Nynorskordboka
kleiv
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei kleiv | kleiva | kleivar | kleivane |
| kleiver | kleivene | ||
Opphav
norrønt kleif; samanheng med kliveTyding og bruk
bratt bakke, bergrygg med veg eller sti over