Bokmålsordboka
harpe 2
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en harpe | harpen | harper | harpene |
| hunkjønn | ei/en harpe | harpa | ||
Opphav
trolig samme opprinnelse som harpe (1Betydning og bruk
redskap med parallelle strenger til rensing og sortering av jord, grus og lignende