier seg selv – er innlysende, selvfølgelig;
    • bo for seg selv – alene;
    • gå til seg selv – til sitt eget hjem, rom, oppholdssted;
    • falle, komme, gå av seg selv – uten hjelp, som smurt;
    • gå i seg selv – se gå;
    • tvile på seg selv;
    • spørre seg selv;
    • være ærligheten selv – være tvers igjennom ærlig;
    • der kan du se selv;
    • selv stod de bare og så på;
    • han sa det selv
    • personlig, i egen person
      • han selv – husbonden, arbeidsherren;
      • han selv gjorde det;
      • kongen selv var til stede
    • attributivt i formen selve eller sjølve:
      • jeg tror det var selve fanden;
      • selve presten
    • den rette, virkelige
      • selve grunnfjellet stikker opp;
      • selve byen er ikke så stor;
      • selve garden er dårlig, men skogen er bra
    • også i formen selveste eller sjølveste:
      • selveste fylkesmannen hadde møtt opp
    • på egen hånd, uten hjelp
      • han vil gjøre alt selv;
      • bygge hus selv
  2. som adverb: til og med
    Eksempel
    • selv for deg blir dette for mye;
    • alle, selv barna, var med;
    • selv han ble redd
  3. i forbindelsen
    Eksempel
    • selv om – brukt til å innlede en innrømmelsessetning

Faste uttrykk

  • komme til seg selv
    komme til bevissthet, bli normal (igjen)
  • noe for seg selv
    ulik alle andre
  • selv annen, tredje
    to, tre medregnet en selv
  • være seg selv nok
    ikke bry seg om noen annen
  • være seg selv
    (være, bli) slik en normalt er
Artikkelside

adjektivere

verb

Uttale

adjektiveˊre

Betydning og bruk

gjøre til adjektiv
Eksempel
  • substantivet ‘salt’ er adjektivert i ‘salt mat’
Artikkelside

abstrakt 1

substantiv intetkjønn

Uttale

abstrakˊt

Opphav

substantivering av abstrakt (3

Betydning og bruk

  1. uhåndgripelig eller tenkt fenomen
    Eksempel
    • tenke i abstrakter
  2. i språkvitenskap: substantiv med abstrakt (3, 1) betydning
    Eksempel
    • substantivet ‘skjønnhet’ er et abstrakt
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

substantiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som står for substans’

Tyding og bruk

(ord frå ei) ordklasse som kan stå saman med (bunden eller ubunden) artikkel, og som ikkje kan gradbøyast;
Døme
  • ord som «hest», «stein», «kjærleik», «skriking» og «Kari» er substantiv
Artikkelside

hypotagme

substantiv inkjekjønn

Uttale

hypotagˋme

Opphav

av gresk tagma ‘ordning, oppstilling’

Tyding og bruk

sambinding mellom to ledd der det eine leddet er underordna det andre;
hypotaktisk samband;
Døme
  • ‘den eldste dottera’ er eit hypotagme fordi adjektivet ‘eldste’ er underordna substantivet ‘dottera’
Artikkelside

kjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kyn, påverka av latin sexus; i tydinga ‘grammatisk kjønn’ etter latin genus

Tyding og bruk

  1. sum av fysiologiske eigenskapar hos individ som produserer same slag kjønnsceller
    Døme
    • kva kjønn har barnet?
  2. gruppe av individ eller organismar som anten har hankjønns- eller hokjønnseigenskapar
    Døme
    • personar av begge kjønn;
    • arbeide for likestilling mellom kjønna
  3. Døme
    • vise fram kjønnet sitt
  4. i språkvitskap: kvar av to eller tre klasser som substantiva, adjektiva og ein del av pronomena er delte inn i;
    Døme
    • grammatisk kjønn;
    • kva kjønn har dette substantivet?

Faste uttrykk

  • det sterke kjønn
    utdatert nemning for menn
  • det svake kjønn
    utdatert nemning for kvinner
  • eit tredje kjønn
    eit kjønn som ikkje er mann eller kvinne
Artikkelside

kollektiv 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

kålˊektiv; kålektiˊv

Opphav

jamfør kollekt

Tyding og bruk

  1. gruppe menneske som har ein fellesskap, til dømes gjennom å eige noko saman eller arbeide mot eit felles mål
    Døme
    • eit kollektiv av musikarar
  2. gruppe menneske med felles hushaldning;
    Døme
    • leve i kollektiv
  4. i grammatikk: ord eller ordform som samlar eit mangfald til ei eining
    Døme
    • substantivet ‘folk’ er eit kollektiv
Artikkelside

samsvarsbøying, samsvarbøying

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bøying av adjektivisk(e) ord i kjønn og tal i samsvar med det substantivet det (dei) står til
Artikkelside

ettersett artikkel

Tyding og bruk

i grammatikk: bøyingsending som viser at substantivet er i bunden form;
Sjå: ettersett
Døme
  • ‘-en’ i ‘mannen’ er ein ettersett artikkel
Artikkelside

determinativ 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av determinativ (2

Tyding og bruk

i språkvitskap: ord som bestemmer kva substantivet refererer til;
Døme
  • ‘den’, ‘hundre’ og ‘min’ er døme på forskjellige typar determinativ
Artikkelside

-tor

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin eigenleg same opphav som -or, med -t- frå perfektum partisipp av det verbet som substantivet er avleidd av

Tyding og bruk

brukt i nemningar for handlande personar, apparat, instrument og liknande; til dømes i organisator, triumfator, akkumulator, separator og regulator
Artikkelside

abstrakt 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

abstrakˊt

Opphav

substantivering av abstrakt (3

Tyding og bruk

  1. uhandgripeleg eller tenkt fenomen
    Døme
    • tenkje i abstrakt
  2. i språkvitskap: substantiv med abstrakt (3, 1) tyding;
    Døme
    • substantivet ‘kjærleik’ er eit abstrakt
Artikkelside

adjektivere

adjektivera

verb

Uttale

adjektiveˊre

Tyding og bruk

gjere til adjektiv
Døme
  • substantivet ‘salt’ er adjektivert i ‘salt mat’
Artikkelside