Nynorskordboka
stie
stia
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stiaå stie | stiar | stia | har stia | sti!stia!stie! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stia + substantiv | stia + substantiv | den/det stia + substantiv | stia + substantiv | stiande |
Opphav
norrønt stía ‘setje i sti (I)'Tyding og bruk
gjere det faste dagsarbeidet i fjøset;
gje dyra fôr