Avansert søk

54 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

sti 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stía femininum

Betydning og bruk

bare i sammensetninger: innhegning
Eksempel
  • gjøsti, svinesti

sti 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stígr; beslektet med stige (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • det gikk en tydelig sti over fjellet;
  • skogsti, krøttersti

Faste uttrykk

  • holde sin sti ren
    (etter Sal 119,9) opptre uangripelig

sti 3

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig beslektet med stige (2 egentlig ‘hevelse’

Betydning og bruk

kvise på øyelokksranden

merke 2

verb

Opphav

norrønt merkja

Betydning og bruk

  1. sette merke (1
    Eksempel
    • merke av på lista hvem som er til stede;
    • løypa er merket med røde bånd;
    • merke opp en sti;
    • merke sauer;
    • billett merket Haster
  2. sette spor etter seg;
    Eksempel
    • være merket av sykdommen
  3. brennemerke, stemple (som uhederlig)
    Eksempel
    • en merket mann
  4. bli var, kjenne, erfare
    Eksempel
    • merket du ansiktsuttrykket hennes?
    • mye har hendt siden sist, det vil du få merke;
    • jeg merket at han hadde drukket;
    • merke en uvanlig lukt

Faste uttrykk

  • ikke la seg merke med
    ikke vise reaksjon
  • merke av
    gjøre synlig eller tydelig ved hjelp av merke;
    markere, peke ut, vise
  • merke seg ut
    skille seg ut, utmerke seg
    • merke seg positivt ut;
    • hun merker seg ut fra de andre
  • merke seg
    legge seg på minne
    • merk deg mine ord!
    • merke seg de nye instruksene
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt

krøttersti

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sti som er opptråkket av krøtter (1)
  2. dårlig vei

gangbar

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. brukbar, gyldig, akseptabel
    Eksempel
    • gangbar mynt;
    • gangbar valuta;
    • et gangbart uttrykk;
    • en gangbar løsning;
    • vurdere hva som er politisk gangbart
  2. som en kan gå på
    Eksempel
    • en gangbar sti

nærområde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. område som ligger i nærheten av der en bor
    Eksempel
    • kjenne hver sti og vei i nærområdet
  2. større område som grenser opp til en annen region eller et annet land

løype 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av løype (4

Betydning og bruk

  1. vei eller sti med tydelige skispor
    Eksempel
    • godt preparerte løyper;
    • en merket løype;
    • rope ‘løype’ for å komme forbi i skisporet
  2. merket vei for terrengløp
    Eksempel
    • en krevende løype
  3. bratt sted der en renner tømmer nedover
  4. i overført betydning: forløp, prosess, utvikling
    Eksempel
    • de ligger godt an i løypa til å vinne valget

natursti

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sti som går gjennom et naturområde
  2. tilrettelagt løype i område med naturfenomener som er verdt å se

kløvsti

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sti som er farbar med kløvdyr

Nynorskordboka 26 oppslagsord

sti 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stía f

Tyding og bruk

berre i samansetningar: inngjerding
Døme
  • svinesti

sti 2, stig 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stígr; samanheng med stige (2

Tyding og bruk

  1. smal (gang)veg;
    • gangsti;
    • krøtersti;
    • sykkelsti;
    • det går ein sti over fjellet
  2. etter Sal 119,9:

Faste uttrykk

  • halde stien sin rein
    te seg ulasteleg, vere lytelaus

sti 3

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å stie;

stie

stia

verb

Opphav

norrønt stía ‘setje i sti (I)'

Tyding og bruk

gjere det faste dagsarbeidet i fjøset;
gje dyra fôr

oppmerkt

adjektiv

Tyding og bruk

som er merkt, til dømes for at ein skal kunne finne ei retning eller sjå eit område
Døme
  • ein oppmerkt sti;
  • oppmerkte parkeringsplassar

krøtersti, krøterstig, krøttersti, krøtterstig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sti opptrakka av krøter (1)
  2. dårleg veg

løype 1

substantiv hokjønn

Opphav

av løype (4

Tyding og bruk

  1. veg eller sti med tydelege skispor
    Døme
    • gå opp løype;
    • preparerte løyper;
    • rope ‘løype’ for å be om fri bane i skisporet
  2. oppmerkt veg for terrengløp
    Døme
    • ei krevjande løype
  3. bratt stad der ein renner tømmer nedover
  4. i overført tyding: forløp, prosess, utvikling
    Døme
    • desse prosjekta ligg først i løypa

natursti, naturstig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sti som går gjennom eit naturområde
  2. tilrettelagd løype i område med naturfenomen som er verd å sjå

kløvsti, kløvstig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sti som er farande med kløvdyr

kleiv

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kleif; samanheng med klive

Tyding og bruk

bratt bakke, bergrygg med veg eller sti over