Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
19 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
sortere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
,
av
latin
sors
;
se
sort
(
1
I)
Betydning og bruk
inndele, ordne etter sort
Eksempel
sortere
post, frukt
Faste uttrykk
sortere under
høre inn under
Artikkelside
sort
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
samme ord som
svart
(
2
II)
Betydning og bruk
svart
(
2
II
, 1)
Faste uttrykk
sort får
medlem av større gruppe som gjør valg som bringer skam over gruppen
han var familiens sorte får som aldri slo seg til ro
;
nå stemples hun som et sort får
Artikkelside
kokevask
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
vask
Betydning og bruk
det å
kokevaske
Eksempel
ulltøy tåler ikke kokevask
tøy som er eller blir
kokevasket
Eksempel
sortere ut kokevasken
Artikkelside
innkommende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som kommer inn
Eksempel
innkommende samtaler
;
sortere innkommende og utgående post
;
det innkommende flyet ble omdirigert
Artikkelside
sortere under
Betydning og bruk
høre inn under
;
Se:
sortere
Artikkelside
harpe
3
III
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
rense, sortere med
harpe
(
2
II)
Eksempel
harpe
grus
terpe
Eksempel
harpe
på noe
Artikkelside
underordne
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
sortere under
;
føye etter
;
gjøre avhengig av
Eksempel
underordne
egne ønsker (under) det felles beste
refleksivt
:
Eksempel
underordne
seg autoritetene
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
Faste uttrykk
underordnende konjunksjon
subjunksjon, bindeord som innleder en underordnet setning (før: en av en særskilt gruppe konjunksjoner)
Artikkelside
sortiment
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
også -manˊg
Opphav
fra
italiensk
sortire
;
se
sortere
Betydning og bruk
vareutvalg
;
jamfør
assortiment
Artikkelside
sortering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å sortere
kvalitet
Eksempel
trepaneler av første
sortering
Artikkelside
skille
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skilja
,
egentlig
‘kløyve’
Betydning og bruk
fjerne fra hverandre
Eksempel
skille
barken fra veden
;
skille
to som slåss
sortere, plukke ut
skille
gutter og jenter
;
skille
klinten fra hveten
–
se
klinte
;
skille
fårene fra bukkene
–
se
bukk
(
1
I)
;
skille
seg godt fra noe
–
komme godt fra
;
så skiltes våre veier
–
også: vi havnet på hver vår kant, så ikke mer til hverandre
gå fra hverandre, ta avskjed
Eksempel
skille
lag
;
skilles
som gode venner
;
skilles
at
separere
være skilt fra kona si
;
de vil
skilles
;
NN er skilt
sprekke, oppløse seg
Eksempel
sausen, fløten
skiller
seg
danne grense, dele
Eksempel
høye fjell
skiller
Østlandet og Vestlandet
danne forskjell, motsetning
det er mye som
skiller
dem
;
det skilte bare tre sekunder mellom første- og andremann
vedkomme, rake,
skjelle
(
2
II)
Eksempel
hva
skiller
det deg?
skjelne, holde fra hverandre
Eksempel
hun kunne ikke
skille
dem (ut) fra hverandre
Faste uttrykk
skille seg av med
bli kvitt
skille seg ut
være ulik andre
Artikkelside
Nynorskordboka
9
oppslagsord
sortere
sortera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
;
av
sort
Tyding og bruk
ordne i sortar
;
skilje
(
2
II)
Døme
sortere frukt, post
i
uttrykk
Faste uttrykk
sortere under
høyre inn under
Artikkelside
kokevask
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
vask
Tyding og bruk
det å
kokevaske
Døme
stille vaskemaskinen på kokevask
tøy som er eller blir
kokevaska
Døme
sortere ut kokevasken
Artikkelside
sortere under
Tyding og bruk
høyre inn under
;
Sjå:
sortere
Artikkelside
underordne
underordna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
plassere, sortere under
;
føye etter
;
gjere avhengig av
underordne eigne ynske (under) det felles beste
refleksivt
:
underordne seg autoritetane
–
jamfør
underordna
Artikkelside
sorteringsanlegg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
anlegg til å sortere noko i, med
Artikkelside
sortering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å sortere
kvalitet
Døme
skurlast av første sortering
Artikkelside
skilje
2
II
skilja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
skilja
,
eigenleg
‘kløyve’
Tyding og bruk
fjerne, føre frå kvarandre
Døme
skilje borken frå veden
;
skilje to som slåst
plukke ut, sortere
skilje gutar og jenter
gå frå kvarandre, ta avskil
Døme
skilje lag
separere
skilje seg frå kona si
refl, løyse seg opp, sprekke
Døme
fløyten skil seg
dele, lage grense
Døme
høge fjell skil dei to dalane
gjere ulik
det er mykje som skil dei
;
det skilde berre tre sekund mellom første- og andremann
–
skilnaden var berre tre sekund
gjelde
(
1
I)
,
vedkome
Døme
kva skil det deg?
halde frå kvarandre
;
skile
(
2
II
, 1)
Døme
ho kunne ikkje skilje dei frå kvarandre
Faste uttrykk
skilje seg ut
vere ulik andre
Artikkelside
respektive
adverb
Tyding og bruk
i same rekkjefølgje, kvar i sin tur, på den eine sida – på den andre sida, høvesvis
Døme
staten og kommunen betaler respektive 20 og 80 prosent
;
to skift arbeider respektive natt og dag
–
etter tur
som
konjunksjon
: eller (òg)
Døme
terminalen skal samle, respektive sortere godssendingane
;
personar som bur hos foreldra, respektive barna
–
eller hos
Artikkelside
ble
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bleðja
;
av
blad
Tyding og bruk
bla i ei bok eller liknande
Døme
vi bler i fotoalbumet
velje, leite ut
;
sortere
Døme
ble ut det beste
Artikkelside