Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
53 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

stol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stóll, egentlig ‘noe faststående’

Betydning og bruk

  1. møbel til å sitte på
    Eksempel
    • sette en stolen for døren – tvinge en til et valg;
    • falle mellom to stoler – passe verken til det ene eller det andre formål;
    • pinnestol, kurvstol, lenestol, liggestol, kubbestol
    • i sammensetninger: symbol på embete, verdighet, makt
      • kongestol, bispestol, domstol
  2. mest i sammensetninger: opphøyd plattform til å tale fra
    Eksempel
    • prekestol, talerstol, lærestol;
    • presten stod alt på stolen
  3. bærende ramme, stativ til noe
    Eksempel
    • vevstol, takstol
    • brett på strykeinstrument til å spenne strengene over

Faste uttrykk

  • stikke noe under stol
    skjule, fortie noe
Artikkelside

okkupere

verb

Opphav

fra latin ‘ta i besittelse’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være okkupert av en fremmed makt
  2. ta i besittelse;
    ta i bruk
    Eksempel
    • husløs ungdom okkuperer ubebodde leiegårder
  3. legge beslag på;
    Eksempel
    • han okkuperte den beste stolen i stua
Artikkelside

nyhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. hendelse som gjøres kjent for første gang;
    Eksempel
    • han ville fortelle henne den gode nyheten selv;
    • avisene bringer de triste nyhetene i dag
  2. noe som er nytt
    Eksempel
    • stolen er en nyhet i møbelbransjen

Faste uttrykk

  • falsk nyhet
    sak som blir presentert som en nyhet, men som ikke har grunnlag i faktiske forhold
    • de sprer falske nyheter på nettet
  • gårsdagens nyheter
    noe som ikke lenger er interessant eller viktig
  • ha nyhetens interesse
    være interessant fordi det er nytt
    • saken har fremdeles nyhetens interesse;
    • krigen har ikke lenger nyhetens interesse
Artikkelside

myk, mjuk

adjektiv

Opphav

norrønt mjúkr

Betydning og bruk

  1. som lett gir etter for trykk;
    motsatt hard (1)
    Eksempel
    • mykt smør;
    • mykt skinn;
    • jeg sover helst på en myk madrass
    • brukt som adverb:
      • sitte mykt i den nye stolen
  2. Eksempel
    • få en myk overgang til pensjonisttilværelsen
    • brukt som adverb:
      • bilen stoppet mykt
  3. ledig, smidig;
    motsatt stiv (1)
    Eksempel
    • en myk gren;
    • være myk i kroppen
  4. ettergivende, føyelig;
    ydmyk;
    veik
    Eksempel
    • gjøre seg myk;
    • få noen til å bli myk;
    • bli myk som voks
  5. som gjelder følelser og livskvalitet;
    som legger vekt på omsorg for og hensyn til andre
    Eksempel
    • myke verdier

Faste uttrykk

  • myk mann
    mann som (bevisst) går mot den tradisjonelle mannsrollen
  • myke trafikanter
    fotgjengere og syklister
  • mykt stål
    smijern
  • mykt vann
    kalkfattig vann;
    bløtt vann
Artikkelside

dør

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dyr(r) flertall

Betydning og bruk

  1. bevegelig plate til å åpne og stenge en inngang til et skap, et rom eller et hus
    Eksempel
    • ringe på døra;
    • stenge døra;
    • åpne døra til klesskapet;
    • lukk døra etter deg!
    • har du låst døra?
  2. åpning i en vegg for gjennomgang;
    Eksempel
    • gå inn gjennom døra;
    • stå i døra;
    • gå ut i døra

Faste uttrykk

  • feie for egen dør
    ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
    • hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg;
    • fei for din egen dør!
  • for lukkede dører
    uten adgang for publikum
    • møtet gikk for lukkede dører
  • for åpne dører
    med adgang for publikum
    • rettssaken gikk for åpne dører
  • gå fra dør til dør
    gå fra hus til hus
    • de gikk fra dør til dør og solgte lodd
  • gå stille i dørene
    fare varsomt fram;
    tie
    • her er det best å gå stille i dørene
  • holde døra åpen
    la en mulighet være åpen
    • de holder døra åpen for å gjenoppta samarbeidet senere
  • ikke gi ved dørene
    ikke la noen komme lett til noe
    • laget har ikke tenkt å gi ved dørene i den viktige kampen
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressen ble kastet på dør da møtet begynte
  • kroken på døra
    slutten på noe;
    det å måtte gi opp en virksomhet
    • avgiften betydde kroken på døra for bedriften;
    • svak økonomi satte kroken på døra
  • møte seg selv i døra
    si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
    • politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
  • renne ned dørene hos
    plage med stadige besøk
    • naboungene renner ned dørene hos oss
  • sette stolen for døra
    gi ultimatum
    • hun satte ham stolen for døra
  • slå inn åpne dører
    kjempe for noe det alt er enighet om
    • partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
  • stå for døra
    være nær forestående
    • nå står jula snart for døra
  • vise noen døra
    sende ut;
    jage vekk
    • sjefen viste ham døra etter å ha oppdaget underslaget
Artikkelside

fra 2, ifra

preposisjon

Opphav

norrønt frá, ífrá; samme opprinnelse som fram

Betydning og bruk

  1. brukt for å angi utgangspunkt ved sted eller rom;
    med utgangspunkt i
    Eksempel
    • reise fra Bergen;
    • komme fra jobb;
    • trafikken fra fjellet;
    • komme fra alle kanter;
    • fra lufta kunne vi se hele byen
    • brukt som adverb
      • sparke fra;
      • båten bare driver fra
  2. ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, størrelse, intervall
    Eksempel
    • fra Lindesnes til Nordkapp;
    • fra ende til annen;
    • fra topp til tå;
    • fra hånd til munn;
    • 50 m fra stranda;
    • aldersgrensen er fra 18 år og oppover
  3. ved utgangspunktet for tid
    Eksempel
    • fra gammelt av;
    • fra morgen til kveld;
    • fra da av reiste jeg heller alene;
    • fra mars til oktober;
    • fra først til sist;
    • fra evighet til evighet
  4. ved utvikling, endring
    Eksempel
    • vokse fra gutt til mann;
    • fra larve til sommerfugl;
    • avansere fra fenrik til løytnant
  5. med opphav, opprinnelse, årsak, grunnlag, kilde
    Eksempel
    • være fra Skien;
    • stamme fra apene;
    • snøen fra i fjor;
    • funn fra oldtiden;
    • en bok fra 1986;
    • hilse fra noen;
    • fritt oversatt fra tysk;
    • blø fra såret;
    • ordre fra høyeste hold
    • brukt som adverb
      • hvor har du det fra?
  6. ved fjerning, atskillelse eller avstand i forhold til
    Eksempel
    • du må ikke forsvinne fra meg;
    • hun reiste seg fra stolen;
    • flykte fra landet;
    • rømme fra hele situasjonen;
    • flytte fra byen;
    • være borte fra arbeid;
    • gå fra bordet;
    • ta fra hverandre en klokke;
    • leve sammen til de skilles eller dør fra hverandre;
    • si fra seg retten;
    • koble av fra maset;
    • bordet står fra veggen
    • brukt som adverb
      • fra totalsummen skal denne summen trekkes fra;
      • du må bare si fra

Faste uttrykk

  • falle fra
    • dø
    • forlate, svikte;
      slutte
  • fra eller til
    uten stor forskjell i den ene eller andre retningen
    • det spiller liten rolle fra eller til
  • fra seg
    ukontrollert, desperat, vill
    • sauene var fra seg av skrekk
  • fra tid til annen
    av og til
  • fra vettet
    uten evne til å tenke eller handle rasjonelt
    • er du helt fra vettet?
    • jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
  • fra … til …
    brukt for å vise spenn i tid, omfang eller lignende
    • utstillingen er åpen fra tirsdag til søndag
  • gå ut fra
    bygge på, regne med
  • til forskjell fra
    ulikt, i motsetning til
    • til forskjell fra broren sin lever han et regelmessig liv
  • til og fra
    fram og tilbake
  • til å komme fra
    brukt for å uttrykke at en ikke kan unngå noe
    • disse forskjellene er dessverre ikke til å komme fra;
    • det var ikke til å komme bort fra at utfallet ble verre enn ventet
  • vokse fra
    bli for stor for
    • slike barnslige leker hadde hun vokst fra
Artikkelside

hoppe 2

verb

Opphav

norrønt hoppa

Betydning og bruk

  1. ta sats og sprette opp i eller gjennom lufta;
    Eksempel
    • hoppe over gjerdet;
    • hoppe ned fra en stein;
    • hoppe på sjøen;
    • hoppe lengde;
    • hoppe tau;
    • ungene hoppet og danset;
    • han har hoppet over 200 m på ski
  2. forlate underlaget;
    Eksempel
    • hun slo i bordet så glass og kopper hoppet
  3. være urolig;
    Eksempel
    • hjertet hoppet i brystet;
    • lyden fikk meg til å hoppe i stolen

Faste uttrykk

  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det ubehagelige med en gang som litt etter hvert
  • hoppe av i svingen
    avbryte samleie før sædavgang
  • hoppe av
    • gå ut av en ideologisk eller religiøs gruppe
    • bli igjen i et annet land og søke politisk asyl
  • hoppe etter Wirkola
    (etter den norske skihopperen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følge etter en som er bedre;
    ikke lykkes helt
  • hoppe inn i
    steppe inn, overta (en rolle på kort varsel)
  • hoppe over
    gå forbi, utelate, glemme
    • du kan hoppe over dette spørsmålet og gå videre til neste
  • hoppe på
    slå raskt til (på et tilbud eller en sjanse)
    • vi hoppet på en sydentur
Artikkelside

male 2

verb

Opphav

norrønt mála; fra lavtysk malen

Betydning og bruk

  1. dekke med maling
    Eksempel
    • male huset;
    • male stolen hvit
  2. lage et maleri
    Eksempel
    • male landskapsbilder;
    • Tidemand har malt ‘Haugianerne’
  3. i overført betydning: framstille, uttrykke
    Eksempel
    • overraskelsen stod malt i ansiktet hennes;
    • han maler situasjonen temmelig svart

Faste uttrykk

  • male fanden på veggen
    gi uttrykk for pessimisme
  • male med bred pensel
    skildre i kraftige og tydelige ordelag
  • male seg inn i et hjørne
    selvforskyldt sette seg i en vanskelig situasjon
    • han har malt seg inn i et hjørne ved å utsette gavekjøpet til kona i siste liten
  • male seg
    sminke seg
  • male ut
    skildre på en levende og utførlig eller overdrevent måte
    • male ut alle tenkelige risikoer
Artikkelside

lys 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk lys; norrønt ljós

Betydning og bruk

  1. utstråling fra sola eller en kunstig lyskilde som gjør omgivelsene synlige;
    tilstand da det er opplyst og klart;
    Eksempel
    • lys og skygge;
    • være ute i lyset
  2. i fysikk: strøm av elektromagnetisk stråling som et menneskeøye kan registrere
    Eksempel
    • lyset går med en fart på 300 000 km i sekundet
  3. Eksempel
    • vi så lyset fra fyret;
    • sitte i lyset fra bålet
  4. Eksempel
    • levende lys
  5. formet masse av stearin, voks, talg eller lignende, med veke som brenner og gir lys (1, 1) når den tennes
    Eksempel
    • støpe lys;
    • sette lyset i staken
  6. elektrisk strøm som gir lys (1, 1) fra lyspære, lampe, lykt eller lignende
    Eksempel
    • legge inn lys;
    • slå av lyset;
    • skru på lyset;
    • tenne lyset
  7. i overført betydning: måte å se ting på;
    synsvinkel
    Eksempel
    • se saken i et nytt lys
  8. dyktig, evnerik person;
    jamfør skolelys

Faste uttrykk

  • brenne et blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenner et blått lys for de storstilte planene
  • brenne lyset i begge ender
    drive seg for hardt
  • føre bak lyset
    narre, lure, villede
  • grønt lys
    • trafikklys som varsler klar bane
    • klarsignal, tillatelse
      • få grønt lys til bygging av gasskraftverk
  • gå opp et lys for
    plutselig forstå sammenhengen
  • kaste lys over
    gjøre forståelig;
    opplyse (2)
    • funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
  • komme fram i lyset
    bli oppdaget eller avslørt
    • til slutt kom de uheldige forholdene fram i lyset
  • rett/rank som et lys
    svært rett
    • hun satt rett som et lys på stolen
  • rødt lys
    stoppsignal
    • få bot for å kjøre på rødt lys
  • se dagens lys
    • bli født
    • bli til virkelighet;
      bli skapt
      • kafeen så dagens lys på 70-tallet
  • se lyset
    få en plutselig innsikt eller overbevisning
  • sette/stille sitt lys under en skjeppe
    (etter Matt 5,15, gammel oversettelse) la være å vise hvor flink eller dyktig en er
  • sitte som et tent lys
    være svært lydhør
Artikkelside

lene 2

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • lene hodet mot en stein;
  • lene seg godt tilbake i stolen;
  • lene seg mot veggen;
  • len deg ikke ut vinduet
Artikkelside

Nynorskordboka 29 oppslagsord

stele 2

stela

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt stela

Tyding og bruk

  1. ta noko løynleg og uløyves som høyrer andre til;
    Døme
    • stele ein bil;
    • stele varer i butikken;
    • stele ein idé frå nokon;
    • stele som ein ramn
    • drive med tjuvskap
      • han både stal og laug
  2. binde, fare med, ta opp
    Døme
    • tillitsverva stel mykje tid;
    • dei store vindauga stel mykje varme om vinteren
  3. lure (seg til)
    Døme
    • stele eit kyss;
    • stele seg til å gjere noko
    • stiltre
      • stele seg ut bakvegen
    • i perfektum partisipp:
      • stolne augekast – løynlege
Artikkelside

stol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stóll; truleg samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. møbel til å sitje på
    Døme
    • barnestol;
    • kjøkenstol;
    • korgstol;
    • kubbestol;
    • lenestol;
    • liggjestol;
    • øyrestol;
    • setje seg på ein stol;
    • falle mellom to stolar – òg: høve korkje til det eine el. det andre;
    • setje ein stol for døra – òg: tvinge ein til å velje
  2. i samansetningar: symbol på embete, makt, vyrdnad
    Døme
    • bispestol;
    • domstol;
    • kongestol
  3. særleg i samansetningar: opphøgd stad, plattform til å tale frå
    Døme
    • lærestol;
    • preikestol;
    • talarstol;
    • presten stod alt på stolen
  4. berande ramme, stativ til noko
    Døme
    • takstol;
    • vevstol
    • brett på strykeinstrument til å spenne strengene over
      • stolen på ei fele

Faste uttrykk

  • stikke under stolen
    teie med (noko), løyne(noko)
Artikkelside

ramle

ramla

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. larme, bråke (med ein kraftig og hol, døyvd lyd)
    Døme
    • kjerra ramla på brusteinane
  2. Døme
    • ramle ned trappa;
    • ramle av stolen;
    • steinen ramla ut i vegbana;
    • sjøbua hadde ramla saman
  3. kome brått og uventa eller planlaust
    Døme
    • spørsmålet ramla ut av meg

Faste uttrykk

  • tomme tønner ramlar mest
    dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta
Artikkelside

rakle 3

rakla

verb

Opphav

samanheng med rakke (4 og rak (3; jamfør rakle (2

Tyding og bruk

vere laus og slarken i skøytar eller samanfellingar
Døme
  • stolen raklar
Artikkelside

attover

preposisjon

Tyding og bruk

  1. (bort)over mot baksida, bakre enden;
    Døme
    • gå attover dekket;
    • sjå (seg) attover skuldra;
    • støvskya stod attover vegen
    • om tildekking: over
      • breie (kleda) attover seg
  2. brukt som adverb: bakover
    Døme
    • falle attover;
    • ta eit steg attover;
    • halle seg attover i stolen;
    • sjå (seg) attover;
    • kjemme håret attover;
    • det har vore usemje om grensene langt attover i tida

Faste uttrykk

  • gå attover
    gå tilbake (i velstand, makt, evne og liknande);
    gå til atters
    • det går attover med henne
Artikkelside

oksehud

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hud av ungt storfe som blir brukt til lêr
Døme
  • stolen er trekt med oksehud
Artikkelside

okkupere

okkupera

verb

Opphav

frå latin ‘ta i eige’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tyskarane okkuperte Noreg
  2. ta i bruk;
    ta i eige
    Døme
    • ungdomar okkuperer det tomme huset
  3. sikre seg;
    ta opp
    Døme
    • han okkuperte den beste stolen i stova
Artikkelside

nyse

nysa

verb

Opphav

norrønt hnjósa

Tyding og bruk

støyte luft brått og uforvarande ut gjennom nasen med ein skarp lyd
Døme
  • hoste og nyse;
  • ho naus så kraftig at ho falt av stolen
Artikkelside

dør 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dyr(r) fleirtal

Tyding og bruk

  1. rørleg plate til å opne og stengje ein inngang til eit skap, eit rom eller eit hus
    Døme
    • ringje på døra;
    • opne døra;
    • late att døra til klesskapet;
    • kan du lukke døra etter deg?
    • hugs å låse døra når du går!
  2. opning i vegg for gjennomgang;
    Døme
    • gå ut gjennom døra;
    • stå i døra;
    • gå ut i døra

Faste uttrykk

  • feie for eiga dør
    ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
    • ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg;
    • fei for di eiga dør!
  • for lukka dører
    utan tilgjenge for publikum
    • møtet gjekk for lukka dører
  • for opne dører
    med tilgjenge for publikum
    • rettssaka gjekk for opne dører
  • gå frå dør til dør
    gå frå hus til hus
    • dei gjekk frå dør til dør og samla inn pengar
  • gå stilt i dørene
    fare varsamt fram;
    teie
    • her er det best å gå stilt i dørene
  • halde døra open
    la ei moglegheit vere open
    • dei held døra open for å ta opp att samarbeidet seinare
  • ikkje gje ved dørene
    ikkje la nokon kome lett til noko
    • laget har ikkje tenkt å gje ved dørene i den viktige kampen
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressa vart kasta på dør da møtet tok til
  • kroken på døra
    slutten på noko;
    det å avslutte ei verksemd
    • avgifta vart kroken på døra for verksemda;
    • setje kroken på døra av økonomiske årsaker
  • møte seg sjølv i døra
    seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
    • politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
  • renne ned dørene hos
    plage med stadige besøk
    • naboungane renner ned dørene hos oss
  • setje stolen for døra
    gje ultimatum
    • ho sette han stolen for døra
  • slå inn opne dører
    kjempe for noko det alt er semje om
    • partiet slår inn opne dører med dette framlegget
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • ho kledde raskt på seg og strauk på dør
  • stå for døra
    vere i kjømda
    • snart står påska for døra
  • vise nokon døra
    sende ut;
    jage vekk
    • sjefen viste han døra etter å ha oppdaga underslaget
Artikkelside

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Tyding og bruk

  1. på den staden (eit stykke unna);
    til skilnad frå her
    Døme
    • der ute;
    • dei der;
    • sjå der kjem dei!
    • set stolen der!
    • eg kjenner alle som var der;
    • dei driv på til dei ligg der;
    • dei fann huset, men det var ingen heime der
  2. på det punktet
    Døme
    • der fekk du!
    • saken må diskuterast, men vi er ikkje der no
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å peike ut nokon eller noko;
    jamfør derre
    Døme
    • han der er ikkje bra for deg;
    • ho der er jammen skarp;
    • det der er ikkje noko for meg
  4. brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
    Døme
    • der var ulv i skogen
  5. brukt til å vise til eit ledd i oversetninga
    Døme
    • huset der dei bur;
    • staden der dei sist såg han

Faste uttrykk

  • der og da
    på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
    • det hende der og da;
    • der og da bestemte vi oss for å bli med
  • her og der
    på spreidde stader
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
    • prosjekt meg her og prosjekt meg der
Artikkelside
Side 1 av 3