Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

snu 2

verb

Opphav

norrønt snúa

Betydning og bruk

  1. transitivt: vende (2, 1), dreie
    Eksempel
    • snu på hodet;
    • snu ryggen til enogså: avvise;
    • snu opp ned på noe;
    • snu seg i senga
  2. intransitivt: vende
    Eksempel
    • vi måtte snu på grunn av uvær

Faste uttrykk

  • snu om
    også: forandre framgangsmåte

omsnudd

adjektiv

Opphav

av foreldet omsnu

Betydning og bruk

  1. som er snudd opp ned
    Eksempel
    • et omsnudd kar
  2. helt forandret;
    omskapt
    Eksempel
    • verden er fullstendig omsnudd

Nynorskordboka 8 oppslagsord

snu 2

verb

Opphav

norrønt snúa

Tyding og bruk

  1. transitivt: flytte, vende (3, 1)
    Døme
    • snu båten opp mot vinden;
    • snu ryggen tilòg: avvise;
    • snu høyet
    • dra rundt
      • snu slipesteinen
    • rengje (2
      • snu trøya;
      • vere god å snu orda sineordleggje seg godt
    • refleksivt:
      • snu seg i senga;
      • snu opp ned på noko;
      • snu på hovudet
  2. intransitivt: fare attende (same vegen som ein kom);
    Døme
    • snu heim att;
    • dei måtte snu for vêret;
    • snu og vende på alle tingsaumfare, vere kritisk
    • peike i ei viss lei
      • den sida som snur ut
    • dreie
      • vinden snudde

Faste uttrykk

  • snu om
    òg: endre framgangsmåte

snudde

snudda

verb

Opphav

samanheng med snut

Tyding og bruk

  1. røre lett eller lausleg ved noko;
  2. kome nær utan å røre ved
    Døme
    • ho snuddar borti 20 årer nesten 20 år

omsnudd

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er snudd opp ned
    Døme
    • eit omsnudd spann
  2. heilt endra;
    omskapt
    Døme
    • tilhøva er heilt omsnudde berre på nokre år

vrangsnudd, rangsnudd

adjektiv

Opphav

av vrang

Tyding og bruk

  1. snudd på feil side;
    med vrangsida ut (fram, opp);
    endevend
    Døme
    • ein vrangsnudd stokk
    • i overført tyding:
      • verda er vrangsnuddi ulage;
      • den vrangsnudde ættavillfarne
  2. Døme
    • vrangsnudd hadde han vore all sin dag
  3. forvrengd, unormal
    Døme
    • vrangsnudde meiningar, ord
  4. Døme
    • i denne bygda er eg vrangsnudd

snu seg i grava

Tyding og bruk

om avliden person: vere misnøgd og protestere;
Sjå: grav
Døme
  • Edvard Grieg hadde snudd seg i grava dersom han hadde høyrt dette

grav 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grǫf; samanheng med grave (2

Tyding og bruk

  1. stad der ein død person er gravlagd
    Døme
    • følgje nokon til grava;
    • senke kista i grava;
    • bli lagd i grava;
    • pynte grava;
    • faren ligg i grava;
    • finne graver frå vikingtida;
    • ho tok med seg løyndomen i grava
  2. utgrave hol til å fange dyr i

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • frå vogga til grava
    heile livet
  • få ei våt grav
    drukne
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • gå i grava
    døy
  • sende i grava
    valde at nokon døyr
  • snu seg i grava
    om avliden person: vere misnøgd og protestere
    • Edvard Grieg hadde snudd seg i grava dersom han hadde høyrt dette
  • stille som i grava
    svært stille
  • stå med eitt bein i grava
    vere døden nær
  • stå på kanten av grava
    vere like ved å døy
  • taus som grava
    heilt taus

åtsnudd

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av snu (2 og åt (2

Tyding og bruk

som er snudd eller vend åt eller mot noko;

bakvend

adjektiv

Tyding og bruk

motsett det som er vanleg eller naturleg;
rang(snudd);
Døme
  • den bakvende visa;
  • ei bakvend ordning
  • brukt som adverb:
    • gjere noko bakvendt;
    • snakke bakvendt